Familien Navrud vs. UDI

Drammens Tidende og TV2-Nyhetene har fortalt historien om familien Navrud, der kone og sønn må ut av landet pga. en uforståelig UDI-kode stemplet i passet. Men jeg forstår ikke hvordan feilen kunne oppstå – og hvorfor den ikke er oppdaget tidligere. (...)

Den nidkjære statssekretæren
finnes imidlertid. Han heter Pål K. Lønseth, representerer Arbeiderpartiet og er statssekretær i Justisdepartementet (der Knut Storberget er sjef). Lønseth uttalter til TV2-nyhetene: “– Det systemet vi ønsker er at kriminelle utvises. Og så er det sånn at også mindre brudd på utlendingsloven og brudd på tillatelser fra tid til annen vil medføre utvisning, sier statssekretæren.” (...)

Laila Navrud har knapt gjort annet enn å jobbe siden hun kom til Norge. Hun har betalt skatt, giftet seg, fått barn, lært seg norsk. Hun har gjort alt riktig. Likevel skal hun altså kastes ut.

Les bloggen her

Kasta ut av landet

Biri-kvinna Elisabeth Skundberg Darren er fortvila over at politiet utan varsel henta mannen hennar tysdag kveld, og har nå sendt han ut av landet.

Louis Darren, som opphavleg er frå Nigeria, har budd i Noreg sida 2001, her er han gift og har ei dotter som vart fødd i september i fjor.

Advokat Arild Humlen meiner det er uakseptabelt at Darren vart henta utan varsel. Han seier årsaka til at Darren blir sendt ut, er at han manglar arbeidsløyve. Humlen vil be UNE gripe inn og stoppe utsendinga. (...)

- Saka er eit groteskt døme på den linje som styresmaktene har lagt seg på i samband med brot på utlendingslova, som er både uakseptabel og inhuman, seier Humlen.



Les mer her

Til retten for kjærligheten

I morgen møter Louis Darren (26) og Elisabeth Skundberg (27) i Oslo tingrett. Rettssalen er ekteparets siste sjanse til å få leve sammen i Norge.

Advokat Arild Humlen mener saken er et eksempel på stivbeint saksbehandling og regelrytteri fra Utlendingsdirektoratets (UDIs) side.

- Siden UDI ikke vil ta saken vår opp til ny vurdering, er rettssak mot staten vår siste utvei, sier Louis Darren og Elisabeth Skundberg.

Les mer her

Pappa kastes ut av landet

Louis Darren (27) og Elisabeth Skundberg (28) er gift og har ett barn sammen. Onsdag morgen blir Darren tvangsutsendt av Norge.

(...)

Tirsdag morgen ble Louis hentet av fire politimenn under påskudd å skulle til avhør på den lokale politistasjonen.

Elisabeth forsøkte å komme i kontakt med mannen utover dagen, men fikk beskjed av politiet om at han ville ringe henne.

Etter mange timer i uvisshet fikk hun vite at han var fraktet til Trandum asylmottak for å sendes ut av landet onsdag morgen.

- Nå sitter mannen min på asylmottak på Gardermoen, og blir sendt ut av landet i morgen tidlig klokken fem, sier Elisabeth til Nettavisen. Hun forteller at mannen er fortvilet.


Les mer her

Kjemper med folket i ryggen

De kjemper en innbitt kamp mot norske myndigheter og lever i stor uvisse, søstrene Mina og Maryam Mozafari og Elisabeth Skundberg Darren med datteren Selma. Ventetida er tung, men i lokalsamfunnet finner kvinnene styrke.

(...)

Elisabeth Skundberg Darren møtte kjærlighten da hun traff nigerianske Louis i 2001. De giftet seg i 2003 og fikk datteren Selma i 2006. I mellomtida hadde han fått avslag på søknad om opphold. Giftermål og datter har ikke vært gode nok grunner til å få bli i landet. Tidlig morgen 7. mars i år kom fire politibetjenter til leiligheten til familien på Biri. Louis ble påført håndjern og fraktet ut av landet på under 24 timer.

