Barn skal ikke straffes for det som foreldene har gjort!

Det står også i Barnekonvensjonen! Barn skal ikke straffes når far/mor har brutt utlendingsloven. De skal ikke nektes å vokse opp med både far og mor for at en av foreldrene har jobbet svart eller oppholdt seg ulovlig i landet.

Med de rigide regler og instrukser Udi/Une styrer skuta etter blir foreldre utvist for misforståelser som de ikke er skyld i selv engang i flere tilfeller, men må likevel vente 11 måneder på klagen, for å få frem misforståelsen som førte til utvisning.

Imens gråter barna av sorg og savn. De første årene som alle fagpersoner sier er de viktigste når det gjelder tilknytning, tilbringer de i et opprørt hav av venting. De har dårlig økonomi og liten mulighet til å gjøre det andre venner gjør på fritiden og i ferier. Noe så banalt som å måtte kjøpe et par nye sko for de gamle er ødelagt, blir en katastrofe når økonomien er veltet av staten!

Barna lever i konstant uvisse for når den andre forelderen skal kunne komme hjem igjen. For når utvisningen er over er du ikke garantert å få innvilget gjenforening. Dersom du har måttet ty til sosialen for å få mat på bordet er ikke Udi nådige, og du nektes gjenforening. Dersom du flytter til hjemlandet til partneren, f.eks i Afrika, så vil du nektes gjenforening når du vender nesa hjemover igjen, på grunn av for lav inntekt. Ergo, inntektsgrensen som ble innført forhindrer barn å leve med familien sin. Den nekter ektefeller/samboere å få leve livet med den de har forelsket seg i.

Jeg har alltid trodd at jeg bodde i et demokratisk land og at barna våre var heldige som ble født her. Nå vet jeg bedre. Jeg vet at ikke alle barn i Norge har samme rettigheter. De har samme plikter, men ikke samme rettigheter. Det gjelder for foreldrene deres også.

De som har en utvist partner er enslig forsørger i praksis. Nav kan enkelt undersøke det. Likevel nekter Nav å erkjenne dem som enslige forsørgere, fordi de har en forventning om å gjenoppta forholdet om kanskje 6 år. Skatteetaten på sin side erkjenner dem som det de faktisk er, enslige forsørgere. Det er enkelt å sjekke, de har kun en inntekt! Udi på sin side nekter ofte å godkjenne ekteskapet. De er altså både gift og skilt på en gang ifølge staten.

Jeg forventer at noen politikere gjør noe snart. Det går ikke lenger an å ha skylappene på, dere vet hva som skjer nå. Gjør noe med situasjonen. Enslige forsørgere skal ha krav på stønader som enslig forsørger. Ikke utifra sivil status om du er gift/samboer, men utifra inntekt og hvem som faktisk forsørger barna.

Lysbakken, DU er den som skal kjempe for barna i Norge, og DU kan og har en plikt å hjelpe disse barna. Dersom ingen politikere gjør noe for de familier som er rammet av utvisning, som fører til fattigdom blant barn, så er det ikke annet enn OFFENTLIG OMSORGSSVIKT!


Skrevet av Greta Moland
(som svar til dette innlegget)

Illustrasjonsfoto