torsdag 24. mars 2011

Referat fra debatten "Utvisning - En nødvendighet?"

Vi var flere som deltok på Juss-buss sin spennende debatt onsdag 23. mars kl. 18.00 - 20.00 i Frokostkjelleren. Her kommer referatene.



Referat skrevet av Jon-Øivind Storaker

ARILD HUMLEN
Leder av advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.
Mener utvisning kan være riktig, men utvisningsinstituttet må ha en humanitær forankring i internasjonale forpliktelser, eksempelvis FNs barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Utvisningens lengde må stå i forhold til lovbruddets alvorlighetsgrad. I dag benyttes utvisning altfor strengt og i en proteksjonistisk praksis.
Foreslår alternative reaksjonsformer, for eksempel rettighetsutsettelser. Dette kan være utsettelse av rett til å bosette seg, utsettelse av rett til statsborgerskap. Bøtestraff er også mulig, mange har arbeid og penger.
Nåværende utlendingslov ble laget i en periode med stort innvandringspress på Norge. Utvisning er en penal reaksjon (straffereaksjon), da menneskerettighetskonvensjonen at det skal være proporsjonalitet.
En høyesterettsavgjørelse fastslo at det skal være extraordinary circumstances for å omstøte et utvisningsvedtak. Svært merkelig og beklagelig avgjørelse. Humlens vurdering er at et barn uten belastende sykdommer eller skader derfor aldri vil kunne forvente støtte i rettsapparatet mot at en forelder utvises.
Mæland-utvalget vil beholde UNE.
Innenfor den delen av norsk jus som har med utlendingsloven å gjøre har ”alt gått galt”.

CECILIE SCHJATVET
Høyesterett omstøter nesten aldri utvisningsvedtak. Det må være en usedvanlig stor belastning for barnet hvis forelder utsendes før Høyesterett omstøter. Dermed: Barnets beste tilsidesettes, hvilket er brudd med barnekonvensjonen.
Dessuten: I mange saker blir ikke konsekvensene for barnet utredet. I noen tilfeller kan dette skyldes foreldrenes avgjørelser, de kan ha satt foten ned for slik utredning. Dette er uansett ikke tilfredsstillende for barnet.
Barneombudet har nå opprettet en ekspertgruppe bestående av barn. De skal uttale seg om hvordan utvisning av foreldre er for barnet.
Hvis Lønseth sier at regjeringen vil følge barnekonvensjonen, da bør de ratifisere tilleggsprotokollen!

PÅL LØNSETH
Utsendelse er ikke utvisning.
Norge trenger Utvisningsinstituttet for brudd på Utlendingsloven og Straffeloven.
For liberale utvisningsregler vil få alvorlig innvandringsregulerende konsekvenser. Disse konsekvensene blir undervurdert av mange.
Replikk til Humlen: Alt har ikke gått galt!
Regjeringen ser på mulighet for nyanser og alternative reaksjonsformer (jfr. Humlens forslag).
Det er gjort liberalisering. 2009: Ulovlig opphold med arbeid sidestilt med ulovlig opphold uten arbeid dersom oppholdet er under to år.
Maks utvisningstid to år hvis barn er involvert.
Ulovlig opphold under to år skal ikke føre til utvisning dersom oppholdet har vært med barn.
Men også innskjerping: Hvis utreiseplikt ikke overholdes etter avslag vil dette resultere i utvisning med innreiseforbud. Ordning innført av almenpreventive hensyn. (EUs utreisedirektiv.) Publisert 24. desember 2010, uheldig dato.
Påstand om at regjeringspolitikere ikke vil gå inn i enkeltsaker er bare delvis riktig:
De ønsker å se på enkeltsaker for å vurdere konsekvenser av regelverket, men de ønsker ikke å påvirke enkeltsaker.

HEIKKI HOLMÅS
Utvisning kan være greit overfor brudd på straffeloven, ikke utlendingsloven.
Det er altfor strengt å bruke utvisning mot personer som har jobbet og betalt skatt. Og slike reaksjoner rammer barn i altfor sterk grad.
Høyesterett anser ikke utvisning for å være straff. Beklagelig. Norge bør se nærmere på Sveriges utmåling av straff og utvisning. Der ser de på den totale straffen (bot/fengsel + utvisning)
Regjeringen bør ikke kunne instruere UNE. SV vil erstatte UNE med en ankedomstol.
Mæland-utvalget går inn for full nemnd der saken står om søkernes troverdighet.

MICHAEL TETZSCHNER
SV er altfor tannløse i regjering, Kristin Halvorsen og Knut Storberget er altfor enige, bl.a. ble EUs returdirektiv gjennomført uten store diskusjoner.
Asylinstituttet må ikke svekkes ved å opprette en ”bakdør”, det er riktig å ha et utvisningsinstitutt.
Altfor restriktiv praksis ved anvendelse av utlendingslovens §38. Det legges ensidig vekt på negative forhold, positive forhold burde også telle (for eksempel Maria Amelies utdannelse).
Det er umenneskelig å forlange at en ungdom skal melde seg på sin 18-årsdag og frivillig la seg utsende. Slike brudd på utlendingsloven er urimelig å møte med utvisning.
Viser til dekan Hans Petter Graver (Institutt for privatrett, UiO): Norsk regelverk er bra, praksis er feil. Høyre mener at regjeringen må ha mulighet for å instruere UNE. Tidligere mente partiet at bare UDI skulle kunne instrueres.


