torsdag 28. april 2011

Karinas historie

Historien om hvordan tragedien i et liv kan føre til ydmykelse og slakteri fra UDI

14 år siden har jeg kommet til Norge for å bli gift med en norsk mann. Jeg var en ung kvinne med det store håpet i livet å finne kjærlighet og familieliv som jeg da ikke funnet i mitt hjemmeland.

Det gikk helt fint til å begynne med og vi giftet oss, jeg fikk datteren min også over til Norge, vi har kjøpt et hus, vi holdte på å pusse den sammen, og vi hadde det bra. Jeg lærte norsk, og siden jeg er en høyutdannet dataingenør så var det ikke vanskelig å finne jobb heller. Vi måtte flytte da flere ganger i forbindelse med min jobb og siden jeg fikk en bra betalt jobb bestemte mannen min for at han skal slappe litt av, ta livet med ro og etter hvert begynte han å drikke.

Dag etter dag har jeg sett at han vil ha mer og mer drikking og til slutt skjønte jeg at han hadde et stort skjult alkoholmisbruk problem. Jeg prøvde å kjempe mot, argumentere, få han ut av dette onde sirkelet, men ingenting hjalp. Til slutt gikk ekteskapet mitt (som mange andre ekteskap med dette problemet) i stykker. Uheldigvis så skjedde dette rett over den skjebnens 3 års periode. Noe som jeg hadde ikke tenkt så mye på i denne tiden.

Jeg har overlevd dette, men for mange år framover fikk en angst for ekteskapet. Årene gikk, jeg har fått min gamle mor også over til Norge, har søkt om statsborgerskap og fikk den i år 2004 (var allerede skilt); det gikk rett og slett mer enn 10 år fra min skilsmisse, jeg begynte å glemme hvordan er det å gå rundt med skjerpet vondt i hjerte men plutselig kommer brev i posten med de tre skjebne bokstaver i logoen: UDI : jeg er anklaget for PROFORMA ekteskap!

Hovedgrunnen var da at mannen min hadde giftet seg på nytt med en utenlandsk kvinne og min separasjon er tatt ut for fort etter skjebnens 3 års periode!
Jeg prøver å forklare meg så godt jeg kan, jeg henter dokumenter, vitneforklaring, bekreftelse fra politi og barnevern om mannens alkoholmisbruk, men neida! Ingenting er godt nok for UDI! Til tross av politiattest og bekreftelse fra barnevern at mannen hadde et stort alkoholmisbruk problem og ekteskapet gikk i stykker på grunn av det, fortsetter UDI å stå på sitt – nei ekteskapet mitt var Proforma og mine påstander er lite troverdig!!

Jeg føler meg så håpløst og nedkjørt, hvordan er det mulig, spør jeg, at myndighetene forkaster bevis fra til og med offentlige institusjoner, er det mulig??
Men leste nå om flere saker her og innser, ja, det er faktisk mulig!
Ingenting kan stoppe byråkrater!

UDI vil ikke tro at ekteskapet mitt var reelt, nei – motsatt det kommer ny brev rett før påske med varsel om utvisningsvedtak. Advokaten min anklaget brevet og nå lever jeg igjen i uvissheten om hva som kommer til å skje videre, prøver å skaffe mer dokumentasjon, men tenk hvor lett er det å finne noe 15 år tilbake i tid!

Jeg sitter nå igjen med det store spørsmålet, blir jeg trodd? Uansett hvor mye og hvor godt dokumentasjon jeg kommer til å skaffe, bli jeg trodd?? Fra det jeg har lest og det jeg har hørt så svaret er enkelt: nei! Jeg blir ikke trodd..
Fordi det er ingen evne der borte å tro på oss - I det store bygget med nådeløse og grenseløse arrogante byråkrater:

Ingen vil lese hva vi skriver, ingen vil høre hva vi skriker, ingen vil tro på hva vi sier. Våre bevis forkastes, våre påstander er latterlig, vi har inngått den største forbrytelsen noensinne: vi vil leve i fred med vår familie… Dette kan ikke skje…

Jeg lever snart 15 år i Norge, jeg er høyutdannet dataingenør, utfyller nå gjennom mange år i arbeid alle mulige kriterier for å bli, til og med som utdannet spesialist, har jobbet hardt i løpet av alle disse årene, har prøvd å stå på hele tiden i min jobb for å støtte det gode landet Norge, for at landet ble enda bedre og lykkeligere. For alt dette blir jeg nå revet i stykker, fratatt jobben som jeg trives meget godt i, fratatt alle mine venner, fratatt huset mitt som jeg har kjøpt for 5 år siden, 14 familie leveår i Norge forkastes og jeg og min kreftsyke mor ble sendt hjem til Russland, med innreiseforbud, Gud vet hvor lenge, muligens hele livet mitt i framtiden.

Så sitter jeg igjen med det store spørsmålet;
Kjære Gud hva har jeg gjort for å fortjene alt dette?
Og svaret er ja, vet du - du hadde hatt et uheldig ekteskap! Amen

Foto: Privat

1. mai tog i Trondheim - Barnestemmene

Hei alle sammen!!

Nå er på tide å mobilisere!

1. mai skal Barnestemmene delta i toget i Trondheim!
Vi håper alle som har mulighet og har lyst til å støtte oss møter opp!

Vi møtes på Katedralskolen sin gårdsplass kl. 12:00 og toget går derfra kl. 13:00.


Etterpå satser vi på å ordne med noe sosialt!



Mvh,

Kim Paulsen
Nestleder i Barnestemmene

Interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Spørsmål
Trine Skei Grande (V): FNs komité for barnets rettigheter har flere ganger uttrykt bekymring over norsk utvisningspraksis, senest i sin rapport fra 29. januar 2010. I denne rapporten skriver FN at de er betenkt over at prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ikke gjelder alle områder som angår barn i Norge, som f.eks. i utlendingssaker. Barneombudet har også i lang tid vært bekymret for at innvandringsregulerende hensyn synes å bli vektlagt tungt i saker der den ene forelderen har brutt utlendingsloven. Oftest dreier bruddene på utlendingsloven seg om ulovlig opphold i riket. Stortinget har gitt signaler om at det skal legges stor vekt på barnets beste i saker om utvisning. Likevel ser vi stadig eksempler på at utlendingsmyndighetene lar innvandringsregulerende hensyn gå foran. Mener statsråden at barnets beste blir ivaretatt på tilstrekkelig måte i utlendingssaker?


Funnet her

Hvordan er det å ha et liv egentlig?

Hvordan er det å ha et liv egentlig?? Jeg husker ikke lenger, hvordan følelsen av frihet, glede og fremtidsutsikter er. Jeg lever sånn på siden av meg selv at det daglige går på robotmessig vis. Føler dagene, månedene, årene forsvinner som sand mellom fingrene mine, jeg får de aldri tilbake igjen. Vi får ikke denne "mistet" tiden som kalles livet tilbake igjen.

Etter så mange år i uvisshet, uholdbar situasjon, redsel og "frihetsberøvelse" klarer jeg ikke lenger og se hvordan livet egentlig er. I vår boble av en såkalt eksistens, er det mørkt, kaldt og veldig trist. Vi har vært flinke til å opprettholde en viss moral i vår lille sammensveisede familie, men moralen har begyndt å slå sprekker, vi har ikke krefter til å holde hverandre gående lenger, så vi bare eksisterer sammen. Man kan ta og føle på tristheten, maktesløsheten og uvissheten som herjer i vår familie disse dager.

Det er så kvelende og så utrolig vondt. Jeg er så sliten, lei og forbanna. Hele situasjonen vår spiser oss levende, og UNE.....................de gir f...!! Selv etter utallige tlf fra legen vår om at de må få fortgang i saken, kan de fremdeles ikke gi noe svar på når vi får svar.

Måtte bare skrike ut litt, jeg er så lei!!!!!!


Skrevet av May-Elin

Illustrasjonsfoto

UTVISNING 2001

Utvisning av utlendinger med barn i Norge 2001

I 200l var det totalt 26 utlendinger med mindre-årige barn i Norge som ble utvist, 18 av disse varig. Disse 26 utvisningene rammet 46 barn under 18 år, hvorav 34 barn fikk sin far varig utvist.
Ved en gjennomgang av sakene fant man at sam¬vær med barn ikke var avgjørende der den ilagte straffen hadde en strafferamme på mer enn 3 års fengselsstraff. I saker der strafferammen lå under 3 år vurderte myndighetene konkret i hver enkelt sak i hvilken grad utlendingen hadde kontakt med barna. Dersom de vurderte at kontakten hadde vært god, lot de dette få betydning ved avgjørelsen.
Ved avgjørelsen om en person med barn skal utvises skal det tas hensyn til hvilke konsekvenser dette vil ha for barnet og om vedtak om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak. Disse konsekven-sene utredes svært sjelden. I 2001 ble bare 8 av sakene utredet. Ingen av disse utredningene var initiert av utlendingsforvaltningen, og utlendings-myndighetene viste ikke i noen av sakene til disse barnefaglige uttalelsene, bortsett fra i enkelte saker som dokumentasjon på god kontakt og jevnlig samvær med barn.

