Skulle ønske at saksbehandleren i UNE hadde vært i mine sko i dag. Da kunne hun ha blitt vekket av en treårig som sier at den ene siden av sengen er mamma sin og den andre siden av sengen er pappa sin. Så kunne hun ha hørt han ønske høyt at pappa må bli med på butikken og kjøpe bursdagsgave når han blir 4 år i april. Hun skulle ha kjent på klumpen i halsen når han spør om pappa sitter i bilen når hun henter i barnehagen. Følt den lille hånden foran sin munn når han prøver å stoppe ordene når hun sier at pappa er i Afrika. Hørt han si at pappa og grandaddy skal også få kakao når de kommer snart. Kjenne på frustrasjonen når han hyler av sinne når onkel drar hjem fordi han er redd for å miste flere han er glad i. Ikke vite sine arme råd når han prøver å ødelegge favorittboken sin fordi han er så sint og fortvilet. Og ikke vite hva hun skal si når spørsmålet om hvordan pappa skal få med seg bilen sin på flyet fra Afrika når han kommer. Holde tårene tilbake når han spør om pappa kan hente i barnehagen i morgen...... kjenne på at dette er hverdagen..... en helt vanlig mandag!
Illustrasjonsfoto
Tårene triller og jeg får mest lyst til å skrike høyt over all denne urettferdigheten barna våre må igjennom.
SvarSlettEn stakkars 4 åring kan ikke klare å forstå dette. De forstår ikke savnet, sinnet og den enorme tristheten som fyller dem. De forstår ikke hvorfor pappa ikke får være der...
Nok en gang er jeg veldig veldig gla for at gutten vår bare var 10 måneder da pappa måtte reise. Han forstår det ikke ennå. For han er pappa bare en mann på et bilde eller han som snakker på Skype. En han blir veldig gla for å se og høre stemmen til, men som han antakelig ikke husker har bodd her sammen med oss... Men hva med pappa'n som sitter med et knust hjerte i Irak og går glipp av de første årene i hans eget barns liv...?
det er så vondt n+r unger skal lide slik. skjønner meg ikke på udi og nemdas huer når det gjelder slike saker. er på en side at mine barn ikke kjenner til min sak med min mann enda selvom de er 2 og fire år. men en dag vil de stille spørsmål om mannen min blir kastet ut. hva sier man til de da? hva sier man til et barn som spør hvor pappa eller mamma er? hvorfor de ikke er sammens med oss?
SvarSlett