Les mer her

Tilknytning til riket

I følge utlendingsloven kan du ikke utvises dersom "det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene".
Hva som er et "uforholdsmessig tiltak" er en skjønnsmessig vurdering, der det straffbare forhold skal veies opp mot tilknytningen til riket. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Justisdepartementet som foretar vurderingen av hva som er uforholdsmessig i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen som blir foretatt er konkret, slik at det er vanskelig å si generelt hva som skal til for at en utvisning kan anses som et "uforholdsmessig tiltak". (...)

- gjentakelsesfaren
Dersom det er mulig å sannsynliggjøre liten gjentakelsesfare, er dette et viktig moment. Du bør derfor prøve å få frem alle poenger som taler for at du ikke vil begå nye forbrytelser i fremtiden. Slike argumenter er stabil livssituasjon med kone og/eller barn, mange permisjoner, tilsagn om arbeid, at du behersker det norske språk, at du skal utdanne deg eller liknende. (...)

- Tilknytning til riket
I følge loven skal alvoret av den straffbare handling vurderes opp mot din tilknytning til Norge. Det er særlig to momenter som vil være av betydning her. For det første ser man på hvor lenge du har bodd i Norge, og for det andre hva slags tilknytning du har til andre personer her i landet. (...)

- ektefelle, samboer og barn
Ekteskap, samboerskap og barn, er alle sterke tilknytningsmomenter. Du får imidlertid ikke nødvendigvis bli i Norge selv om du har familie her. Hvor mye vekt som legges på familietilknytning avhenger av momenter som ekteskapets varighet, hvor stabilt og forpliktende samlivet er, og hvor god kontakt du har med barna.
Samboerskap tillegges i utgangspunktet mindre vekt enn ekteskap. Her vil det få betydning hvor langvarig og stabilt samboerforhold du har hatt. Det er viktig at du kan dokumentere samboerforholdet ditt. Det kan du gjøre ved å få et bosteds-bevis fra folkeregisteret.
I følge utlendingsloven er det ikke bare hensynet til den som vurderes utvist som skal tas i betraktning, men også hensynet til den nærmeste familie. Dersom du har barn her i landet, men ikke bor sammen med den som har daglig omsorg, må du
kunne vise til at du har regelmessig samvær med barnet for å unngå utvisning av denne grunn.
Det er viktig at du får nedfelt samværs-ordningen i en skriftlig samværsavtale(...)

Ved vurderingen av om det er et uforholdsmessig inngrep i forhold til familien å utvise deg, kan utlendingsmyndighetene legge vekt på at det vil være mulig for din ektefelle/samboer og dine barn å flytte sammen med deg til hjemlandet. Dersom det er vanskelig for familien din å følge etter bør du fremheve dette og forklare hvorfor det er vanskelig. Slike momenter kan være økonomi, boligsituasjon, utdanning, språk, arbeidsmuligheter m m. Det stiller seg ofte annerledes dersom din familie er norsk. Myndighetene antar at det er en større belastning for nordmenn å flytte til et fremmed land og oppdra sine barn der, enn for en tidligere borger av landet.



Jussbuss - Utvisning, oversikt over regler og prosedyrer

En av de triste historiene

Funnet på Diskusjon.no

Jeg møtte En mann i oslo i begynnelsen av 2006, vi ble kjærester og flyttet ganske raskt sammen han var da asylsøker. i 2007 fikk han avslag på asyl. Vi kontaktet en advokat og begynte ankeprosessen. I mellomtiden ble vi mere og mere seriøse, begynte å snakke om barn hus og båt...I bunn og grunn bestemte vi oss for at det ble oss for fremtiden jeg var da 26. Egentlig naiv i mange forstander. Jeg hadde en viss ide om rettferdighet og en blind tro på systemet. som følge ov våre avgjørelser trakk vi så tilbake asylanken og bestemte oss for å reise til hans hjemland å gifte oss. Vi så på det som å ikke utsette problemene og få ordnet opp sånn at vi raskest mulig kunne fortsette vårt samliv uten å ha en eventuell adskillelse hengede over oss. Vel alt bra så langt. Vi satte oss på flyet med nesen mot fremtiden og den tredje verden.