Irene Palm Hansen og Gunhild Bolstads: ”Utvisning 2001”
Les hele undersøkelsen her: En undersøkelse av utlendingsmyndighetenes praksis i utvisningssaker i 2001

onsdag 27. april 2011

De tre orda

Hvorfor er det alltid mannen som kastes ut, når Staten gjennomfører sin ”Tvangs-skilsmissepolitikk”? Påfallende ofte er det snakk om en resurssterk mann.

Staten Norge er sterk og klar mot tvangsgifte. Det er grunn til å tro at særlig kvinner lider under en slik ekteskapsform. Staten Norge praktiserer samtidig utstrakt gjennomføring av "tvangs-separasjon", hvor regelen at det er far som ofres, mor gjøres til et offer, og barna straffes dobbelt ved at NAV begrenser utbetalinger til foresatte i utvisningssaker.

Er det påkrevd å starte en Mannesaks-bevegelse
for FARSKAPET; EKTESKAPET ; OG STAMINA ?

Er det noe med disse tre orda sammen som er blitt totalt uakseptabelt i Norge i dag?

Les mer her

Nadeem Dar-saken

Produserer UDI bevis?

Nadeem Dar utvises fra Norge. Kan det være slik at det Nadeem Dar be-skyldes for å ha gjort, nemlig å «produsere bevis», er det myndigheten kan ha gjort seg skyldig i?

Inkonsekvens. Fredag 17. juli midt i fellesferien, fikk Nadeem Dar, som sitter i kirkeasyl på Nesodden, beseglet sin skjebne. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo hans klage på tilbakekallelse av arbeids- og oppholdstillatelse, med krav om utvisning og utestengelse fra Schengen i fem år for å ha gitt uriktige opplysninger.

Les mer her




Støttegruppe på Facebook: UDI Slipp Nadeem Dar fri


"Dette er saken" hentet på amta.no

tirsdag 26. april 2011

Meddies historie

Meg og min man befinner oss i en kinkig situasjon idag og en kamp mot UDI.
Vi har nå vært gift i 9 år (kjent hverandre i 11 år). Min mann er Tyrkisk og jeg er Amerikansk.(jeg har bodd i norge 35 år).

Min mann kom hit fra Danmark og har hatt en vanskelig start i Europa. Han var gift som 16 åring og Foreldrene flyttet til Danmark etter han var 18. Dermed hadde han ikke mulighet til å følge med på flyttelasset. Han gjorde som sååå mange andre i den tiden og giftet seg pro-forma for å kunne holde familien i livet.
I den tiden det var ikke så alvorlig - ingen snakket om konsekvensene. Men dette var ingen løsning for han og han ble skilt.Han skilte seg med sin tyrkiske kone omsider også da de hadde veldig anstrengt forhold i den tiden. Han har 3 barn sammen med henne i Tyrkia, som jeg har et super forhold til.

Men etterhvert ble vi kjent med hverandre og ble forelsket og giftet oss. Jeg visste heile hans historie og bakgrunn fra dag 1. Ble kjent med hele hans familie både i Danmark og i Tyrkia. Det var ingen hemmligheter.
Etter mye om og men fikk vi han til Norge. Han måtte først til Tyrkia og vente på svar-vi giftet oss i 2002 og han kom i 2004.

I 2008 fikk han permanent oppholdstillatelse og bosettningstilatelse. Vi var kjempe glad! Men han måtte dessverre vente med å søke statborgerskap i og med at jeg er ikke norsk statsborger. Vi har startet og driver to restauranter i Stavanger og har mange ansatte som leve av lønnen de får fra oss.

I 2009 søkte vi å få sønnen til min mann her til Norge. Han var da 15 1/2 år. Behandlingstiden ble lengre og lengre og etter 1 år våknet plutselig UDI og kallte oss inn til NY politi avhør ang våres ekteskap. Vi ble separert med to forskjellig politi. Intervjuet gikk som forventet når mann er psykisk DRID nervøs.
Etter en liten stund kom BREVET - EKTESKAPET ER PRO-FORMA. Vi hadde svart forskjellig på en rekke spørsmål. Men HALLO min mann er mann. Han husker ikke hva jeg hadde på meg for 9 år siden eller hva vi fikk i bryllups gaver! Hvilken side på sengen vi sover på , hvilken farger er det på kjøkken skapene og baderoms vegger. Hvilken type røyk røyker vi. Hva ser vi på tv....syk syk syk.( jeg vil også legge til at min mann, i 2004 gå ALT informasjonen til politi om sine tidligere ekteskap og om proform ekteskap fordi han ville være ærlig og få en fresh start med alle kortene på bordet. Dette aksepterte de den gangen.)

Så var det evig venting. Fikk første brev om utkastelse i Jan. Advokaten har sendt klage. Nå fikk vi ny brev som sier de har ikke fått klagen (bullshit - jeg har kopi av den) og ny dato for utreising 6. Mai (utestengning 5 år). Legg merke til at du har en tidsfrist til å klage og vi fikk brev (tilfeldigvis) i posten AKKURAT når påske ferie startet. Som kutter våres tid ned med en hele uke.


Vi har ikke felles barn sammen men Min mann er SUPER step-dad! Mine barn er voksne nå men har hatt min mann i livet siden de var ung. Nå har vi fått et barnebarn som vi bruker masse tid på. datteren min sier at min mann er like eller mer bestefar en de to andre bestefedrer. Nå er min man blitt "DeDe".

Jeg undres over at UDI bruker ufattelig mengder penger på saksbehandling og diverse ting når de kunne enkelt og greit sendt politi på døren min midt på natten og sjekket hvem lå i min seng. Eller oppsøkt venner og tidligere huseiere, kunder, ungane mine, sett på FB siden min med alle bildene av oss eller hva som helst. Men nei, de gidder ikke finne sannheten. At vi ler, griner, glede oss og sørger, krangler og elsker som en hvilken som helst andre ektepar.

De har også hengt seg opp i at jeg er 10 år eldre enn min mann. Men det er ikke SÅ uvanlig idag. De har hengt seg opp i kultur og religion og slike ting. Men vi er muslimer begge to.

Jeg vet det hjelper sikkert ingenting med å skrive til deg, men det hjelpe meg oppi hodet mitt å fortelle andre hvor umenneskelig og ondskapsfulle UDI er. Ikke misforstår - de har en jobb å gjøre og jeg er glad jeg bor en plass hvor det finnes lover og regler for slike saker. Men er det så vanskelig å gjøre litt grunn arbeid og gjøre jobben skikkelig?
Nå har min mann fått psykiske problemer - det går ut over business og ekteskap. Vi er så trøtt så trøtt. Nå har jeg bestemt meg for å slippe media inn i livet vårt. Synes ikke det er så gøy men føler at resten av Norge fortjener å se hvordan skattepengene blir brukt!

Jeg håper at denne historien ender godt... Jeg kan ikke forstå noe annet når vi er faktisk gift og har ingenting å skjule. Det hadde vært kjempe tragisk for mitt barnebarn å miste sin DeDe(vi har faktisk en til på vei =) og for dette landet å miste en mann som min som er snill og godhjertet og ærlig. Som skaper arbeidsplasser og bidrar til samfunnet. Jeg sitter foran tv mange ganger og gråter for de som mister sin mann, kone, far, bror sønn pga folk som ikke kan ser noe annet enn et nummer på et stykke papir uten å tenke at det er faktisk mennesker det dreier seg om. Jeg er flau over de som sitter på toppen i dette landet.


Varm Hilsen
Meddie Sucu


Foto: Privat

Dører som åpnes

Da Audun Lysbakken ble født i 1977, var det 18 ukers betalt foreldrepermisjon. Mye har endret seg siden den gang.

JEG TROR mange kvinner har en egen glede av å åpne dører for litt stressede småbarnsfedre med vogn og handleposer.

Smilene betyr to ting, har jeg tenkt. Litt overbærenhet, fordi vi kanskje fortsatt er litt klossete etter tusenvis av år med andre oppgaver. Og litt anerkjennelse, fordi den trillende norske pappa er et synlig bevis på hvor fort kjønnsrollene endrer seg i landet vårt.

Les hele Barneministerens innlegg om pappapermisjon


Dette var mitt svar til dette:

Det er kjempeflott at fedre har fått større mulighet til å bli kjent med barna sine. At de får knytte sterke bånd til barna sine. Men skal dette bare gjelde norske menn? Hva med de barna som har en forelder som ikke er norsk? Hva med de barna som har en utvist forelder i 2 - 5 år? Pluss 14 måneders saksbehandlingstid? Hva med disse barna, hvordan skal disse barna knytte sterke bånd til sine foreldre?
Hvorfor neglisjeres Barnekonvensjonen i utvisningssaker? Hvorfor er innvandringspolitiske hensyn sterkere enn barnas rettigheter og menneskerettighetene? Hvorfor brukes utvisning som eneste reaksjon? Det er som å bruke meisel på litt tannstein, sa Michael Tetzchner så fint i en debatt nylig. Kanskje det er dette du bør skrive om neste gang, Lysbakken. Hva med våre barn? Bloggen Kampen mot UDI

Nasjonalitet til begjær og besvær

Norge havner på 9. plass i en nylig utført internasjonal integreringsrangering. Skal vi bli nummer én må vi blant annet sørge for å gjøre prosessen med å bli norsk statsborger enklere. Det er på høy tid.

