fredag 18. juni 2010

Det finnes håp!

Søndag 9. mai startet jeg denne bloggen av mange grunner som jeg skrev i mitt første innlegg . En av grunnene var en gruppe på facebook; "Hjelp , min sønn på 4 uker kan miste sin mamma grunnet udi".

I dag kom den fineste godnyheten og et solskinn i en ellers så dyster UDI-kamp.
Dette skrev Christian Dørum selv på gruppe-veggen:

"hei alle sammen
vel i dag tidlig ringte vår advokat til oss , å hun så som følgelde at Archana Dørum har fått i dag den 18 Juni 2010 fått visum for 3 år å nå kan hun begyne på norsk kurs å jobbe så da kan hun bare begynne å søke på jobber .....
vel da har udi lagt seg flate å gjort om vedtaket.
dette var en seier ......."

Jeg vil gratulere familien Dørum med seiren i denne kampen for sitt eget familieliv. Nå kan dere endelig slappe av og nyte den herlige tiden med lille Marius.

Det varmer så godt at det endelig er en historie hvor familien får være sammen slik de skal være. Det skaper håp for oss andre.


Foto: Privat


~Siv~

torsdag 10. juni 2010

Familieamputasjon

Vi er i Norge svært skeptiske til fysisk avstraffelse, på norsk jord. Og vi er skeptiske til lemlestelse, det være seg kjønnslemlestelse eller de eksemplene vi får kjennskap til om amputasjoner av armer og/eller bein som straff for tyveri og annen synd. Én ting er å skjære bort et sykt eller skadet bein eller arm, noe som smerter og er ute av funksjon. En annen ting er å skjære bort et godt fungerende lem. Det er grusomt, umenneskelig og nedverdigende.

Tilsvarende grusomt, umenneskelig og nedverdigende kan det være å skjære i godt fungerende familier. Én ting er at familier kan fungere så dårlig at det er riktig og naturlig at den løser seg opp. Én ting er at ett av familiens lemmer kan være til slik belastning at det beste for familiens harmoni og trygghet er å være ham eller henne foruten. En ganske annen sak er det, som straff eller sanksjon, å skjære i en vel fungerende familie og fjerne en far eller mor eller et barn.

Dette skjer, i vårt siviliserte Norge, i fredstid. For å understreke alvoret og for å trekke parallellen til de fysisk amputasjonene, finner jeg det på sin plass å bruke amputasjon som betegnelse.

Les mer her

fredag 4. juni 2010

- Norge bryter barnekonvensjonen

Norge bryter barnekonvensjonen når de sender ut utlendinger med barn i Norge. Det mener Barneombudet som nå vil bringe saken opp i FN.

Barneombudet får ofte henvendelser om saker der far eller mor blir utvist fra Norge, mens barna deres blir værende i landet. Ifølge barnekonvensjonen, som Norge er forpliktet til, skal det svært alvorlige lovbrudd til før småbarnsforeldre utvises. Dette fordi retten til samvær med foreldrene skal vektlegges, og hensynet til barnets beste skal veie tyngst.

Les mer her

Her er FNs anbefalinger til Norge

torsdag 3. juni 2010

- Norge tar ikke kritikk fra FN og Europarådet på alvor

Det mener Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) som arrangerer en demonstrasjon imorgen (denne artikkelen er fra 2005)

Norske myndigheter har i løpet av de siste månedene fått krass kritikk både fra FN sin barnekomité og ECRI (Europarådets diskrimineringskomite) for sin utvisningspraksis av utenlandske foreldre til norske barn, eller utenlandske ektefeller til norske kvinner og menn.

Les mer her

«Skal ikke hvite og mørke få gifte seg?»

Blandingsektepar møter så stor mistenksomhet når de søker familiegjenforening at Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener det er snakk om ren diskriminering.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er ikke vant til å bli nedrent av etniske nordmenn. I all hovedsak har det vært ikke-vestlige innvandrere som har søkt hjelp fra OMOD etter å ha blitt diskriminert. Det siste året har det forandret seg.
– Vi har en stor økning i henvendelsene fra etnisk norske. Nesten alle sakene dreier seg om avslag på familiegjenforening, etter ekteskap med en utlending, sier organisasjonssekretær Anita Rathore i OMOD.

Les mer her

Normale fremtidsutsikter for vår familie

Vi trenger virkelig en positiv historie her også


"Endelig!! - Familiegjenforening 08.11.2006

Fikk omgjort vårt vedtak i åpen nemd i november og har derfor, omsider, fått vår etterlengtede familiegjenforening. (...)

Vi vet at OMOD i disse dager korresponderer med stortinget og regjeringen om omfanget av problemene mange par / familier har i familiegjenforeningsaker.
De krever at det er viktig å arbeide for at barn og stebarn skal tas med i betraktningen i utvisningssaker, og at hensynet til herboende ektefelle bør veie tungt, tyngre enn i dag, og viktigheten av at det blir tydeligere retningslinjer i loven dersom man mener at barns beste og rett til familieliv, skal ha betydning opp mot innvandringspolitiske hensyn. (...)

Vi vil bare si til alle som sliter med byråkratiet at det nytter å kjempe, Never give up, Never give in!!!"


Les hele på Multikulturelle familiers forening

Familieliv i motvind

Dei har vore gifte i snart eitt og eit halvt år, men veit enno ikkje når dei kan kjenna seg trygge på at dei får lov til å leva i lag i Noreg.

Dei møtte kvarandre for snart tre år sidan, og vart kjærastar, Ann Kristin Arebi Haugen (37) og Muneer Arebi Haugen (39) frå Libya. I november 2003 vart det norsk kyrkjebryllaup, gullringane hadde Ann Kristin kjøpt alt eit år tidlegare. Muneer har blitt ein av familien, ein «andre far» som Benjamin (10) og Alexander (13) set stor pris på. Også svigermor Magnhild Haugen, som er på besøk hos familien på Teisen i Oslo, er glad for å ha fått Muneer inn i familien.

Les mer her