Når jeg kom hjem fra jobb lå det et brev fra UDI på salongbordet.
Først, før jeg så at det var UDI, ikke UNE, var det så nære på at jeg kasta opp at du aner ikke. Kjente lunsjen jeg spiste for mange timer siden tok en svipptur oppi halsen. Det svartna for øynene mine et sekund. Hendene skalv. Vondt å puste. Knærne svikta.
Les mer her
Adjø!
-
Da sitter jeg snart på toget med min kjære.
Helt ubeskrivelig!!!!! ENDELIG etter 8 år sammen skal vi for første gang
reise sammen med fly.
(Fra Oslo..)
Og ...
for 9 år siden
Jeg kjenner så veldig godt til den trykkende stemningen som kommer etter en slik hendelse. Forferdelig at UDI/UNE skal legge en slik truende klo over et forhold. Det skaper masse krangel og unødvendige diskusjoner fordi man begge er redd for hva som vil skje videre. Den vi er sint på er utlendingsmyndighetene, men det går utover den personen man elsker istedet. Håpløs, vond, trist og frustrerende situasjon å leve under. Vit at jeg forstår dere veldig godt. Håper på alt det beste for dere to.
SvarSlett