Restriktiv statsborgerpolitikk og åpenhet for politisk deltakelse. Slik er Norge i et integreringspolitisk nøtteskall ifølge den nyeste utgaven av Migrant Integration Policy Index (MIPEX). Fra før av har rapporten to ganger kommet ut: i 2004 og 2007.

(...)

Vinneren Sverige får nesten full pott når det gjelder familiegjenforening og diskrimineringsvern, mens våre sørlige danske naboer havner langt nede på listen.

Les mer her

Efter flugt til Sverige får ægtepar ophold

Ministerium gav efter ni år ophold til danskers udenlandske hustru, men ender nu i retten for langsommelighed.

Integrationsministeriet skal betale for at have 'syltet' sager om opholdstilladelse til dansk-udenlandske par i Sverige og for ikke at have fulgt EU-retten.

Det mener Torben Wilken, der er formand for borgerretsorganisationen Dansk-Nordisk Modstandsbevægelse (DNM), der i 2002 introducerede den såkaldte Sverige-løsning.

Den gik ud på, at ægtepar bestående af en dansk statsborger og en person uden EU-statsborgerskab ved at flytte til Sverige i en årrække kunne vende tilbage til Danmark og få opholdstilladelse. Det skulle være muligt på grund af EU-regler.


Les mer her

Åpen dag i UDI

Torsdag 12. mai åpner vi dørene fra kl 14.00 til 17.00. Alle som vil vite mer om UDI er velkommen til å snakke med oss, eller til å høre på foredrag om aktuelle temaer vi arbeider med. Velkommen!


Adressen er Hausmanns gate 23 i Oslo.

Program for foredragene
  • Kl. 14:10 Ulovlig, papirløs og ureturnerbar? - om retur og begreper
  • Kl. 14:40 Ekte ekteskap? - UDIs vurderinger av proformaekteskap
  • Kl. 15:10 Retursentre - en løsning for retur av asylsøkere?
  • Kl. 15:40 Barn på asylmottak - hvilke tilbud får enslige mindreårige asylsøkere?
  • Kl. 16:10 Asylintervjuet - en dramatisering



Hentet her

Om A-barn og B-barn

Barn i Norge er heldige!

Ikke bare har de verdens vakreste land å bo i, de bor også i ett av verdens rikeste land.
Ikke bare er de sikret barnehage, skole, helsestell og rett til utdanning, de har også en egen lov som beskytter dem og sørger for å ivareta deres rettigheter.

Denne loven, ”Barneloven” eller ”Lov om barn og foreldre” som den formelt heter, trådte i kraft allerede i 1982. Den omhandler alle de viktigste problemstillingene i et barn liv.

(...)

Jeg lurer derfor nå på en ting: Hvordan er det for et barn å vite, tenke på, drømme om - at pappa eller mamma snart kan bli borte – eller at de allerede er sendt bort! Sendt av gårde på ubestemt til. ”Trusler om at barnet skal bli forlatt” skal ikke lenger være tillatt å komme med. Og skremmende og plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden er ikke tillatt. FORDI: barn ikke skal utsettes for noen form for vold.



Les mer her

Illustrasjonsfoto

mandag 25. april 2011

Unbelievebly Depressing Institution

How does a kiss feel
over the internet
without feeling the naked skin?

How do you comfort
when your child suffers
and your heart is breaking from within?

How does a letter sound,
without letters,
written at the age of one?

Can you read the story
he wants to tell you
does he know what it's like to be your son?

You know his sad eyes
but you can't hold him
the emptiness is tearing you apart.

He's right there
in front of you
but still, way too far...




Skrevet av Greta Moland




fredag 22. april 2011

EU sikrer dansk familiegjenforening

Danmarks myndigheter har unnlatt å fortelle om rettigheter dansker har som EU-borgere når det gjelder gjenforening med en utenlandsk ektefelle.

I 1999 reiste 18 år gamle Louise fra Danmark rundt i Tyrkia med venninner. Da hun møtte Ali igjen året etter, brast en demning i følelseslivet. Det har gitt henne førstehåndskjennskap til innstramningene i dansk innvandringspolitikk. Louise og Ali hadde uflaks: - Jeg føler meg snytt. Hvis jeg ikke var blitt feilinformert, hadde Ali fått permanent oppholdstillatelse i Danmark i år. Men fordi danske utlendingsmyndigheter ikke opplyste meg om reglene som gjelder for meg som EU-borger, får han det ikke før i 2012, sier Louise.

Les mer her

torsdag 21. april 2011

God påske!

Heisan!

Jeg ønsker deg og dine en trivelig påske. Nyt fridagene c";)

Jeg vil med det samme takke deg som ofte er innom og leser denne bloggen:
Tusen takk for at du bryr deg!


~Siv~


onsdag 20. april 2011

Utvisning - Rapport fra 2009

Resymé
I rapporten gir vi en oversikt over regler og praksis for utvisning av tredjelandsborgere som har en ulovlig status i Norge, Sverige, Frankrike og Polen. Disse landene er en del av Schengenområdet, og er underlagt det samme juridiske rammeverket. Likevel er situasjonen forskjellig i de fire landene, så vel når det gjelder utfordringer, hvilke aktører som er involvert, innholdet i utvisningsbeslutning og bruken av innreiseforbud.
Implementeringen av EUs “returdirektiv” vil i de nærmeste årene bidra til en tilnærming mellom lovgivningen i de ulike landene, også Norge. Denne situasjonen gir en god anledning for Norge til å gjennomgå egne regler og praksis, og for europeiske land generelt til å delta i gjensidig læring og samarbeid.

Bakgrunn
En utlending som bryter immigrasjonslovgivningen i et land, må vanligvis returnere til sitt hjemland, transittlandet eller et annet tredjeland. Personen kan returnere frivillig eller med bruk av tvang. En beslutning om utvisning kan innebære et forbud mot senere innreise for en periode av en bestemt varighet.

Nasjonal immigrasjonspolitikk har i økende grad blitt litt formet av europeiske og
internasjonale rettigheter og standarder. Særlig har utviklingen mot en felles immigrasjonspolitikk i EU hatt betydning for nasjonal lovgivning og praksis. Når det gjelder returpolitikk, har man forøkt å få til et tettere samarbeid mellom landene, men det er fremdeles lite harmonisering av reglene, og de nasjonale ulikhetene i praksis har bestått.

Situasjonen vil trolig endre seg de nærmeste årene. I 2008 samlet EU seg om et nytt
direktiv som omhandler en felles standard for retur av tredjelandsborgere som
oppholder seg ulovlig i EU og Schengenområdet (“returdirektivet”). Landene må
innarbeide direktivet i sin nasjonale lovgivning innen utgangen av 2010. Norge er forpliktet av direktivet gjennom deltakelse i Schengensamarbeidet.

Problemstilling
Målet med studien er å gi en oversikt over regler og praksis for utvisning (“enforced return”) av tredjelandsborgere som har en ulovlig status i Norge, Sverige, Frankrike og Polen. De fire landene tilhører Schengenområdet, men har svært ulike erfaringer. Tredjelandsborgere er definert som personer som ikke er innbygger i EU eller et Schengenland. Definisjonen tilsvarer den som benyttes i returdirektivet.

Situasjonen i de fire landene er undersøkt ved hjelp av dokumentstudier og intervjuer av informanter i de fire landene, gjennomført høsten 2008 og vinteren 2009. Utlendingsdirektoratet (UDI) er oppdragsgiver for studien.

Les hele rapporten her

Illustrasjonsbilde

Anniken Huitfeldt: - Tar nok hensyn til barn

– Gjør om utvisningen av Zarife Kashtanjeva, mener Venstre. Barneminister Anniken Huitfeldt har tillit til at utlendingsmyndighetene tar nok hensyn til barn i utvisningssaker.

– Barn skal ikke lide av vedtak myndighetene gjør, sier stortingsrepresentant for Venstre, Trine Skei Grande, etter å ha sett innslaget om småbarnsmoren Zarife Kashtanjeva på TV 2 Nyhetene torsdag.


Les mer her
(Gammel artikkel, 2009)

Flere Navrud-saker?

Utvisningssaken til filippinske Laila Navrud fikk i sommer politikerne til å endre utlendingsforskriften, slik at hovedregelen nå er at det ikke lenger skal utvises ved ulovlig arbeid under to år, når utlendingen har barn i Norge og fyller vilkårene for familiegjenforening. Men det er ikke foretatt tilsvarende liberalisering for utvisning som følge av andre brudd på utlendingsloven – eller brudd på straffeloven.

Av Terje Sjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda (UNE)

I et demokrati må det være politikere med et folkevalgt mandat som bestemmer hvor strengt eller imøtekommende samfunnet vårt skal være overfor utenlandske statsborgere med ønske om å bo i Norge. Dette gjelder naturligvis også reglene om utvisning, det vil si forbud mot å reise inn i riket, for utlendinger som har barn i Norge.

