Meddies historie

Meg og min man befinner oss i en kinkig situasjon idag og en kamp mot UDI.

Vi har nå vært gift i 9 år (kjent hverandre i 11 år). Min mann er Tyrkisk og jeg er Amerikansk.(jeg har bodd i norge 35 år).

Min mann kom hit fra Danmark og har hatt en vanskelig start i Europa. Han var gift som 16 åring og Foreldrene flyttet til Danmark etter han var 18. Dermed hadde han ikke mulighet til å følge med på flyttelasset. Han gjorde som sååå mange andre i den tiden og giftet seg pro-forma for å kunne holde familien i livet.

I den tiden det var ikke så alvorlig - ingen snakket om konsekvensene. Men dette var ingen løsning for han og han ble skilt.Han skilte seg med sin tyrkiske kone omsider også da de hadde veldig anstrengt forhold i den tiden. Han har 3 barn sammen med henne i Tyrkia, som jeg har et super forhold til.

Men etterhvert ble vi kjent med hverandre og ble forelsket og giftet oss. Jeg visste heile hans historie og bakgrunn fra dag 1. Ble kjent med hele hans familie både i Danmark og i Tyrkia. Det var ingen hemmligheter.

Etter mye om og men fikk vi han til Norge. Han måtte først til Tyrkia og vente på svar-vi giftet oss i 2002 og han kom i 2004.

I 2008 fikk han permanent oppholdstillatelse og bosettningstilatelse. Vi var kjempe glad! Men han måtte dessverre vente med å søke statborgerskap i og med at jeg er ikke norsk statsborger. Vi har startet og driver to restauranter i Stavanger og har mange ansatte som leve av lønnen de får fra oss.

I 2009 søkte vi å få sønnen til min mann her til Norge. Han var da 15 1/2 år. Behandlingstiden ble lengre og lengre og etter 1 år våknet plutselig UDI og kallte oss inn til NY politi avhør ang våres ekteskap. Vi ble separert med to forskjellig politi. Intervjuet gikk som forventet når mann er psykisk DRID nervøs.

Etter en liten stund kom BREVET - EKTESKAPET ER PRO-FORMA. Vi hadde svart forskjellig på en rekke spørsmål. Men HALLO min mann er mann. Han husker ikke hva jeg hadde på meg for 9 år siden eller hva vi fikk i bryllups gaver! Hvilken side på sengen vi sover på , hvilken farger er det på kjøkken skapene og baderoms vegger. Hvilken type røyk røyker vi. Hva ser vi på tv....syk syk syk.( jeg vil også legge til at min mann, i 2004 gå ALT informasjonen til politi om sine tidligere ekteskap og om proform ekteskap fordi han ville være ærlig og få en fresh start med alle kortene på bordet. Dette aksepterte de den gangen.)

Så var det evig venting. Fikk første brev om utkastelse i Jan. Advokaten har sendt klage. Nå fikk vi ny brev som sier de har ikke fått klagen (bullshit - jeg har kopi av den) og ny dato for utreising 6. Mai (utestengning 5 år). Legg merke til at du har en tidsfrist til å klage og vi fikk brev (tilfeldigvis) i posten AKKURAT når påske ferie startet. Som kutter våres tid ned med en hele uke.

Vi har ikke felles barn sammen men Min mann er SUPER step-dad! Mine barn er voksne nå men har hatt min mann i livet siden de var ung. Nå har vi fått et barnebarn som vi bruker masse tid på. datteren min sier at min mann er like eller mer bestefar en de to andre bestefedrer. Nå er min man blitt "DeDe".

Jeg undres over at UDI bruker ufattelig mengder penger på saksbehandling og diverse ting når de kunne enkelt og greit sendt politi på døren min midt på natten og sjekket hvem lå i min seng. Eller oppsøkt venner og tidligere huseiere, kunder, ungane mine, sett på FB siden min med alle bildene av oss eller hva som helst. Men nei, de gidder ikke finne sannheten. At vi ler, griner, glede oss og sørger, krangler og elsker som en hvilken som helst andre ektepar.

De har også hengt seg opp i at jeg er 10 år eldre enn min mann. Men det er ikke SÅ uvanlig idag. De har hengt seg opp i kultur og religion og slike ting. Men vi er muslimer begge to.

Jeg vet det hjelper sikkert ingenting med å skrive til deg, men det hjelpe meg oppi hodet mitt å fortelle andre hvor umenneskelig og ondskapsfulle UDI er. Ikke misforstår - de har en jobb å gjøre og jeg er glad jeg bor en plass hvor det finnes lover og regler for slike saker. Men er det så vanskelig å gjøre litt grunn arbeid og gjøre jobben skikkelig?

Nå har min mann fått psykiske problemer - det går ut over business og ekteskap. Vi er så trøtt så trøtt. Nå har jeg bestemt meg for å slippe media inn i livet vårt. Synes ikke det er så gøy men føler at resten av Norge fortjener å se hvordan skattepengene blir brukt!

Jeg håper at denne historien ender godt... Jeg kan ikke forstå noe annet når vi er faktisk gift og har ingenting å skjule. Det hadde vært kjempe tragisk for mitt barnebarn å miste sin DeDe(vi har faktisk en til på vei =) og for dette landet å miste en mann som min som er snill og godhjertet og ærlig. Som skaper arbeidsplasser og bidrar til samfunnet. Jeg sitter foran tv mange ganger og gråter for de som mister sin mann, kone, far, bror sønn pga folk som ikke kan ser noe annet enn et nummer på et stykke papir uten å tenke at det er faktisk mennesker det dreier seg om. Jeg er flau over de som sitter på toppen i dette landet.

Varm Hilsen

Meddie Sucu

Foto: Privat