Småbarnsmor Zarife blir utvist - barna og samboeren får bli

Kosovoalbanske Zarife Kashtanjeva tapte kampen i lagmannsretten for å få bli i Norge. Det betyr at hun må reise fra sine to barn på tre og fire år.

– Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å forlate dem, sier Zarife.

Utvist i to år
Julen har vært tung for familien på fire på Frekhaug utenfor Bergen. For i desember fikk kosovoalbanske Zarife Kashtanjeva nok en gang beskjed om at hun er utvist fra Norge i to år.

(...)

Minstestraff
Straffen Zarife har fått, er minstestraffen for å ha brutt utlendingsloven. I sitt første vedtak, satte UNE ned straffen fra fem til to års utvisning av hensyn til barna.

– Jeg synes dette er hjerterått, sier SVs Heikki Holmaas. Han mener det er urimelig at utvisning skal være den eneste straffen i slike saker. Han vil nå ha en gjennomgang av regelverket.

– Det å bli utvist fra Norge i to år og adskilt fra familien din, det tror jeg de aller fleste vil oppfatte som en grov, grov straff.

Les mer her

Foto: Privat

Må holde kontakt med barna via telefon

I Trondheim risikerer flere utenlandske fedre å bli kastet ut av landet, det til tross for at de har stiftet familie og fått barn med norske kvinner. Myndighetene mener fedrene kan ta vare på kontakten med barna via brev og telefon.

– Det står i vedtaket at det er nok med én omsorgsperson. Det er slik de mener det skal være, sier Trine Merete Fjelstad som er gift med Felix Atem fra Kamerun.

Det har vært mye byråkratisk ordveksling helt siden Atem kom til Norge for seks år siden.

Han kom uten pass og søkte asyl. Han fikk avslag på søknaden, giftet seg i 2007 og fikk barn. Men han får ikke familiegjenforening.

Les mer her

Faksimile fra Nrk

Karls historie

Jeg er samboer med ei fra Filippinene og vi har vært samboere snart i 7 år på Filippinene, men ble bestemt på å flytte til Norge. ( jeg er veldig betenkt på å gifte meg igjen pga erfaring jeg har fra tidligere). Samboere og gifte står på lik linje i udi når samboere har bodd sammen i 2 år eller har felles barn.
Hovedgrunnen for å flytte var til det beste for barna og deres fremtid. Startet denne prosessen juni 2009.
Jeg skaffet bolig og alt som skulle til for å bosette oss i Norge. Jeg er født i Norge, men kjøpte bolig på en plass jeg ikke har tilknytning til og heller aldri før vært.
Min slekt bor 115 mil herfra og vi har da ingen nettverk her.
Det viste seg å bli vanskelig da vi fikk avslag på søknad om familiegjenforening. Vi har 3 felles barn.
Jeg flyttet til Norge i mai sammen med 2 felles barn. Det yngste på 1 år er også født med leppe og ganespalte som trenger operasjoner og oppfølging på sykehus.
Det andre er 2 år. Nå sitter jeg i Norge med 2 barn og mor i Filippinene med ett barn som er 4 år.
Jeg hadde ingen forventninger eller fantasi om avslag og det kom derfor som ett sjokk.
Dette er en rimelig uholdbar situasjon for familien.

Begrunnelsen for avslaget: jeg hadde tidligere vært gift med ei fra samme land med oppholdstillatelse i Norge. Jeg har vielsesattest og skilsmissebevilgning fra Norge.
Vi giftet oss i Norge og skilte oss i Norge og ekteskapet har aldri blitt registrert i Filippinene. Vedkommende som jeg var gift med har giftet seg i Norge igjen i 2007 og hadde ikke kunnet det visst vi hadde vært gift i Filippinene. Udi omtalte jeg var gift med vedkommende i .... og skilt i ....
Det står dokumentasjon på skilsmisse fra landet til partner som da er Filippinene eller det landet som ekteskapet ble inngått.
Dette har udi valgt å se bort fra og der er hele poenget.
Jeg ga Udi beskjed i juni de 2 minste barna hadde flyttet til Norge. Den mennesklige siden av saken var ikke nok.
På tlf til opplysningstjenesten i udi fikk jeg opplyst at de ikke tok hensyn til Norske barn og heller ikke omtalte Norske Barn i vedtak fra udi. ( de 3 felles barna er Norske).
Det er klaget på vedtaket, men ingen ny dokumentasjon ble vedlagt, da det ikke er mulig å skaffe.

Etter alt den informasjon jeg har sett på nett og media om udi hvordan de behandler søknader og det ikke er noen ny dokumentasjon i saken kan jeg ikke se det er håp for å omgjøre vedtaket.
Det å flytte til Filippinene igjen med barna er uaktuelt med det det medfører av usikkerhet for fremtiden.
I udi har de nå en saksbehandlingstid på 11 måneder og går det til une er det 6 måneder til, så nå regner jeg med dette tar 17 måneder, men forventer avslag.