Forskriftsendringen, som enkelte har kalt ”Lex Navrud”, innebærer en liberalisering for utlendinger med barn i Norge, dersom deres brudd på utlendingsloven er mindre enn to års ulovlig arbeid. Men regelendringen gjelder ikke utlendinger med tilsvarende familiær tilknytning til Norge, dersom deres brudd på utlendingsloven i stedet er for eksempel tidligere oppgitt uriktig identitet, bruk av falske dokumenter eller ulovlig opphold eller arbeid utover to år.

Les mer her

mandag 18. april 2011

Dette har med barn å gjøre!

Madina Salamova har ikke noe med å bli blandet inn i denne saken selv om avisene synes at det er en nytting vinkling. Fakta er at vi får en avledningsmanøver.

Pål Lønseth sier det klart og i denne miksen har han fullstendig rett, men med tanke på Barnas Beste er det en helt annen sak og der blir det til systematiske brudd på rettigheter!

Fakta er at det viser Norske myndigheters gjentatte brudd mot barnekonvensjonen ved å skille fedre/mødre og barn som bor i Norge!


Les mer her

Bilkis (35) kjemper for å få sine barns far til Norge: - Hvorfor får Maria Amelie bli?

Lørdag kveld landet Maria Amelie på Rygge lufthavn. En regelendring hjalp henne tilbake til Norge. Tamerlan Zangijev har barn og kone i Norge, men regelendringen hjelper ikke ham.

Zangijev har ingen utdanning fra et norsk universitet. Han har ikke skrevet en bok. Han har tatt et truckførerkurs. Han har to barn og en kone i Norge. Og han har innreiseforbud etter å ha oppholdt seg ulovlig i Norge. Han bor nå i Ingusjetia.

(...)

- Kan du forstå at det føles utrettferdig for barna og ektefelle som er i Norge at noen med god utdannelse får komme hit mens de selv sliter med å sine ektefelle og forelder til Norge?

- For de det gjelder, har jeg absolutt forståelse for det. Men vi må ha en innvandringsregulering. Man kan alltid debattere disse reglene, og om de er for strenge, men det å sammenligne arbeidsinnvandring og familieinnvandring er lite fruktbart. De har to helt forskjellige formål, sier Lønseth.


Les mer her

Faksimile vg.no

søndag 17. april 2011

Velkommen hjem, Maria Amelie!

Gratulerer så masse med arbeidstillatelsen, og hjertelig velkommen tilbake til Norge. Nå håper jeg du kan finne roen inni deg og leve det livet du ønsker uten trusselen fra utlendingsmyndighetene hengende over deg. Masse lykke til!

Jeg vil også takke deg for at du har satt lys på utlendingsmyndighetenes urettferdigheter. Det har gjort at familiegjenforeningssaker har kommet mer frem i lyset. Regelendringen som nå er gjort er et skritt i riktig retning. Det skaper håp for oss andre som også kjemper.


Velkommen hjem, Maria Amelie! Du er ikke lenger ulovlig norsk.


~Siv~




Maria Amelie er tilbake i Norge


Den tidligere ulovlige asylsøkeren landet på Rygge flyplass klokken 2100.

Amelie er tilbake etter at hun fikk innvilget arbeidstillatelsen til Norge fredag for en uke siden.

Les mer her

lørdag 16. april 2011

Organisasjonen Grenseløs Kjærlighet skal stiftes

Bloggen Grenseløs Kjærlighet og vi, Kampen mot UDI, står overfor en fusjon, altså en sammenslåing av to meget bra drivkrafter og som til sammen vil bli dynamitt.

Dette er i ferd med å resultere i en organsasjon som vil kunne synes mer og ha mere slagkraft og tyngde.
Organisasjonen vil bli offiselt stiftet 14. mai kl. 13.00.
Dette er ment være en seriøs og målrettet organisasjon som skal jobbe seg frem til et Norge hvor ALLE skal ha rett til å leve som hele familier.
Norge skal tvinges til å vektlegge EMK og Barnekonvensjonen i saksbehandling av søknader om familiegjenforening osv.

Uten en medlemsmasse funger en organisasjon ikke nevneverdig.

Det er derfor VELDIG viktig at dere sender en tilbakemelding om interesse til:

grenseloskjaerlighet@googlemail.com

Denne tilbakemeldingen er ikke en bindende innmelding i organisasjonen men en tilbakemelding om din interesse.

Vi står overfor en spennede tid i møte og vi gleder oss enormt til å ta opp oppgavene som står for tur.


Mvh,

Frid (Grenseløs kjærlighet), Siv og Hege

fredag 15. april 2011

Barn skal ikke straffes for det som foreldene har gjort!

Det står også i Barnekonvensjonen! Barn skal ikke straffes når far/mor har brutt utlendingsloven. De skal ikke nektes å vokse opp med både far og mor for at en av foreldrene har jobbet svart eller oppholdt seg ulovlig i landet.

Med de rigide regler og instrukser Udi/Une styrer skuta etter blir foreldre utvist for misforståelser som de ikke er skyld i selv engang i flere tilfeller, men må likevel vente 11 måneder på klagen, for å få frem misforståelsen som førte til utvisning.

Imens gråter barna av sorg og savn. De første årene som alle fagpersoner sier er de viktigste når det gjelder tilknytning, tilbringer de i et opprørt hav av venting. De har dårlig økonomi og liten mulighet til å gjøre det andre venner gjør på fritiden og i ferier. Noe så banalt som å måtte kjøpe et par nye sko for de gamle er ødelagt, blir en katastrofe når økonomien er veltet av staten!

Barna lever i konstant uvisse for når den andre forelderen skal kunne komme hjem igjen. For når utvisningen er over er du ikke garantert å få innvilget gjenforening. Dersom du har måttet ty til sosialen for å få mat på bordet er ikke Udi nådige, og du nektes gjenforening. Dersom du flytter til hjemlandet til partneren, f.eks i Afrika, så vil du nektes gjenforening når du vender nesa hjemover igjen, på grunn av for lav inntekt. Ergo, inntektsgrensen som ble innført forhindrer barn å leve med familien sin. Den nekter ektefeller/samboere å få leve livet med den de har forelsket seg i.

Jeg har alltid trodd at jeg bodde i et demokratisk land og at barna våre var heldige som ble født her. Nå vet jeg bedre. Jeg vet at ikke alle barn i Norge har samme rettigheter. De har samme plikter, men ikke samme rettigheter. Det gjelder for foreldrene deres også.

De som har en utvist partner er enslig forsørger i praksis. Nav kan enkelt undersøke det. Likevel nekter Nav å erkjenne dem som enslige forsørgere, fordi de har en forventning om å gjenoppta forholdet om kanskje 6 år. Skatteetaten på sin side erkjenner dem som det de faktisk er, enslige forsørgere. Det er enkelt å sjekke, de har kun en inntekt! Udi på sin side nekter ofte å godkjenne ekteskapet. De er altså både gift og skilt på en gang ifølge staten.

Jeg forventer at noen politikere gjør noe snart. Det går ikke lenger an å ha skylappene på, dere vet hva som skjer nå. Gjør noe med situasjonen. Enslige forsørgere skal ha krav på stønader som enslig forsørger. Ikke utifra sivil status om du er gift/samboer, men utifra inntekt og hvem som faktisk forsørger barna.

Lysbakken, DU er den som skal kjempe for barna i Norge, og DU kan og har en plikt å hjelpe disse barna. Dersom ingen politikere gjør noe for de familier som er rammet av utvisning, som fører til fattigdom blant barn, så er det ikke annet enn OFFENTLIG OMSORGSSVIKT!


Skrevet av Greta Moland
(som svar til dette innlegget)


Illustrasjonsfoto

Hva med våre barn?

Skal ikke alle barn vernes om, kjære barneminister? Hvorfor gjelder barnekonvensjonen bare for noen barn? Jeg tar kort for meg noen av punktene.

FNs konvensjon om barnets rettigheter
‑ forkortet utgave

3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
  • Blir barnets beste tatt hensyn til i utvisningssaker? Innvandringspolitiske hensyn går foran i de fleste saker.
4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet.
  • Det er staten som står ansvarlig for hva utlendingsmyndighetene foretar seg. At dere har laget en avtale med UDI/UNE om at politikere ikke skal blande seg inn i saksbehandlingen er vel ikke helt i samsvar med denne rettigheten? Hvorfor ser dere på at Barnekonvensjonen blir neglisjert fullstendig i sak etter sak?
7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.
  • Å være utvist og borte fra familien din i 2-5 år gir deg vel ikke akkurat sjansen til å gi så mye omsorg eller bli nært knyttet.
9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.
  • Er det virkelig nødvendig å utvise en person for små brudd på utlendingsloven? Kan dere ikke sette i gang å finne noen andre reaksjonmåter? Michael Tetzschner sa det så godt i en debatt om utvisning: "Hvorfor bruke meisel når du skal fjerne litt tannstein."
10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre.
  • UDI/UNE mener at en 10 måneders gammel baby kan holde kontakt via brev og telefon. Gjennomtenkt tror du? Og hvem skal betale telefonregningene til land som Irak, Nigeria, Egypt, Thailand osv…? 14 måneders saksbehandling er vel hverken humant eller rask?
12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.
  • Når skal barna våre bli hørt? Når skal de få si ifra hva de mener om å ha en utvist forelder?
16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
  • Utvisning er vel den største innblandingen og omveltningen dere kan gjøre mot en familie. Bryte opp velfungerende familier er brutalt.
18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet.
  • Hvorfor må jeg da alene ta meg av sønnen vår? Hvorfor kan ikke pappa’n få være med å dele ansvaret?
27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.
  • Staten har rett til å støtte de foresatte???!!! Først utviser dere den ene forelderen, slik at vi som sitter igjen har det hele og fulle ansvaret på alle områder i hverdagen. Og så nekter dere oss som sitter igjen retten til stønad til barnetilsyn, overgangsstønad og utvidet barnetrygd. Vi er aleneforsørgere, men vi faller imellom to stoler i regelverket. Vi er gift…. Men aleneforsørger fordi staten har tvangsseparert oss… Mange lever under fattigdomsgrensa grunnet dette. Er det en tilstrekkelig levestandard?

