Utvisning - Rapport fra 2009

Resymé
I rapporten gir vi en oversikt over regler og praksis for utvisning av tredjelandsborgere som har en ulovlig status i Norge, Sverige, Frankrike og Polen. Disse landene er en del av Schengenområdet, og er underlagt det samme juridiske rammeverket. Likevel er situasjonen forskjellig i de fire landene, så vel når det gjelder utfordringer, hvilke aktører som er involvert, innholdet i utvisningsbeslutning og bruken av innreiseforbud.
Implementeringen av EUs “returdirektiv” vil i de nærmeste årene bidra til en tilnærming mellom lovgivningen i de ulike landene, også Norge. Denne situasjonen gir en god anledning for Norge til å gjennomgå egne regler og praksis, og for europeiske land generelt til å delta i gjensidig læring og samarbeid.

Bakgrunn
En utlending som bryter immigrasjonslovgivningen i et land, må vanligvis returnere til sitt hjemland, transittlandet eller et annet tredjeland. Personen kan returnere frivillig eller med bruk av tvang. En beslutning om utvisning kan innebære et forbud mot senere innreise for en periode av en bestemt varighet.

Nasjonal immigrasjonspolitikk har i økende grad blitt litt formet av europeiske og
internasjonale rettigheter og standarder. Særlig har utviklingen mot en felles immigrasjonspolitikk i EU hatt betydning for nasjonal lovgivning og praksis. Når det gjelder returpolitikk, har man forøkt å få til et tettere samarbeid mellom landene, men det er fremdeles lite harmonisering av reglene, og de nasjonale ulikhetene i praksis har bestått.

Situasjonen vil trolig endre seg de nærmeste årene. I 2008 samlet EU seg om et nytt
direktiv som omhandler en felles standard for retur av tredjelandsborgere som
oppholder seg ulovlig i EU og Schengenområdet (“returdirektivet”). Landene må
innarbeide direktivet i sin nasjonale lovgivning innen utgangen av 2010. Norge er forpliktet av direktivet gjennom deltakelse i Schengensamarbeidet.

Problemstilling
Målet med studien er å gi en oversikt over regler og praksis for utvisning (“enforced return”) av tredjelandsborgere som har en ulovlig status i Norge, Sverige, Frankrike og Polen. De fire landene tilhører Schengenområdet, men har svært ulike erfaringer. Tredjelandsborgere er definert som personer som ikke er innbygger i EU eller et Schengenland. Definisjonen tilsvarer den som benyttes i returdirektivet.

Situasjonen i de fire landene er undersøkt ved hjelp av dokumentstudier og intervjuer av informanter i de fire landene, gjennomført høsten 2008 og vinteren 2009. Utlendingsdirektoratet (UDI) er oppdragsgiver for studien.

Les hele rapporten her

Illustrasjonsbilde