Dette har vært en tøff periode å håndtere og ser ikke for meg hvordan dette skal ende. Med 2 barn på 1 og 2 år blir det ikke mye tid.
Alene mot byråkratene i udi er dette håpløst.

MVH
Karl

Innvandringspolitiske hensyn viktigere enn barnas rettigheter?

I norsk utlendingsforvaltning i dag er det slik at innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn barnekonvensjonen og EMK ( Europeiske menneskerett Konvensjon). Praksis fra UNE og UDI bekrefter dette. Barn og familiers rettigheter tilsidesettes. Foreldre og ektefeller til norske borgere utvises av landet uten at de har forbrutt seg på straffeloven. Deres forbrytelse er i verste fall at de i løpet av sin tid i Norge har oppgitt feil identitet før den riktige. Praksis i dag synes vilkårlig. Noen får opphold, andre får det ikke.

FNs barnekomite kritiserer norske myndigheter for sin utvisningspraksis. De har levert merknader til Norges 3. rapport om oppfølging av Barnekonvensjonen og ber innstendig om at norske myndigheter endrer sin praksis. Komiteen ber partene at det å å sikre barnets beste er et hovedanliggende når det skal fattes vedtak om utvisning av barnets foreldre.

Norske myndigheter ignorerer den krasse kritikken fra FN's Barnekomité. I tillegg ignorerer de kritikk fra Europarådet.
ERCRI - (Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse) ber norske myndigheter sikre retten til privat- og familieliv.

HVA VIL DEN NYE REGERINGEN GJØRE MED DETTE?

I dag utvises foreldre dersom de på et tidspunkt oppga feil identitet. Er det i tråd med allmen rettsoppfattning at norske myndigheter kan skille foreldre og barn i 5 år eller mer fordi man av ulike årsaker, redsel kan være en, har oppgitt feil id ved ankomst til Norge. Vi har sett eksemler på saker der UNE konkluderer med at det å ha barn i Norge ikke vurderes som særlig tilknytning til riket, selv om samværet er dokumentert. Hvordan skal man forklare et barn at Norge ikke anser at hun gir grunnlag for at pappa/mamma har tilknytning til riket?

UNE,s argument er at vi må utvise de som har kommet på feil identitet for å sende sterke signaler til "lykkejegere".

Det gjør de foreksempel ved å utvise en far til en 2 år gammel jente, som er gift og bor med barnets norske mor og har hovedansvaret for barnet mens mor er på jobb.

DETTE ER EN FORFERDELIG BEHANLING AV MENNESKER SOM FÅ ER KLAR OVER SKJER I NORGE. DET ER OGSÅ DISKRIMINERING PÅ HØYT NIVÅ SOM SKAPER EKSKLUDERING ISTEDET FOR INKLUDERING I INTEGRERINGSPOLITIKKEN. DET SKAPER HAT OG HARME FOR DE SOM OPPLEVER DETTE. DE LANGSIKTIGE KONSEKVENSER DET VIL GI DE BARN OG FAMILIER SOM OPPLEVER DETTE, ER GANSKE SÅ SIKKERT IKKE OPPLØFTENDE.

Mvh Multikulturelle-familier

Familieamputasjon

Vi er i Norge svært skeptiske til fysisk avstraffelse, på norsk jord. Og vi er skeptiske til lemlestelse, det være seg kjønnslemlestelse eller de eksemplene vi får kjennskap til om amputasjoner av armer og/eller bein som straff for tyveri og annen synd. Én ting er å skjære bort et sykt eller skadet bein eller arm, noe som smerter og er ute av funksjon. En annen ting er å skjære bort et godt fungerende lem. Det er grusomt, umenneskelig og nedverdigende.

Tilsvarende grusomt, umenneskelig og nedverdigende kan det være å skjære i godt fungerende familier. Én ting er at familier kan fungere så dårlig at det er riktig og naturlig at den løser seg opp. Én ting er at ett av familiens lemmer kan være til slik belastning at det beste for familiens harmoni og trygghet er å være ham eller henne foruten. En ganske annen sak er det, som straff eller sanksjon, å skjære i en vel fungerende familie og fjerne en far eller mor eller et barn.

Dette skjer, i vårt siviliserte Norge, i fredstid. For å understreke alvoret og for å trekke parallellen til de fysisk amputasjonene, finner jeg det på sin plass å bruke amputasjon som betegnelse.

Les mer her

Normale fremtidsutsikter for vår familie

Vi trenger virkelig en positiv historie her også


"Endelig!! - Familiegjenforening 08.11.2006

Fikk omgjort vårt vedtak i åpen nemd i november og har derfor, omsider, fått vår etterlengtede familiegjenforening. (...)