Følges Barnekonvensjonen i utvisningssaker? NEI! Er det riktig at barnas rettigheter bare gjelder noen barn?

Alle barn må vernes om, kjære barneminister. ALLE barn!

Jeg håper du syns det var trivelig å knytte sterke bånd til datteren din under pappa-permisjonen. Det finnes mange utviste pappa’er som virkelig kunne ønske seg den samme muligheten.



Skrevet av Siv Lilleberg Amin
(som svar til dette innlegget)



torsdag 14. april 2011

Vern om de glemte barna?

Kjære Audun Lysbakken,

Det er med glede jeg ser du er opptatt av å verne om barn.

Det er med glede jeg ser du er opptatt av at barn har det best med sin familie, om familien gir god nok omsorg.

Det er med glede jeg ser du er opptatt av at barn skal ha en nær kontakt og relasjon med fedrene sine og anbefaler "pappa permisjon" og liknende.

Det er derfor jeg undrer sterkt over at du ikke er opptatt av å verne om alle barn i vårt velferdsland? Og opptatt av at alle barn skal kunne leve, få omsorg, føle tilhørighet til og tilknyttes begge sine foreldre?

Norge har utvist utlandske menn og kvinner, og fratatt så mange retten til å leve med sin familie. Utvisning er pr dags dato eneste reaksjon dersom man har brutt utlendingsloven noe som i seg selv er en alt for kraftig reaksjon sett i forhold til hvilke brudd de har begått.

Fedre og mødre blir nektet opphold og utvist i fra 2-5 år og noen på livstid. Dette resulterer i ufrivillige splittelse av familier og barna mister en av sin omsorgspersoner.

Mange barn blir fratatt sine fedre og mødre for store deler av sin barndom, en tid de ikke kan få tilbake..... En tid som er for evig tapt.

Audun, du var i den heldig situasjon for ikke så lenge siden å bli far. Du gikk ut i pappapermisjon. Du og ditt barn kunne hver dag og kan fortsatt nyte hverandre i fulle drag. Gi omsorg, knytte far-sønn-bånd og være nær.

Tenk Audun, om du en dag fikk beskjed om at ikke skulle få se ditt barn på 5 år eller mer?

Tenk Audun, om du ble fratatt din åpenbare rett til et familieliv og privatliv slik EMK faktisk skal sikre oss overfor slike inngripen?

Tenk Audun, om noen skulle bryte ditt barns rettigheter via brudd på Barne-konvensjonen og FN-Konvensjonen?

Hadde du da reagert?

Det finnes barn i dette land som lever under fattigdomsgrensen da mor mister rett til overgansstønad, barnetilsyn og utvidet barnetrygd, og ikke kan ta i mot sosial hjelp. Dette ene og alene for at mor sees ikke på som eneforsørgende mens far er utsendt eller nektet opphold!?? Dersom mor skulle skille seg fra far, så ville de bli nektet gjenforening og splittet opp familien for evig tid.

Mødre må nekte sine barn å gå i fødselsdagsselskap til venner da pengene ikke strekker til. Mødre må snu og vende på kronene for å ha mat på bordet hele måneden!

Jeg var i går hos en av disse ufrivillige splittede familiene. En vakker gutt på nettopp fyllte 2 år lekte rundt bena våre. En mor som viste meg et av mange familiefoto av de tre før han måtte reise for ca 1 år siden. Det vrengte seg i hele meg når hun sa :"dette var det siste bildet før han dro"

Kan du forestille deg hvordan ditt barn ville hatt det dersom du kun fikk kysse ditt barn god natt via et kamera på skype og en datamaskin?

Kan du Audun som Barne-, likestillings og inkluderingsminister fortelle meg om dette er å verne om barn? Er dette inkluderende? Og sist men ikke minst er dette å likestille mødre, barn og familier?



Skrevet av Hege Anett Dahl
(som en kommentar til denne)



En av de splittede familiene på Kampen mot UDI




Ny interesseorganisasjon

Vi er for tiden i gang med å danne en organisasjon som vil ha som hovedformål å sikre våre rettigheter til å leve et verdig familieliv og å forhindre at familier blir splittet av staten.

Barns rettigheter til å leve med begge sine foreldre vil også være i fokus.

Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra alle som kunne tenke seg å være medlem av organisasjonen på epost; grenseloskjaerlighet@googlemail.com

Vi vil ha et møte i Sarpsborg lørdag 14. mai hvor vi offisielt stifter organisasjonen.

Nærmere informasjon kommer senere




Dette blir veldig spennende folkens. Håper flest mulig kan være med. Da blir vi ikke lenger bare en blogg eller en Facebookgruppe, men en organisasjon med mer slagkraft. Dette trenger vi. Vi er ikke bare en enkeltsak. Vi er mange samlet. Jo flere vi er, hvor sterkere er vi!


~Siv~


Illustrasjonsfoto

mandag 11. april 2011

En støtte til Sofia

Sofia (5) er offer for menneskehandel – utvises fra Norge

Sofia og moren flyktet fra menneskehandlere i Italia som truet med å selge femåringen fordi moren ikke tjener nok som tvangsprostituert. Nå vil UDI sende de to tilbake til Italia.


Sofia (5) har bodd i Norge i mer enn to år. Hun kom hit da moren flykter fra bakmenn i Italia, januar 2009. Nå vil UDI sende de to tilbake til Italia. Derfor har moren og barnet gått i skjul i Norge.

(...)

Kvinnens advokat mener Norge bryter barnekonvensjonen hvor en rekke artikler blant annet påpeker:

  • Barnet har krav på beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel.
  • Barn skal ikke bli skilt fra sine foreldre mot deres vilje.
  • Barnet skal beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.


Les mer her

Amnesty om Sofia-saken: – Aldri vært borti lignende

Nå vil UDI vil kaste de to ofrene for menneskehandel ut av landet.

(...) – Saken er helt unik, jeg har aldri vært borti en lignende sak før, slik at når vi både ser på barnets beste i henhold til barnekonvensjonen, beskyttelsen av kvinnen som åpenbart er vanskeligere i Italia og det faktum at Italias asylsystem kan se ut som det bryter sammen, så er menneskerettighetene best i ivaretatt her ved at Norge behandler asylsaken og vurderer om kvinnen og barnet skal få bli i Norge, sier Jon Peder Egenæs, Generalsekretær, Amnesty i Norge.

Les mer her

Sterke reaksjoner på UNE-direktørens verdensbilde: Egenæs ut mot Sjeggestad-utspill

* «Utlendingsnemnda er en menneskerettighetsorganisasjon», uttaler Utlendingsnemndas direktør Terje Sjeggestad til Ny Tid. Samtidig betviler han UNE kritikernes generelle kompetanse, etter kritikk mot tvangsutsendelsen av Rahim Rostami (19) til Iran.
* – Sjeggestads påstander faller på egen urimelighet. UNE er et klageorgan, ikke en menneskerettighetsorganisasjon, svarer John Peder Egenæs i Amnesty Norge. Forskerleder ved UiO reagerer med vantro på uttalelsene fra lederen av det statlige organet.


Kritikk. – Når Sjeggestad trekker kompetansenivået til flere av landets menneskerettighetsorganisasjoner i tvil, faller det på sin egen urimelighet.

Det sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Ny Tid.


Les mer her

Mener UNE er best på menneskerettigheter

– UNE er en menneskerettighetsorganisasjon, uttaler Utlendingsnemndas direktør Terje Sjeggestad. Han mener UNE er bedre enn norske NGO-er på menneskerettigheter. Og han mener mediene forsømmer seg ved å stole på asylsøkernes nærmiljø.

Forsvar. – Jeg betrakter Utlendingsnemnda som en menneskerettighetsorganisasjon.
Det sier en offensiv UNE-direktør Terje Sjeggestad til Ny Tid. Uttalelsene kommer etter at det 25. mars kom fram at Justisdepartementet har bedt Utlendingsnemnda finne ut hva som har skjedd med den tvangsutsendte 19-åringen Rahim Rostami, som kom til Norge som enslig, mindreårig asylsøker i 2008.

Les mer her (se etter Sjeggestad-utspill)

søndag 10. april 2011

Kritikk av krav til underhold ved familiegjenforening

Tove Lise Torve, Stortingsgruppa, på Arbeiderpartiets landsmøte 2011



Dobbelklikk for å få full skjerm

Familiesplitting blir landsmøtesak

Splittinga av familien Grødahl i Kristiansund blir sak for Arbeidarpartiet sitt landsmøte i helga.

