En liten hilsen fra meg

Hei!

Jeg hadde så lyst til å sende en hilsen til alle dere flotte, varme menneskene jeg har hatt den æren av å bli kjent med igjennom bloggen min "Kampen mot UDI" og organisasjonen Grenseløs Kjærlighet. Jeg vil at dere skal vite at jeg virkelig har brydd meg om dere! Tårene har trillet for dere og lysten har vært stor for å være til hjelp helt siden jeg startet denne bloggen i mai 2010. Jeg beklager at jeg har trukket meg helt tilbake for en stund siden, men jeg har rett og slett brent opp alt av energi og gnist.


 
Jeg er absolutt ikke bekymret for organisasjonen. Grenseløs Kjærlighet er drevet av en herlig gjeng med driftige damer med bein i nesa! De står virkelig på for få en endring i familiegjenforeningspraksisen i Norge. Og vi begynner å se resultater da politikere på Stortinget, fra flere partier, nevner organisasjonen og saker organisasjonen jobber for.


Lykke til Grenseløs-jenter! Jeg gleder meg til å følge dere videre i kampen!

Jeg selv bor nå lykkelig i Sverige sammen med mann og barn. Vi valgte Sverige selv om 2 år og utvisningstiden til mannen snart var ute.
Jeg kjente at jeg rett og slett ikke orket mer UDI. Lange søknadstider, ingen samarbeid, ingen god kommunikasjon, mangel på medmenneskelighet, ofte saksbehandlingsfeil, osv...

Orket vi en ny runde med klump i halsen og vemmelig smak i munnen: Får vi snart være sammen igjen? Vil Robin snart få møte pappa igjen? Mangler det noen papirer? Vil de finne noe annet å sette fingeren på? Kan de gi oss avslag igjen? Hva om de plutselig får det for seg at vi bare har et proformaekteskap? Kanskje de tror Robin er et proformabarn (hater det ordet!!!)
Jeg kjente at tankene ble for overveldende rett og slett. Jeg kjente at jeg absolutt ikke stoler på dette systemet!

Jeg valgte derfor EØS-løsningen! Jeg BURDE ha gjort det allerede i fjor, da Frid tok kontakt og fortalte om denne løsningen. Men jeg klarte ikke å tro at det kunne være så enkelt. Hvordan kan mine rettigheter være større i Sverige enn de er i mitt eget land? Hvorfor har jeg rett til å ha familien min med meg til Sverige, når Norge splitter oss opp? EØS-løsningen hørtes for god ut til å være sann rett og slett!

Men EØS-løsningen fungerer helt utmerket! Etter noen uker med å samle alle viktige papirer, finne hus i Sverige, melde flytting, reiste mannen til Tyrkia for å søke Schengenvisum. Etter 15 dager hadde han visumet i hånda og dag 16 hentet vi han tårevåte på flyplassen.
2 år, 1 måned og 6 dager var han borte fra oss! Og endelig var vi sammen igjen, trekløveret vårt. Endelig fikk jeg se mann og sønn holde rundt hverandre igjen. Lykke, lykke, lykke!

Tusen millioner takk til Frid i Grenseløs Kjærlighet som viste oss veien med EØS-løsningen og som har hjulpet oss med det praktiske rundt flyttingen. Vi er deg evig takknemlige!

Vi stortrives her i Sverige, så jeg anbefaler dere som har muligheten til det: Pakk kofferten og kom flyttende dere også! Jeg vet at det er et stort skritt, og det føles til tider veldig sårt at jeg måtte flytte ut av landet mitt for å få være sammen med mannen jeg elsker, for å samle familien min. Men det er virkelig verdt det!

Kjære deg! Ta godt vare på deg selv og ikke la denne kampen ta fra deg alle krefter. Håper virkelig saken deres snart løser seg og at familien din får leve lykkelig sammen igjen.



Stor klem, Siv