FRA SALEN:
”KAMPEN MOT UDI”, Siv Lilleberg Amin
Øvre grense på to års utvisning i barnefamilier er ikke reell. Deretter kommer søknad med 14 mnd behandlingstid.

NATALIA GRIGORIAN
Regjering og menneskerettighetsgrupper bør snakke med personer som har vært utvist og høre hvordan de har hatt det, hvilke praktiske eller emosjonelle vanskeligheter de har hatt. Diskusjonen er gjerne uten reell innsikt i problemene.

PERSON
Hvorfor skal en uten statsborgerskap straffes med utvisning for mindre forhold, mens en norsk statsborger aldri blir utvist, tross alvorlige forbrytelser?


Referat skrevet av Siv

En kort innledning av to Juss-buss medarbeidere, og presentasjon av panelet før debatten var i gang.

Arild Humlen:
Anvendes utvisning korrekt? I tråd med humanitær forankring?
Utvisningen som foregår i dag skaper mange absurde og oppsiktsvekkende saker. Utvisning har store konsekvenser for familier.
Utvisning er et reaksjonsmiddel hvis du har brudd på utlendingsloven eller straffeloven. Men er det noe sammenheng i reaksjon i forhold til hva du har brutt? I dag bruker utlendingsmyndighetene utvisning, tyngste skyts, store kanoner for små overtredelser.
Utvisning er til for å stoppe folk fra å gjøre overtredelser. Samfunnet må beskytte seg, men ikke til enhver pris.
I dagens system drives terskelovertredelser – den aller verste er Barnekonvensjonen som ikke blir tatt hensyn til i utvisningssaker. Alle barn skal ha sine rettigheter tatt vare på.
Forslag til annen reaksjon enn utvisning: hvis du bryter utlendingsloven utsettes rettighetene dine. Kanskje det tar lenger tid før du får bosettingstillatelse eller statsborgerskap. Eventuell bøter eller fengsel. Det bør i alle fall finnes en balanse mellom overtredelse og reaksjon.

Cecilie Schjatvet:
Mye oppmerksomhet rundt familier med barn. Utvisning er et inngrep i familielivet. Barnets beste blir ikke ivaretatt. Bare ivaretatt hvis et barn er veldig sykt eller en forelder ikke kan ta vare på eget barn.
For dårlig utredet om hvordan barn har det når en forelder er utvist. Vi skal sikre at barnet blir hørt. Barneombudet har nå laget ekspertgrupper med barn med utvist forelder for å finne ut hvordan dette påvirker dem.
Barn bør også bli utredet nærmere i rettssaker.
Hvordan skal vi sikre kontakten mellom forelder og barn i utvisningstiden?
Hensyn i dagens saksbehandling ved brudd på utlendingsloven er som en vekt med to skåler: barnekonvensjonen som en fjær i den ene skåla og tunge innvandringspolitiske hensyn i den andre skålen.


Pål Lønseth:
En streng utvisningspolitikk er noe vi må ha. Årsak: samfunnet trenger slike regler for å beskytte seg. Dette skal virke allmennpreventivt, en oppfordring til å respektere norsk lov.
Det har også innvandringsregulerende virkning. Uten strenge utvisningsregler vil mange komme til landet fordi her er det enkelt å få bli.
Men Lønseth mener det er behov for nyanseringer i bruk av loven.
Oppmykning av loven sommeren 2010 etter Navrud-saken. Ved ulovlig opphold sammen med familien eller jobbet uten arbeidstillatelse i under to år skal ikke føre til utvisning hvis du har barn i Norge.
Det kom også en ny regel 1. mars: Du skal ikke bli utvist fra Norge i mer enn 2 år, hvis du har barn her.
I Barnekonvensjonen er det ikke noe forbud mot utvisning. Utvisning bryter hverken EMK eller Barnekonvensjonen, mener han.
Vi må se på nyanser i bruk av lovene. Ikke legge oss inn i enkeltsaker. Alle skal ha lik behandling og det må finnes en rettferdighet i systemet. Vi skal ikke se på hvor mange medlemmer personen har på en Facebook-gruppe eller hvor mange fakkeltog som arrangeres.

