Funnet på Diskusjon.no
Jeg møtte En mann i oslo i begynnelsen av 2006, vi ble kjærester og flyttet ganske raskt sammen han var da asylsøker. i 2007 fikk han avslag på asyl. Vi kontaktet en advokat og begynte ankeprosessen. I mellomtiden ble vi mere og mere seriøse, begynte å snakke om barn hus og båt...I bunn og grunn bestemte vi oss for at det ble oss for fremtiden jeg var da 26. Egentlig naiv i mange forstander. Jeg hadde en viss ide om rettferdighet og en blind tro på systemet. som følge ov våre avgjørelser trakk vi så tilbake asylanken og bestemte oss for å reise til hans hjemland å gifte oss. Vi så på det som å ikke utsette problemene og få ordnet opp sånn at vi raskest mulig kunne fortsette vårt samliv uten å ha en eventuell adskillelse hengede over oss. Vel alt bra så langt. Vi satte oss på flyet med nesen mot fremtiden og den tredje verden.
Les mer her
Adjø!
-
Da sitter jeg snart på toget med min kjære.
Helt ubeskrivelig!!!!! ENDELIG etter 8 år sammen skal vi for første gang
reise sammen med fly.
(Fra Oslo..)
Og ...
for 10 år siden
Hvordan har det gått med de.. er det noen som vet. Synes dette var veldig trist å lese.. stakkers mennesker
SvarSlett