Karinas historie

Historien om hvordan tragedien i et liv kan føre til ydmykelse og slakteri fra UDI

14 år siden har jeg kommet til Norge for å bli gift med en norsk mann. Jeg var en ung kvinne med det store håpet i livet å finne kjærlighet og familieliv som jeg da ikke funnet i mitt hjemmeland.

Det gikk helt fint til å begynne med og vi giftet oss, jeg fikk datteren min også over til Norge, vi har kjøpt et hus, vi holdte på å pusse den sammen, og vi hadde det bra. Jeg lærte norsk, og siden jeg er en høyutdannet dataingenør så var det ikke vanskelig å finne jobb heller. Vi måtte flytte da flere ganger i forbindelse med min jobb og siden jeg fikk en bra betalt jobb bestemte mannen min for at han skal slappe litt av, ta livet med ro og etter hvert begynte han å drikke.

Dag etter dag har jeg sett at han vil ha mer og mer drikking og til slutt skjønte jeg at han hadde et stort skjult alkoholmisbruk problem. Jeg prøvde å kjempe mot, argumentere, få han ut av dette onde sirkelet, men ingenting hjalp. Til slutt gikk ekteskapet mitt (som mange andre ekteskap med dette problemet) i stykker. Uheldigvis så skjedde dette rett over den skjebnens 3 års periode. Noe som jeg hadde ikke tenkt så mye på i denne tiden.

Jeg har overlevd dette, men for mange år framover fikk en angst for ekteskapet. Årene gikk, jeg har fått min gamle mor også over til Norge, har søkt om statsborgerskap og fikk den i år 2004 (var allerede skilt); det gikk rett og slett mer enn 10 år fra min skilsmisse, jeg begynte å glemme hvordan er det å gå rundt med skjerpet vondt i hjerte men plutselig kommer brev i posten med de tre skjebne bokstaver i logoen: UDI : jeg er anklaget for PROFORMA ekteskap!

Hovedgrunnen var da at mannen min hadde giftet seg på nytt med en utenlandsk kvinne og min separasjon er tatt ut for fort etter skjebnens 3 års periode!
Jeg prøver å forklare meg så godt jeg kan, jeg henter dokumenter, vitneforklaring, bekreftelse fra politi og barnevern om mannens alkoholmisbruk, men neida! Ingenting er godt nok for UDI! Til tross av politiattest og bekreftelse fra barnevern at mannen hadde et stort alkoholmisbruk problem og ekteskapet gikk i stykker på grunn av det, fortsetter UDI å stå på sitt – nei ekteskapet mitt var Proforma og mine påstander er lite troverdig!!

Jeg føler meg så håpløst og nedkjørt, hvordan er det mulig, spør jeg, at myndighetene forkaster bevis fra til og med offentlige institusjoner, er det mulig??
Men leste nå om flere saker her og innser, ja, det er faktisk mulig!
Ingenting kan stoppe byråkrater!

UDI vil ikke tro at ekteskapet mitt var reelt, nei – motsatt det kommer ny brev rett før påske med varsel om utvisningsvedtak. Advokaten min anklaget brevet og nå lever jeg igjen i uvissheten om hva som kommer til å skje videre, prøver å skaffe mer dokumentasjon, men tenk hvor lett er det å finne noe 15 år tilbake i tid!

Jeg sitter nå igjen med det store spørsmålet, blir jeg trodd? Uansett hvor mye og hvor godt dokumentasjon jeg kommer til å skaffe, bli jeg trodd?? Fra det jeg har lest og det jeg har hørt så svaret er enkelt: nei! Jeg blir ikke trodd..
Fordi det er ingen evne der borte å tro på oss - I det store bygget med nådeløse og grenseløse arrogante byråkrater:

Ingen vil lese hva vi skriver, ingen vil høre hva vi skriker, ingen vil tro på hva vi sier. Våre bevis forkastes, våre påstander er latterlig, vi har inngått den største forbrytelsen noensinne: vi vil leve i fred med vår familie… Dette kan ikke skje…

Jeg lever snart 15 år i Norge, jeg er høyutdannet dataingenør, utfyller nå gjennom mange år i arbeid alle mulige kriterier for å bli, til og med som utdannet spesialist, har jobbet hardt i løpet av alle disse årene, har prøvd å stå på hele tiden i min jobb for å støtte det gode landet Norge, for at landet ble enda bedre og lykkeligere. For alt dette blir jeg nå revet i stykker, fratatt jobben som jeg trives meget godt i, fratatt alle mine venner, fratatt huset mitt som jeg har kjøpt for 5 år siden, 14 familie leveår i Norge forkastes og jeg og min kreftsyke mor ble sendt hjem til Russland, med innreiseforbud, Gud vet hvor lenge, muligens hele livet mitt i framtiden.

Så sitter jeg igjen med det store spørsmålet;
Kjære Gud hva har jeg gjort for å fortjene alt dette?
Og svaret er ja, vet du - du hadde hatt et uheldig ekteskap! Amen

Foto: Privat