Heikki Holmås:
Overtredelse av utlendingsloven straffes beinhardt med skarpeste skyts, utvisning.
Utvisning er en alvorlig inngripen i menneskers liv. I familiers liv. Sterk tilknytning til riket graderes etter om du har statsborgerskap, bosettingstillatelse, oppholdstillatelse.
Reaksjon ved jobb uten arbeidstillatelse, selv om du betaler skatt. Overkant reaksjon. Brukte eksempel med Zarife-saken, uten å nevne navn. Vi har bare dette virkemiddelet. Vi trenger flere reaksjoner enn utvisning.
For et barn å være atskilt fra en forelder er ikke bra. Bør endre loven ved brudd på utlendingsloven.
Vil se på andre reaksjonsmetoder enn utvisning. Ta større hensyn til barna. Viktig å gjøre gode endringer når vi først gjør endringer. Forskriftene må endres.
La oss påvirke. Ja! I møte med virkeligheten ser vi at regelverket ikke fungerer, var svaret til Lønseths kommentar om Facebook og fakkeltog.
SV ønsker å legge ned UNE og opprette en særdomstol for å sikre rettssikkerheten.

Michael Tetzschner:
Vi er et lite land og har rett til å regulere innvandring. Vil ikke ha en bakdør inn i asylpolitikken. Vi må ha returregler, men også utvisningsregler. Ikke enig om at utvisning er straff. Tilhenger av utvisningsinstituttet for å beskytte nasjonen. Men vi “Trenger ikke å bruke meisler for å få bort litt tannstein”. Vi trenger ingen tunge virkemidler på småsaker. Det er moralsk hvis det er forholdsmessig.
Han støttet Maria Amelie saken grunnet tilknytning og sterke menneskelige hensyn.
Byråkratiet er noe ensidig. Lar innvandringsregulerende hensyn gå foran i en hver sak. Regelverket vi har må praktiseres med bedre forstand. Vi trenger ikke å gå inn i hver enkeltsak, men må kunne bryte inn der vi ser at systemet ikke fungerer.


En i panelet sa også dette: I fem år har politikerne sagt at det må strammes inn i asylpolitikken. Humanitærparagrafen har sluttet å bli brukt. Det er der innstrammingen blir gjort.

Anders Heger:
Han hadde den vanskelige jobben som ordstyrer slik at vi ble ferdig til tiden. Han måtte mange ganger stoppe paneldeltakerne midt i all ivrigheten.

Folk i salen fikk også stille spørsmål til panelet:

En fra Juss-buss spurte om hvorfor en uten statsborgerskap kan utvises for små overtredelser, mens en nordmann aldri vil bli kastet ut av landet selv ved store kriminelle handlinger som voldtekt og drap.

Kjersti Holden fra Foreningen for fangers pårørende holdt et godt innlegg rundt dette med Barnekonvensjonen og hvordan dette påvirker familier. (hodet mitt var veldig opptatt med eget innlegg da, men hvis noen kan sende meg en oppdatering er det fint…)

Jeg, Siv Lilleberg Amin, reiste meg også opp på vegne av denne bloggen, Kampen mot UDI. Jeg tok opp dette med at vi er mange som sitter i denne situasjonen med splittede familier eller lever under utvisningstrusselen. Vi er ikke en enkeltsak. Snakket om den nye loven som kom i fjor sommer og spurte på om den hadde hjulpet mange eller om den bare virket for Navrud. Jeg tok derfor opp Zarife-saken som er en lignende sak, men hvor moren i familien har fått utreisedato, selv før saken hennes er oppe i høyesterett. Små brudd på utlendingsloven som ødelegger familier og hvor Barnekonvensjonen blir neglisjert til tross for at konvensjonen er en del av de norske lovene. Jeg kommenterte også om den svada UDI/UNE bruker for å rettferdiggjøre at de ikke tar hensyn til Barnekonvensjonen i avslagene sine.
Jeg tok også opp den nye loven hvor en forelder ikke kan utvises i mer enn to år. Jeg la til 14 måneders saksbehandlingstid og sa at over tre år er lenge i et barns liv og at kontakt over tlf og brev er vanskelig for små barn. Jeg tror jeg sa mer men det er helt ute av hodet. Det var en intens debatt og hodet ble veldig slitent.

Natalia Grigorian savnet å høre historien til de som faktisk var utvist. Hvordan det er å være utvist og hvordan det er å komme tilbake til Norge igjen etter utvisningsperioden. Hvordan de føler seg, og hvor vanskelig det er å bli en del av samfunnet igjen. Disse menneskene blir glemt når dette temaet er oppe til debatt.

~Siv~

2 kommentarer:

  1. Gro Mette Mikkelsen24. mars 2011 kl. 23:59

    Det var et flott referat Siv !! Du har fått med deg de viktigste tingene :)

    SvarSlett
  2. Har fått utvisning sammen med kone og 4års gutten min etter fødselen.
    Saken er hos høyesteretten.
    Har ikke jobbet siden da.
    ikke noe engangstønad eller kontantstøtte.
    Har så mye gjeld til kreditkortene og privat.
    Noen ganger tenker å henrette meg selv.
    Men Troen stopper meg...............
    vet ikke hva skal jeg .............

    SvarSlett

Setter stor pris på om du legger igjen en kommentar!
Ufine kommentarer vil bli slettet.