Vi vet at OMOD i disse dager korresponderer med stortinget og regjeringen om omfanget av problemene mange par / familier har i familiegjenforeningsaker.
De krever at det er viktig å arbeide for at barn og stebarn skal tas med i betraktningen i utvisningssaker, og at hensynet til herboende ektefelle bør veie tungt, tyngre enn i dag, og viktigheten av at det blir tydeligere retningslinjer i loven dersom man mener at barns beste og rett til familieliv, skal ha betydning opp mot innvandringspolitiske hensyn. (...)

Vi vil bare si til alle som sliter med byråkratiet at det nytter å kjempe, Never give up, Never give in!!!"

Les hele på Multikulturelle familiers forening

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

Den Europeiske Menneskerettsdomstolen har kommet ut med et hefte på over 60 sider som tar for seg artikkel 8 i Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Den finner du her



1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Tvangsseparering kontra retten til familieliv

Er retten til familieliv kun forbeholdt etniske norske i Norge? Skal det automatisk være avslag på familiegjenforening dersom personen tidligere har fått avslag på asylsøknad og brutt utlendingsloven?

INNVANDRINGSPOLITISKE HENSYN VIKTIGERE ENN Å OPPFYLLE MENNESKERETTIGHETER?

Det å gi feil identitet, er det et brudd på loven så grovt at man kan splitte mann og kone, og skille steforeldre og stebarn, eller foreldre og barn ?


Les mer på Multikulturelle familiers forening

Bilde er lånt fra Multikulturelle Familiers Forening

Retten til et familieliv

I Den europeiske menneskerettsdomstolsaken mellom B. v. UK (no. 9840/82) av 8 juli 1987, er følgende slått fast i premiss 60 flg:

”The mutual enjoyment by parent and child of each other’s company constitutes a fundamental element of family life. It follows – that the Authority’s decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the applicant’s right to respect for her family life.

61. According to the Court’s established case-law:(a) an interference with the right to respect for family life entails a violation of Article 8 [ art. 8 ] unless it was “in accordance with the law”, had an aim or aims that is or are legitimate under Article 8 § 2 (art. 8-2) and was “necessary in a democratic society” for the aforesaid aim or aims (see notably, mutatis mutandis, the Gillow judgment of 24 November 1986, Series A no. 109, p. 20, § 48);”

Dette viser at staten bryter EMK artikkel 8 ved utvisning. En utkastelse kan hindres ved å anvende regel 39 hvor Den europeiske menneskerettsdomstol pålegger staten å suspendere vedtaket dersom det er i strid med EMK art 8.

Vern om barnekonvensjonen og retten til familieliv

Vern om barnekonvensjonen og retten til familieliv i norsk utlendingsforvaltning! FN og Europarådets kritikk må få følger for praksisen i Norge. Flere organisasjoner, deriblant Norsk Folkehjelp, har skrevet et opprop til innvandringsansvarlige i regjeringspartiene, likestillingsministeren, integreringsministeren samt direktørene i Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet. Oppropet skal overleveres 23.november (2005).

(...)

KRAV 1: Når man har inngått ekteskap i Norge med norske myndigheters velsignelse under sin rette identitet, så må dette gi grunnlag for et positivt vedtak i familiegjenforeningssøknad. Foreligger det forhold som tilsier utvisning så må vigselsmyndigheter gjøres oppmerksom på dette og ta det med i en vurdering i forkant av inngåelse av ekteskapet. Etter ekteskapsinngåelse må det foretas en selvstendig vurdering av familiegjenforening basert på ekteskapet.

KRAV 2: Barnekonvensjonen må få en sterkere stilling i norsk utlendingsforvaltning enn hva tilfellet er i dag. Ved utvisningsvedtak må barns beste være det avgjørende moment.

Organisasjonene bak kravene:

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering
• Norsk Folkehjelp
• Agenda X
• Antirasistisk senter
• Afrikan Youth in Norway
• Human Etisk Forbund
• Den norske kirke
• SEIF
• LNU (støtter krav om barnekonvensjonen)
• Mira
• Redd Barna
  
  

Les mer her

Vern om barnekonvensjonen

- Myndighetene må verne om barnekonvensjonen og retten til familieliv i norsk utlendingsforvaltning, sier rådgiver Janne Raanes i Redd Barna. Oppfordringen er levert i et opprop fra flere organisasjoner, deriblant Redd Barna, til norske myndigheter. Norge har fått kritikk både fra FN og Europarådet for sin utlendingsforvaltning.

Kritikken fra FN og Europarådet må endre praksis i norsk utlendingsforvaltning, sier Raanes. Flere organisasjoner, deriblant Redd Barna, har levert oppropet til innvandringsansvarlige i regjeringspartiene, likestillingsministeren, integreringsministeren samt direktørene i Utlendingsnemnda (UNE) og Utlendingsdirektoratet (UDI). (...)

Organisasjonene har eksempler på saker der UNE konkluderer med at det å ha barn i Norge ikke vurderes som særlig tilknytning til riket, selv om regelmessig samvær er dokumentert. Hvordan skal man forklare for et barn at Norge ikke anser at hun gir grunnlag for at pappa har tilknytning til riket?


Les mer her