Saka har skapt reaksjonar. Bak står ei avgjerd frå Utlendingsnemda (UNE) om at Jasmin og mora Donna må reise til Filippinene fordi far og ektemann Øystein ikkje tente nok i åra før dei gifta seg.

Ordførar Per Kristian Øyen (Ap) i Kristiansund har engasjert seg i saka, men Justisdepartementet har forklart at dei ikkje kan hjelpe. I slutten av mars kom det endelege avslaget frå UNE.

- Skal vere streng og rettferdig
- Me skal ha ein streng og rettferdig innvandringspolitikk, men ikkje ein streng og urettferdig politikk, som mange oppfattar dette som, seier Tove-Lise Torve.

Les mer her

Foto: Privat

Sterke menneskelig hensyn – et spørsmål om menneskesyn?

”Søkerne har ingen særlig tilknytning til Norge, og det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn som taler for å gjøre unntak fra de alminnelige vilkårene for tillatelse”.

Telefonen min ringer. En kvinne jeg kjenner fra noen år tilbake trenger litt hjelp. ”Jeg har fått avslag på søknaden min om familiegjenforening med mannen min. Kan du hjelpe meg å klage på vedtaket?”

For ca. 35 år siden giftet disse to seg i ”Eks-Jugoslavia”. De fikk tre barn sammen. I 1999 klarte mor og de tre barna å komme seg med siste luftbro til Norge. Far ble igjen i det krigsherjede landet.

(...)

På min jakt etter sterke menneskelige hensyn har jeg funnet svært mange eksempler på hva som ikke teller:

Jeg nevner kort noen eksempler:

  • Rahim Rostami – dokumenter dødsdom - sendt ut av landet – fengslet ved ankomst
  • Dritan Kreshpaj - Downs syndrom – døv – tegn på mishandling – nyresvikt - psykotisk da han kom til Norge. Skal sendes ut av landet.
  • Sofia, 5 år - mor ikke tjente nok som prostituert. Sofia skal derfor selges av identifiserbare menneskehandlere. Skal sendes ut av landet.
  • Maria Amelie – årets nordmann – norsk kjæreste – papirløs, men velintegrert. Sendt ut av landet (retur nå som arbeidsinnvandrer)
  • Hundrevis av barn som er fratatt sin pappa eller mamma av UNE. (Problemet med tvangsekteskap viker nå plass for et nytt problem: Problemet med tvangsskilsmisser – uten rettigheter!)
  • Eks-Jugoslav - 35 års ekteskap – all familie i Norge. Søknad om familegjenforening avslått
  • I tillegg: Alle de andre eksemplene jeg vet om – og IKKE vet om – som ikke kvalifisere til opphold grunnet ”ikke sterke nok menneskelige hensyn”.
  • Det er hevet ”over enhver tvil” at UDI/UNE - og til dels domstolen har en helt annen forståelse av disse ordene betyr, enn hva jeg har.


Les mer av Vigdis Bratz innlegg

Respekt for valg av ektefelle?

Etter 2 år og 4 mndrs kamp mot UDI/UNE for å få respekt for min og min manns valg av ektefelle, sitter jeg igjen med mange spørsmål som jeg håper noen kan svare meg på her:
  1. Dette gjelder hele min fremtid, men jeg er ikke ansett som part i saken! Jeg har selvfølgelig hans signatur på innsyn, men uansett blir ikke min side vurdert i det hele tatt. Er det bare meg som føler mangelen på rettsikkerhet i rettstaten Norge?
  2. Jeg var stolt av å være norsk, tilhøre landet der alle mennesker har frihet til å velge sin kjærlighet, og selv homofiles rettigheter er lovbestemt. Men nå vet jeg at det ikke er sant. Gifter man seg med en utlending, da kan staten krenke våre følelser på det groveste og ødelegge våre liv fullstendig. Er det bare meg som opplever dette som et overgrep?
  3. Vi har ikke barn, men jeg lurer veldig på hvordan de forklarer "proforma" når det gjelder følelser og behov for samvær med egne barn. Hvilke grunner er gode nok til å utvise en som har barn i Norge?
  4. Kan jeg, den norske parten, gå til erstatningssak mot staten? Jeg opplever det som alvorlig ærekrenkelse, når de påstår at jeg enten er så tilbakestående at jeg ikke forstår at min ektefelle er en dust, eller at jeg er så kriminell at jeg låser mitt liv i årevis for å gi min mann papirer i Norge på falskt grunnlag.
  5. Hvor mange norske ektepar ville blitt godkjent etter en vurdering etter UDI sine retningslinjer? Kjærlighet kan ofte ikke forstås av andre enn de involverte!
  6. Vi ble viet i Norge av en norsk dommer. Hvorfor kreves det da at vi bryter opp alt vi har her, selger bolig, forlater familie og venner, slutter i sikker jobb osv, for å forsøke å starte på nytt i hans hjemland?

Dersom staten vil stoppe utlendinger som lurer nordmenn inn i ekteskap som ikke er basert på faktisk kjærlighet, må de ta tak i problemet når det oppstår. Altså ved at de realitetsvurderer utlendingens tilhørighet til landet den dagen han/hun søker opphold på selvstendig grunnlag. Dette vil også gi nordmenn bedre beskyttelse mot denne formen for svik.

Illustrasjonsfoto

torsdag 7. april 2011

Barnets beste?

Jeg hadde en lang samtale med eldste dattern før hun la seg for kvelden... hun spør hele tiden hvorfor pappa ikke er her. jeg prøver og forklare henne at han er i sandvika, men at vi kan ringe han i morgen... hun bryter ut i gråt og sier hun savner han... vi kan jo bare ta toget. det er ikke langt (10.min) nei jeg veit sier jeg men det er sent nå... da ender det opp med en ny kveld hvor jeg sitter med henne til hun sovner, gråter seg i søvn, holder hardt i hånden til hun sovner... sovnet med et bilde av henner som baby i fanget på mannen min og sier; pappa er min, han er alltid min og ingen skal ta han ifra meg.. jeg elsker pappan min...

Jeg kan knapt nok gå ut av døren, eller i butikken før hun bryter ut i gråt. spør meg om jeg kommer hjem igjen, om jeg blir lenge borte... hun virker redd for at vi ikke skal komme tilbake... hun virker redd for å miste oss. blir hysterisk og strigråter. må ha bekreftelse på at jeg kommer og henter henne i barnehagen.
bare å gå ut med søppel er en kamp, hun vil bli med, holder seg fast, klamrer....

Jeg prøver og forklare henne så godt jeg kan at jeg ikke skal gå fra henne, at ingen skal få ta verken meg eller pappa ifra henne. vi vil alltid være der for henne og alltid elske henne.
jeg har ikke sagt noe om at pappan hennes er utvist, eller at han kanskje må reise, men siden han så skjeldent er hjemme er jeg redd for at hun tror han ikke vil være her med oss..
hva vil skje den dagen han må reise?
når det kommer en dag da vi ikke kan ringe 4 ganger om dagen, snakke i en time på telefon hver gang?
hvordan vil hun da ta det?
hva med dattern på 2 år? når hun blir eldre og stiller spørsmål?
hva svarer du barn som spør hvorfor ikke en forelder kan være her sammen med oss, hvorfor reiste han eller hun?
har dere tenkt på det? har dere tenkt på konsekvensene over det dere gjør har som innvirkning på barn?
det sitter så mange andre barn enn bare mine to som gråter seg i søvn, livredde for ,å bli adskilt fra foreldrene sine, seprasjonsangst.
har det noen gang falt dere inn og tenke over det?

jeg bryr meg så lite om dere tar hensyn til meg og min mann, jeg bryr meg ikke om dere tar ekteskapet vårt alvorlig eller ikke. om dere bryr dere om min psykiske helse er luft for meg.
men når det går ut over barna, og at de må gråte seg i søvn i frykt for om pappa kommer hjem i morgen, er som å rive meg i filler...
barna mine lider, de gråter og er redde. er redde for om pappa elsker de siden han ikke er her hjemme med oss.
var det dette dere hadde i tankene da dere ville frarrøve dem de årene de har hatt sammen? tenker dere overhode over hvordan barna i slike saker opplever dette?

Det sies hele tiden at man skal legge vekt på barns beste? er det jeg forklarer over her til barns beste? er uvisshet og tårer det beste?
er det det beste for barna og kun leve med en forelder som kan være der for det?
kan dere svare meg på hva du svarer et barn som stiller de utenklige spørsmål? hvorfor er ikke pappa her? hvem har tatt han ifra meg? hvorfor vil noen oss så vondt?
hva svarer man på slike spørsmål? hver så snill kan dere svare meg på det?

Beklager om jeg virker krass i skrivemåten min, men syns dere at det er rart at jeg blir frustrert?

MVH
Mina ......

Illustrasjonsfoto

Gratulerer med baby!

Jeg vil så gjerne gratulere Anne-Stine og Mike som har fått ei lita prinsesse i dag ♥
Håper alt står bra til med dere.

Like rettigheter for alle eneforsørgende?!??.....

