Med tårer i øynene

Det må være alderen min som gjør at jeg nå er så opptatt av hvordan barn har det i Norge.

Det er så rørende å lese om våre flotte mannlige ministre som velger å prioritere omsorg for sine små barn - framfor å drive med ministergjerninger. Dette samarbeidet er så viktig for far og barn at departementets daglige liv og politikk må finne seg i å vente, eller bli utført av noen andre.

Det er så godt å se at menn har en slik forståelse for viktigheten av samvær og nær kontakt mellom far og barn. Trygghet og nærhet er god forebyggende medisin for et lite menneskebarn - med tanke på et godt framtidig voksenliv.

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: Norge er et godt land å være barn i.

Jeg tenker ofte på barna. Da jeg selv hadde små barn, var det en selvfølge at mye dreide seg om dem. Årene gikk og etter hvert fikk jeg også barnebarn. Med glede ser jeg at de kan vokse opp med foreldre som får være tilstede så mye de selv (og barna) ønsker. Selv om lange arbeidsdager kan være en utfordring for noen og enhver, er det likevel mye tid igjen til å etablere den viktige tryggheten som barn er så avhengig av å ha - for å få en harmonisk utvikling. Dette er forebyggende arbeid - utrygghet og savn setter dype spor – spor som kan få alvorlige følger seinere i livet.

I dag har det blitt en selvfølge at barna våre skal ivaretas på beste måte – ikke minst hva gjelder retten til tilstedeværelse fra mor og far.

Norge er et godt land å være barn i – for noen barn.

Så får vi da heller se gjennom fingrene med – og forsøke å glemme – at det finnes barn i Norge som fratas denne retten. Denne viktige retten som statsrådsbarn og andre ”verdige” barn har i Norge – men som ikke er like så viktig for andre barn.

Denne retten som så mange gode krefter har kjempet fram – fordi det er til barnets beste! Den behøver jo ikke gjelde for alle? Den behøver jo ikke gjelde for det barnet som har valgt feil far eller mor? Valgt en far eller mor som ikke er kvalifisert til slike rettigheter.

Slike barn får klare seg – som best de kan - uten nærhet, trygghet, omsorg og tilstedværelse fra en far eller en mor.

Jeg lurer på hvor mange tårer de har grått?

Norge er et godt land å være barn i – for noen barn.


Skrevet av Vigdis Bratz

Illustrasjonsfoto