Les mer her

"Skal ikke hvite og mørke få gifte seg?"

Blandingsektepar møter så stor mistenksomhet når de søker familiegjenforening at Organisasjonen motoffentlig diskriminering mener det er snakk om ren diskriminering.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er ikke vant til å bli nedrent av etniske nordmenn. I all hovedsak har det vært ikke-vestlige innvandrere som har søkt hjelp fra OMOD etter å ha blitt diskriminert. Det siste året har det forandret seg.
– Vi har en stor økning i henvendelsene fra etnisk norske. Nesten alle sakene dreier seg om avslag på familiegjenforening, etter ekteskap med en utlending, sier organisasjonssekretær Anita Rathore i OMOD.

Les mer her

Vern om barnekonvensjonen og retten til familieliv

Vern om barnekonvensjonen og retten til familieliv i norsk utlendingsforvaltning! FN og Europarådets kritikk må få følger for praksisen i Norge. Flere organisasjoner, deriblant Norsk Folkehjelp, har skrevet et opprop til innvandringsansvarlige i regjeringspartiene, likestillingsministeren, integreringsministeren samt direktørene i Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet. Oppropet skal overleveres 23.november (2005).

(...)

KRAV 1: Når man har inngått ekteskap i Norge med norske myndigheters velsignelse under sin rette identitet, så må dette gi grunnlag for et positivt vedtak i familiegjenforeningssøknad. Foreligger det forhold som tilsier utvisning så må vigselsmyndigheter gjøres oppmerksom på dette og ta det med i en vurdering i forkant av inngåelse av ekteskapet. Etter ekteskapsinngåelse må det foretas en selvstendig vurdering av familiegjenforening basert på ekteskapet.

KRAV 2: Barnekonvensjonen må få en sterkere stilling i norsk utlendingsforvaltning enn hva tilfellet er i dag. Ved utvisningsvedtak må barns beste være det avgjørende moment.

Organisasjonene bak kravene:

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering
• Norsk Folkehjelp
• Agenda X
• Antirasistisk senter
• Afrikan Youth in Norway
• Human Etisk Forbund
• Den norske kirke
• SEIF
• LNU (støtter krav om barnekonvensjonen)
• Mira
• Redd Barna
  
  

Les mer her

Lena (20) fikk nytt nei

Lena Kokab (20) har fått nytt nei til å bli i Norge. Hun er sjokkert og knust.

BT fortalte Lenas historie i desember. Den iranske jenten hadde da fått vite at hun skulle kastes ut av Norge og måtte dra tilbake til Iran, mens hennes nærmeste familie – mor og bror, fikk opphold. Søknaden er behandlet for tredje gang, og avslaget opprettholdt.

– Nå er jeg i ferd med å miste håpet. Det var et veldig sjokk. Jeg føler meg ikke trygg noen steder, sier Lena.

Vedtaket gikk slik inn på henne at hun fikk et sammenbrudd og måtte innlegges på sykehus, der hun fortsatt er.

Les mer her


Kjemper for Lena - webtv

Kjærlighet – kun for de få?

I Norge har vi hatt et stort fokus på arrangerte ekteskap de siste årene. Flere departementer har engasjert seg i debatten om arrangerte ekteskap, tvangsekteskap og kjærlighetsekteskap.

Foreløpig ser det ut til at vi i Norge har en klar oppfatning om at tvang vil vi ikke akseptere, arrangerte ekteskap kan vi til en viss grad muligens godta, men aller helst vil vi at personer skal gifte seg av kjærlighet. Så lenge det er kjærlighet som ligger til grunn for ekteskapene, så ønsker vi ekteskap – også de som skjer på tvers av landegrensene velkommen.

Les mer her