NAV saksbehandler og tolker Trygde- og Stønadsregelverket slik at eneforsørgende mister rettigheter andre eneforsørgende får. Kan det være slik det var ment? Skal vi akseptere at en gruppe i vårt land med viten og vilje blir diskriminert?

Gifte og samboende partnere nektes overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd (som de med partner i fengsel får dersom dommen er mer enn 6 måneders ubetinget) og bidragsforskudd når partneren er uten bidragsevne. Det praktiseres forskjellig fra Nav-kontorene, noe som gjør at noen samboere får noen stønader mens andre får ingenting. Vi må ha en konsekvent og rettferdig praksis som tar utgangspunkt i hvem som forsørger barna, og ikke om de er gift/samboer


Les mer her

tirsdag 5. april 2011

Fleire vedtak om utvising

I 2010 vart 3 430 personar utviste. Det er ein auke på over 30 prosent frå 2009 og meir enn ei dobling frå 2008. Mykje av auken kom av at vi prioriterte desse sakene høgt og sette inn ressursar for å redusere talet på ubehandla saker.

Fleire årsaker til utvising

Det er to hovudårsaker til utvising frå Noreg: brot på straffelova og brot på utlendingslova. Brot på straffelova inneber at personen har gjort ei straffbar handling, medan typiske brot på utlendingslova kan vere å ha gitt uriktige opplysningar i samband med ein søknad eller å ha opphalde seg i Noreg utan løyve.

Auken i talet på vedtak om utvising kan blant anna forklarast med at vi har prioritert behandlinga av utvisingssaker. I 2009 byrja vi òg å fatte vedtak om utvising i asylsakar der søkjaren ikkje har opplyst norske myndigheiter om at han tidlegare har søkt asyl i eit anna land, samtidig som vi vedtok at asylsøknaden skulle behandlast i dette landet (såkalla Dublin-vedtak). Dette ga fleire utvisingsvedtak. I tillegg har den store auken i talet på asylsøknader i 2008 og 2009 ført til fleire utvisingssaker i 2009 og 2010.

Over 15 prosent av alle som blei utviste, var irakarar. Andre store grupper var afghanarar, somaliarar og eritrearar. Dette er borgarar frå land vi får mange asylsøknader frå.






Les mer i UDIs årsrapport 2010

Vanskelegare å få familien til Noreg

Færre søknader og høgare avslagsprosent prega familieinnvandringsbiletet i 2010. Den nye utlendingslova har ført til store endringar for dei som ønskjer å flytte til ein familiemedlem i Noreg.

(...)

Strengare krav gav fleire avslag

Nærmare 10 000 personar fekk familieinnvandringsløyve i 2010. Dette er det lågaste talet på mange år, og det er 45 prosent færre enn året før. Færre søknader og registreringsordninga for EØS-borgarar forklarer ein del av denne utviklinga, men i tillegg avviste vi ein langt større del av søknadene enn tidlegare.

Mens regelverket er mjuka opp for EØSborgarar, er krava stramma inn for andre grupper med den nye utlendingslova. Nye og strengare krav til økonomisk forsørgjarevne, og færre høve til å gjere unntak frå desse krava, medverka til at avslagsprosenten gjekk kraftig opp. Det nye kravet til økonomisk forsørgjing inneber at søkjaren må dokumentere at familiemedlemmen som bur i Noreg, har hatt tilstrekkeleg inntekt og ikkje har motteke sosialstønad det siste året. Familiemedlemmen må også vere sikra inntekt i framtida, og ytingar som arbeidsløysetrygd, arbeidsavklaringspengar og eigne midlar kan ikkje lenger reknast med. Det medverka til at avslagsprosenten steig frå 22 i 2009 til 28 i 2010.

Den nye lova stiller i mange tilfelle også krav om at personen som bur i Noreg, skal ha arbeidd eller teke utdanning her i fire år før ein familiemedlem kan få familieinnvandringsløyve. Fireårskravet har hittil hatt avgrensa innverknad på utfallet av søknadene, men det kan ha hatt ein del å seie for kven som valde å søkje.

Vi prioriterte også å ta unna dei eldste og venteleg vanskelegaste sakene i 2010. Avslagsprosenten var høgare for desse søknadene enn for resten av sakene.

(...)

Kven fekk familieinnvandringsløyve?

Mens EØS-borgarar tidlegare stod for store delar av den regulerte familieinnvandringa til Noreg, kom dei største gruppene i 2010 frå Thailand, Filippinane, Somalia, Irak og Russland. Over ein tredel av alle familieinnvandrarane kom frå desse fem landa. Desse landa låg høgt oppe på 2009-statistikken òg. Fleire filippinarar fekk familieinnvandringsløyve i 2010 enn året før, mens vi gav færre løyve til borgarar frå Thailand, Somalia, Irak og Russland.



Kven fekk dei familieinnvandring med?

Det er klare forskjellar når det gjeld kven familieinnvandrarane frå ulike land søkte å bli sameinte med. Fire av ti fekk familieinnvandringsløyve med ein norsk eller nordisk borgar, og blant desse var det flest søkjarar frå Thailand, Filippinane og Russland. Eritrearar og somaliarar fekk for det meste løyve til å bli sameinte med ein familiemedlem som var kommen til Noreg som asylsøkjar, og dei fleste familieinnvandrarane frå India flytta saman med ein familiemedlem som arbeidde i Noreg.

Statistikk: Familie, oppholdsgrunnlaget til personen i Norge



Proformaekteskap gir avslag

UDI avslo i 2010 185 søknader om familieinnvandring fordi vi meinte at ekteskapet var inngått hovudsakleg for å få opphaldsløyve, såkalla proformaekteskap. Dei fleste sakene gjaldt borgarar frå Tyrkia, Somalia, Marokko, Kosovo, Vietnam og Pakistan. I 2009 avslo vi 198 søknader på dette grunnlaget. Den svake nedgangen kan ha samanheng med at vi behandla færre familieinnvandringssaker.


Les mer i UDIs årsrapport 2010

lørdag 2. april 2011

Brev til Justisdepartementet

Mjøndalen, 21.03.11
Justisdep. Innvandringsavd.
Postboks 8005 dep
0038 OSLO

Vedrørende Intervjusituasjonen ved utenriksstasjoner tilhørende Norge.
Viser til telefon samtale med Cecilie Fjelberg 07.03.11 og henvender meg herved angående intervjuer i forbindelse familiegjennforeningssøknader som gjennomføres ved utenriksstasjoner tilhørende Norge.
Jeg vil også med dette vise til henvendelser 4., 9 og 10 november 2010 og svar fra Dere med ref. 201011618. Det som overrasket meg i svaret fra Dere datert 01.12.10 var faktum at Justisdepartementet ikke så ut til å være klar over at utenriksstasjonene ikke var instruert av RS 2010-120, 4.2, og dermed ser det ut til at Justisdepartementet tror at vedtak besluttet av UDI er basert på intervjuer som var sikrede.
Jeg hadde i samme periode sendt en klage i forhold det overnevnte til UD. Dette svaret legges også ved i denne saken. Her kommer det tydelig frem at intervjuet min mann gjennomførte ikke kan sidestilles intervjuer som gjennomføres ved ambassader. Jeg legger også ved redegjørelse fra vise konsulen i Tunis som gjennomførte intervjuet til min mann som tydelig viser at hun også ser svakheter i måten intervjuet ble holdt og muligheter for feil vil kunne oppstå som en konsekvens av dette.
Jeg har gjort en undersøkelse i etterkant og funnet ut at det dessverre er mange ambassader som lar den intervjuede få gjennomføre et liknende intervju slik min mann opplevde. Jeg har dokumentasjon fra 21 norske utenriksstasjoner, hvor 4 utenriksstasjoner henviser til UDI, og dermed ikke ønsker å svare på spørsmålene ang rutiner og instrukser i forhold til intervjuer. 12 utenriksstasjoner lar ikke den som blir intervjuet få lese igjennom eller får lest dette opp eller signert. Kun 5 utenriksstasjoner har rutiner som sikrer intervjuene.
Jeg henvendte meg igjen til UD angående dette og forespurte om et møte noe som fant sted 11.03.11. Avd. Direktør Sjur Larsen og Seniorrådgiver Christian Groseth var tilstede på dette møtet. Jeg gjorde de overnevnte oppmerksom på situasjonen ved utenriksstasjonene, og de som meg, mener at det burde være et minstekrav at alle skal få lest eller lest opp intervjuet, mulighet til å rette på misforståelser eller feil og til slutt signer intervjuet. Legger ved dokumentasjon som bekrefter dette.
Da det er UDI og Karl Erik Sjøholt som har forfattet RS 2010-120 som omhandler dette, har UD forfattet et brev som den 18.03.11 ble sendt til UDI for å forespørre og anmode en revidering og omforming av dette rundskrivet.
Det er flott og en selvfølge at rettsikkerheten til den enkelte fremover i tid skal ivaretas.
Man sitter da igjen med et vesentlig problem og noe som ikke er ivaretatt. Hva med de som allerede ligger i UDI og UNE sine saksbehandlingsbunker og ikke er gitt denne muligheten?
Det forventes at Justisdepartementet nå griper inn. Dette kan gjøres i form av at Justisdepartementet instruerer UDI og UNE til ikke å legge til grunn disse usikrede intervjuer eller gir søkere mulighet til å gjennomføre nye intervjuer slik de skal gjennomføres. Faktum at UD velger å gjøre om på rutinene i forhold til intervjuene og da ønsker å redigere RS 2010-120 er en tydelig føring og indikasjon på at slik det til nå har vært har det ikke holdt mål og kan ikke brukes slik det til nå er brukt. Jeg gjør regning med at Dere er klar over at disse intervjuene bla. er blitt målt opp mot intervjuer referansepersoner gjennomfører for å finne samsvar eller motstrid, og om søker kan gi nok informasjon i forhold til kriterier som UDI har satt. Jeg gjør også regning med at Dere forstår at med en slik metode hvor referanse personen ikke vet hva som blir sitert og notert er det store muligheter for feil sitering og misforståelser.
”Hovedregelen er at statsråden/departementet kan instruere om lovtolking og skjønnsutøving, men ikke om avgjørelsen av enkeltsaker.”
Sitatet over er hentet fra Justisdepartementets nettsider og det er nettopp det jeg ber dere gjøre. Kvalitetssikre enheter tilhørende og underliggende Justisdepartementet er trolig en av arbeidsoppgavene Deres.
For å illustrere og påvise mine påstander legger jeg ved vår sak hvor grunnlaget for avslag i store trekke er med all vekt på intervjuene våre.
Jeg legger også to andre saker hvor liknende har forkommet og avslag er gitt på ukorrekte og usikrede intervju. Min kjennskap til disse to sakene kommer fra bekjentskap via en støttegruppe.
Jeg må også få si at det er en skammelig og svært så diskriminerende behandling og stempling som er påført oss. Jeg kjenner til flere saker utover disse tre, med samme utfall og samme type intervjuer.
Det er også en interessant oppdagelse å se at avslagene til UDI ser ut til å være et standard oppsett med samme ordtekst hvor de putter inn litt annet for å tilpasse saken.
Vi ber Dere om å ta ansvar og ikke se på dette som enkle tilfeller og en enkeltsak. Dette er ikke en enkeltsak men et gjentagende problem og en praksis som må opphøre. UDI hevder å fatte vedtak med bakgrunn i en helhetlig vurdering, noe som ikke alltid stemmer og dokumentasjon viser dette.
Jeg ser det som hensiktsmessig om det kunne arrangeres et møte hvor ytterligere dokumentasjon kan fremlegges i forhold til det overnevnte. Det å bli hørt ville føles respektfullt og konstruktivt for begge parter. Vi forventer å bli tatt på alvor da konsekvensen for oss har vært en inngripen i våre liv og katastrofale konsekvenser for så mange.

