torsdag 31. mars 2011

Vår siste mulighet

Til UDI

Kristiansand 31.03.2011

Tilleggsinformasjon vedr.avslag på oppholdstillatelse-borger av Irak-Karim, Kawa-f.xx.xx.xxx-duf xxxx xxxxxx xx

I det siste avslaget av 23.03.2011 oversendt fra UDI til UNE med kopi sendt til advokat xxxx, mottatt 28.03.2011, bes det om at evt. ny informasjon i saken blir oversendt med en gang. Kawa Karim mottok kopi av brevet 31.03.2011, og vil derfor kunne sende inn ny informasjon først på denne dags dato.

Via advokat har det hele tiden vært enkle ord, saklig og på en helt standard måte. Dette vil jo ikke gi noe klart bilde av personer og situasjoner, så vi ber på våre knær om å få lov å komme til et personlig fremmøte!

Jeg, som er hans samboer, vil forsøke med dette brevet å gi et bilde av situasjonen…. I all fortvilelse må jeg bare vite at vi har prøvd alt….selv om dette kanskje ikke blir på en uortodoks måte.


Vi klarer ikke å forstå at vedtaket om at hjemsending kan være det rette. Vi kjenner situasjonen, livet, saken og hverandre. Kawa har ikke tilknytning til Kurdistan i det hele tatt. Han har vært i Kristiansand, i Norge hele sitt voksne liv, altså siden 1999. Som samboere lever vi nå i en surrealistisk situasjon. Vi ønsker bare å få leve sammen stille og rolig her i Norge. Vi ønsker å gifte oss, men har til nå ikke fått lov. Kawa og jeg har begge faste fulltidsjobber og er ingen til byrde. Vi er lovlydige borgere og har så ufattelig mange venner og familie rundt oss som gråter sammen med oss. Min datter på 19 år og Kawa har et far/datter forhold som er helt unikt. Min øvrige familie er også Kawa’s familie. Vi har masse felles venner. Vi har hver for oss venner og arbeidskolleger. Kawa har så utrolig mange her!

Vi har forsøkt å nå fram via media, organisasjoner m.m over lang tid. Fortvilet har vi ikke visst hva vi skulle gjøre i forhold til frivillig retur/kjempe for å bli. Livredde for en utvisning i mens vi leter etter utveier. Rådene har haglet rundt oss. I november 2010 ble vi rådet fra flere advokathold til at Kawa frivillig skulle returnere, for så å kunne søke familiegjenforenig med meg senere. Kawa solgte leiligheten sin, alle møblene sine, og flyttet sammen meg. Alt ble klargjort til å reise. Så ble jeg gravid. Jeg er snart 42 år gammel, og har ikke vært gravid på 19 år. Det ble et sjokk! Vi klarte ikke å gjennomføre planen om hjemreise. Det ble for tøft. Var dette et ”tegn” til at vi holdt på å velge feil? Vi mistet babyen etter 2 måneder. Hva var så meningen med det? Jeg ble gravid igjen. Også denne gangen mistet vi. Igjen: Hvorfor? Nå føltes det som om bunnen var nådd…. Så kom dette nye avslaget. Hjelp…vi holder på å tørne! Vi har jobbet, slitt, grått og hatt et sant helvete! Alt handler til syvende og sist om saken!

Vi ønsker bare å få leve sammen! Ingen mennesker bør få oppleve en slik situasjon! Det er en påkjenning som er helt ubeskrivelig! Vi er jo også begge to midt i livet, og tiden for å ennå kunne stifte familie og gifte oss, er nå…eller kanskje allerede litt sent for foreldrerollen. Men vi to vil bli verdens lykkeligste om vi får leve sammen! Vi ønsker bare et liv som andre par. Vær så snill å ta oss på alvor! Møt oss! Gi oss en sjanse! Vi er som dere skjønner villige til å blottlegge hele våre liv, ydmyke oss, hva som helst! Fordi vi bare har et liv, ber vi om at det ikke tas fra oss nå……

En promilledom fra 2004 står i bunnen for dette helvete vi gjennomgår…kan det være riktig? Kawa er verdens snilleste flotteste mann som alltid stiller opp for alle. Han har aldri gjort noen feil hverken før eller etter den promilledommen.

