Sterke menneskelig hensyn – et spørsmål om menneskesyn?

”Søkerne har ingen særlig tilknytning til Norge, og det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn som taler for å gjøre unntak fra de alminnelige vilkårene for tillatelse”.

Telefonen min ringer. En kvinne jeg kjenner fra noen år tilbake trenger litt hjelp. ”Jeg har fått avslag på søknaden min om familiegjenforening med mannen min. Kan du hjelpe meg å klage på vedtaket?”

For ca. 35 år siden giftet disse to seg i ”Eks-Jugoslavia”. De fikk tre barn sammen. I 1999 klarte mor og de tre barna å komme seg med siste luftbro til Norge. Far ble igjen i det krigsherjede landet.

(...)

På min jakt etter sterke menneskelige hensyn har jeg funnet svært mange eksempler på hva som ikke teller:

Jeg nevner kort noen eksempler:

• Rahim Rostami – dokumenter dødsdom - sendt ut av landet – fengslet ved ankomst
• Dritan Kreshpaj - Downs syndrom – døv – tegn på mishandling – nyresvikt - psykotisk da han kom til Norge. Skal sendes ut av landet.
• Sofia, 5 år - mor ikke tjente nok som prostituert. Sofia skal derfor selges av identifiserbare menneskehandlere. Skal sendes ut av landet.
• Maria Amelie – årets nordmann – norsk kjæreste – papirløs, men velintegrert. Sendt ut av landet (retur nå som arbeidsinnvandrer)
• Hundrevis av barn som er fratatt sin pappa eller mamma av UNE. (Problemet med tvangsekteskap viker nå plass for et nytt problem: Problemet med tvangsskilsmisser – uten rettigheter!)
• Eks-Jugoslav - 35 års ekteskap – all familie i Norge. Søknad om familegjenforening avslått
• I tillegg: Alle de andre eksemplene jeg vet om – og IKKE vet om – som ikke kvalifisere til opphold grunnet ”ikke sterke nok menneskelige hensyn”.
• Det er hevet ”over enhver tvil” at UDI/UNE - og til dels domstolen har en helt annen forståelse av disse ordene betyr, enn hva jeg har.

Les mer av Vigdis Bratz innlegg