onsdag 5. januar 2011

Et helt år...

I dag er det akkurat ett år siden mannen min måtte reise fra oss. Ett år siden han kysset og klemte sønnen sin sist. Ett år siden jeg sist gang fikk holde rundt mannen jeg elsker. Ett helt år siden de vakre øynene hans skinte mot meg av kjærlighet, men også av en ubeskrivelig stor sorg. Han måtte reise fra familien sin. Han måtte reise fra oss...

Det gjør så forbanna vondt at vi ikke får være sammen fordi UDI har bestemt det. At noen mennesker på et kontor i Oslo skal bestemme over kjærligheten vår. Over livet vårt! At de sitter der med papirene og bare bryr seg om saksbehandlingsnummeret vårt, og ikke om oss mennesker som sitter bak.

Vi var lykkelige sammen vi tre, selv om vi levde med trusselen fra UDI/UNE hengende over oss. Vi var lykkelige sammen fordi vi hadde håpet og troen på at vi skulle få leve sammen for resten av livet. Sånn skulle det ikke bli...

Jagland advarer mot tvangsutsending av irakere
"Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland sier i en pressemelding at tvangsutsending til Irak vil bryte med menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.

– På bakgrunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet har domstolen klart og tydelig bedt Sverige, Nederland og Storbritannia om ikke å fortsette med tvangsreturen av irakere, sier Jagland. Ifølge generalsekretæren må alle de 47 medlemslandene i Europarådet føye seg etter domstolens avgjørelse." TV2

Og i ett av disse områdene de advarer mot sitter mannen min. Jeg er redd hver dag for at noe skal hende han. Hva om en bombe går av der han er? Hvem sitter da med ansvaret?

Vi er mange UDI-splittede familier i Norge. Det er mange barn som vokser opp uten pappa'n eller mamma'n sin fordi UDI mener innvandringspolitiske hensyn er viktigere enn at disse barna får vokse opp i en lykkelig kjernefamilie. Noen av familiene har jeg skrevet om her på bloggen og mange mange flere sitter der ute i Norges land med en familie som mangler et viktig medlem på grunn av UDI.

Jeg håper og ønsker og drømmer om at vi sammen klarer å gjøre noe med dette....

~Siv~

1 kommentar:

  1. You are a very brave girl! I appreciate your initiative very much. I hope more and more people start seeing how important it is to take family and kids into consideration when deciding other person's destiny.
    I wish you all the best!

    SvarSlett

Setter stor pris på om du legger igjen en kommentar!
Ufine kommentarer vil bli slettet.