I siste avslag skrives det : UDI har sett han til at klageren ikke lengre er gift. Videre kan vi også bekrefte at klageren i forbindelse med søknad om arbeidstillatelse etter MUF-forskriften § 2 i juli 2005 innleverte en dødsattest. UDI opprettholder alikevel vurderingen av at søkeren har en kvalifisert tilknytning til sitt hjemland.
Dette har blitt oppfattet feil fra UDI hele veien. I forrige avslag var det at Kawa skulle være gift i hjemlandet en viktig faktor for tilknytning til hjemlandet, og dermed grunn for hjemreise. Dette ble tilbakevist fra Kawas advokat, med henvisning til tidligere dokument som viser at han er ugift. Kawa har aldri vært gift, og da blir det også feil å skrive at han ikke lengre er gift. Dette var en misforståelse som ble ordnet opp i allerede etter første intervju da han kom til landet. Kawa fikk arabisk tolk, og kan svært lite arabisk. Derfor ble det i første omgang notert at han var gift isteden for forlovet. Senere døde også hans forlovede, og dødsattest ble hentet inn i tillegg da ”gift” dukket opp i senere dokumenter. De riktige papirer som som kan bekrefte hva jeg sier her, ligger hos UDI.

Husk også at en rettsdom ført an av Kawas forrige advokat bare førte til vodt verre. Kawas nåværende advokat stiller seg uforstående til den advokatens avgjørelse i og med at Kawa kunne på det tidspunktet bare ha søkt på lik linje de andre MUF’erne. Kawa fikk den gang beskjed om at det var eneste utvei pga hans promilledom. Kawa sier selv i dag at de to største feilene han har gjort i sitt liv, var 1. å kjøre med promille 2. gå til rettsak. Dette viser seg jo at stemmer. Vi ble i sommer 2010 klar over at Kawa var fratatt tittelen som MUF, fra en journalist som undersøkte fakta i forbindelse med en avisartikkel om Kawas sak.

Kawa er en ressurs i Norges samfunn. Han har aldri mottatt sykepenger eller noen form for trygdeytelser. Han har innbetalt skatt i alle år, og klart seg helt på egen hånd. Han har jobbet som kokk på samme resturant i 10 år. Han er en dyktig kokk, og arbeidsgiveren er veldig redd for å miste han. Han har eid egen leilighet i flere år, og betalt sine regninger til punkt og prikke.
Kawa fikk aldri noen soningsstraff etter promilledommen, og betalte boten av egen lomme. Han betalte også selv for advokat og rettssak.


Bente

Foto: Privat

3 kommentarer:

  1. Ta godt vare på dere selv nå. Nyt tiden sammen hvis noe
    plutselig skjer brått. Jeg føler jeg og mannen min kastet bort
    mye kvalitetstid før han reiste og det angrer jeg så bittert på.

    Masse masse lykke til.Håper virkelig dere kommer igjennom og at de
    hører på dere. De kan da ikke være så sta og vanskelige og firkanta og hjertesløse.
    Kawa har vært her i 11 år..... Sterk tilknytning til landet... Jeg
    forstår meg virkelig ikke på disse saksbehandlerne.

    Klem til dere ♥

    SvarSlett
  2. Tusen takk Siv!!! Vi skal ta rådet ditt, og bruke tiden til hverandre så godt vi kan ;)

    Bente

    SvarSlett
  3. Så flott et par dere er! Jeg har lest historien din, og jeg rystes nok en gang. 11 år i Norge. Så skal en promilledom være avgjørende? UDI bruker det de kan for å gi avslag har jeg inntrykk av. Ingen menneskelige hensyn blir tatt. Jeg føler med dere, det må være en fortvilet situasjon. Vet dere eventuelt hvor lenge han blir utvist hvis de opprettholder avslaget? Varme tanker til dere.

    SvarSlett

Setter stor pris på om du legger igjen en kommentar!
Ufine kommentarer vil bli slettet.