Med vennlig hilsen
Hege Anett Dahl

Eivors historie

Vi er en liten familie på fire. Min mann er utvist fra Schengen, og det er egentlig uklart hvorfor han er utvist.

Han kom til Norge i 2005, søkte asyl pga problemer med en gruppe på universitetet der han studerte i Nigeria. Han søkte arbeidstillatelse i 2006 en gang og fikk aldri noe svar på dette. Tiden gikk, og han bodde med en kamerat i Bergen.

Vi møttes og fikk etterhvert et forhold og flyttet sammen. Jeg ble så gravid og vi tenkte etterhvert på hans status og ville sjekke opp i dette. Han fikk da vite av advokat at han hadde fått avslag på arbeidstillatelse og også opphold. Dette har han aldri blitt informert om og vi sjekket litt rundt dette. Pga en misforståelse mellom to advokater ble han aldri informert og på bakgrunn av dette mener UDI at han har oppholdt seg ulovlig. Advokat er uenig i dette.

Vi fikk råd fra advokat og søkte familiegjenforening på bakgrunn av vårt da ufødte barn, og fikk avslag. Vi måtte være gift, men vi fikk ikke gifte oss i Norge.
Vi søkte og søkte for å få utsatt hans utreise, slik at han fikk være med på fødsel og at vi kunne reise sammen til Nigeria.

Vi reiste i desember 07, med vår lille sønn, giftet oss i Nigeria og søkte på nytt familiegjenforening derfra. Vi fikk i oktober 08 avslag på dette og beskjed om at han var utvist fra Norge.


Da dette brevet kom ringte jeg Hordaland politikammer som hadde hatt dette brevet i tre uker. Jeg fikk vite via UDI når brevet kom, og at det lå på politistasjonen.
Da jeg omsider fikk kontakt med politi, ville han gjerne snakke med Isaac. Jeg sa at han kunne få tlfnr og ringe han, men at jeg ønsket dette brevet da jeg har fullmakt i saken.
Denne betjenten lo godt og spurte om vi ikke engang bodde sammen? Jeg spurte da om han hadde lest brevet, noe han sa at han hadde. Jeg fortalte at da burde han vite at han reiste ut i 07. Han svarte da: - så han oppholder seg ikke her ulovlig da?

Jeg ble helt paff og spurte om dette var grunnen til utvisningen og han sa ja. Jeg fikk brevet og ble ikke klokere av det. Det går ikke engang klart frem når vi kan søke igjen...

Vi reiste derfor nedover til Nigeria igjen i mars 2009, og tilbrakte tre mnd der. Da hadde vi ikke sett hverandre på 14 mnd. Noe som er helt hårreisende med tanke på far og sønn.
Der nede ble jeg igjen gravid og vi fikk ei lita jente i desember.

Vi har nå brukt 150 000 på denne saken, måtte forlate jobb og venner og alt kjent for å kunne bo gratis i Nord Norge hos familie. Jeg kan ikke som gift alenemor ha en egen leilighet, full jobb, barnehage og klare oss økonomisk med alle utgifter som reiser og advokat i tillegg.
Så vi har bodd hos venner og familie, mens min mann sitter nede i Nigeria og får ikke engang være far. Jeg kunne ha fortsatt i jobben min hvis han hadde vært hjemme og kunne tatt seg av barna. Men for meg å jobbe turnus er ikke enkelt.

Og mer komplisert skulle det bli. Da datteren vår ble født 4. desember 2009, tok det så lang tid før jeg fikk fødselsattest at jeg begynte å ringe folkeregisteret. Der sa de at jeg ikke var gift og at barnefar måtte signere erkjennelse på farskap. Hæ??? Ikke gift...??? Pga en feil i Bergen, på et skattekontor der, ble aldri dette registrert. Jeg dro da til det lokale kontoret her og ville få det registrert. Fikk etterhvert et brev om at de ikke godtok ekteskapsattester fra Nigeria. Dette mente jeg bare var tull da jeg kjenner folk som har fått dette godkjent.

Frem og tilbake og dette ble liggende hos advokat. Isaac måtte reise til den norske ambassaden i Abuja og signere på at han var faren til denne jenta. Det tok nærmere 7 mnd for oss å få på plass denne fødselsattesten, og tanken på å reise ned til Nigeria slik at far og barn kunne møtes, ble lagt på is.

Ungene begynte i barnehage og jeg måtte finne en jobb. Samtidig som jeg sliter med en hissig Chrons sykdom, er det viktig å finne en jobb, der vi kan leve normalt, betale husleie og barnehage, samt forberede en søknad om familiegjenforening.
Da tiden bare rant fra oss i permisjonstiden og at vi ikke kunne få lagd pass i tide, bare bestemte vi oss for å søke igjen.

Tiden går og ekteskapet blir ikke godkjent. Samtidig som NAV sier jeg ikke oppfyller kravene som alenemor. Nå må vi hyre en ny advokat som tar seg av dette. Vi må jo leve… og UDI godtar ikke jobbkontrakten min. Og oppi det hele skifter jeg jobb, fremviser ny kontrakt og de vil neppe godta den heller...

Min kjære er nå så frustrert og syk etter å se sine barn, at han nekter å søke ny familiegjenforening til Norge. Vi leter etter en løsning…
Nå har vi ikke sett hverandre siden juni 09,og det er tre år og tre mnd siden han reiste.

Sønnen vår er fire år. Han gråt sine modige tårer da han skjønte at faren ikke kunne komme i denne bursdagen heller. Jeg prøver å forklare, men han sier bare hysj mamma. Han gråter og sier at han skal hente daddy!

- Daddy liker ikke snø, mamma, han kommer nok når sola smelter bort snøen. Han kan bareta to fly eller kjøre veldig lenge.

Jeg prøver å forklare....

- Hysj mamma!!! Daddyen min, mamma, han kommer snart. Husker du da jeg var baby, da sov jeg på min daddy.

Han ser for seg bilder fra barnealbumet og snakker mye om dette.

- Husker du, mamma, da vi var i geria, da spiste vi sånn sterkt og det var varmt hele tiden!

- Ja, vennen min, jeg husker det godt!

- Kan vi dra dit???

- Ja, kanskje.........


Hvordan forklarer man til en liten gutt at mamma ikke har 40 000 til reise? At jeg er urolig for å reise alene med to barn inn i et område der de fraråder innreise, og at det er vanskelig å kunne ta ferie?
Vi må velge mellom mat på bordet og en far. Vi leter etter en løsning nå, der vi kan møtes og være sammen litt...