Brev til Justisdepartementet

Mjøndalen, 21.03.11

Justisdep. Innvandringsavd.

Postboks 8005 dep

0038 OSLO

Vedrørende Intervjusituasjonen ved utenriksstasjoner tilhørende Norge.

Viser til telefon samtale med Cecilie Fjelberg 07.03.11 og henvender meg herved angående intervjuer i forbindelse familiegjennforeningssøknader som gjennomføres ved utenriksstasjoner tilhørende Norge.

Jeg vil også med dette vise til henvendelser 4., 9 og 10 november 2010 og svar fra Dere med ref. 201011618. Det som overrasket meg i svaret fra Dere datert 01.12.10 var faktum at Justisdepartementet ikke så ut til å være klar over at utenriksstasjonene ikke var instruert av RS 2010-120, 4.2, og dermed ser det ut til at Justisdepartementet tror at vedtak besluttet av UDI er basert på intervjuer som var sikrede.

Jeg hadde i samme periode sendt en klage i forhold det overnevnte til UD. Dette svaret legges også ved i denne saken. Her kommer det tydelig frem at intervjuet min mann gjennomførte ikke kan sidestilles intervjuer som gjennomføres ved ambassader. Jeg legger også ved redegjørelse fra vise konsulen i Tunis som gjennomførte intervjuet til min mann som tydelig viser at hun også ser svakheter i måten intervjuet ble holdt og muligheter for feil vil kunne oppstå som en konsekvens av dette.

Jeg har gjort en undersøkelse i etterkant og funnet ut at det dessverre er mange ambassader som lar den intervjuede få gjennomføre et liknende intervju slik min mann opplevde. Jeg har dokumentasjon fra 21 norske utenriksstasjoner, hvor 4 utenriksstasjoner henviser til UDI, og dermed ikke ønsker å svare på spørsmålene ang rutiner og instrukser i forhold til intervjuer. 12 utenriksstasjoner lar ikke den som blir intervjuet få lese igjennom eller får lest dette opp eller signert. Kun 5 utenriksstasjoner har rutiner som sikrer intervjuene.

Jeg henvendte meg igjen til UD angående dette og forespurte om et møte noe som fant sted 11.03.11. Avd. Direktør Sjur Larsen og Seniorrådgiver Christian Groseth var tilstede på dette møtet. Jeg gjorde de overnevnte oppmerksom på situasjonen ved utenriksstasjonene, og de som meg, mener at det burde være et minstekrav at alle skal få lest eller lest opp intervjuet, mulighet til å rette på misforståelser eller feil og til slutt signer intervjuet. Legger ved dokumentasjon som bekrefter dette.

Da det er UDI og Karl Erik Sjøholt som har forfattet RS 2010-120 som omhandler dette, har UD forfattet et brev som den 18.03.11 ble sendt til UDI for å forespørre og anmode en revidering og omforming av dette rundskrivet.

Det er flott og en selvfølge at rettsikkerheten til den enkelte fremover i tid skal ivaretas.

Man sitter da igjen med et vesentlig problem og noe som ikke er ivaretatt. Hva med de som allerede ligger i UDI og UNE sine saksbehandlingsbunker og ikke er gitt denne muligheten?

Det forventes at Justisdepartementet nå griper inn. Dette kan gjøres i form av at Justisdepartementet instruerer UDI og UNE til ikke å legge til grunn disse usikrede intervjuer eller gir søkere mulighet til å gjennomføre nye intervjuer slik de skal gjennomføres. Faktum at UD velger å gjøre om på rutinene i forhold til intervjuene og da ønsker å redigere RS 2010-120 er en tydelig føring og indikasjon på at slik det til nå har vært har det ikke holdt mål og kan ikke brukes slik det til nå er brukt. Jeg gjør regning med at Dere er klar over at disse intervjuene bla. er blitt målt opp mot intervjuer referansepersoner gjennomfører for å finne samsvar eller motstrid, og om søker kan gi nok informasjon i forhold til kriterier som UDI har satt. Jeg gjør også regning med at Dere forstår at med en slik metode hvor referanse personen ikke vet hva som blir sitert og notert er det store muligheter for feil sitering og misforståelser.

”Hovedregelen er at statsråden/departementet kan instruere om lovtolking og skjønnsutøving, men ikke om avgjørelsen av enkeltsaker.”

Sitatet over er hentet fra Justisdepartementets nettsider og det er nettopp det jeg ber dere gjøre. Kvalitetssikre enheter tilhørende og underliggende Justisdepartementet er trolig en av arbeidsoppgavene Deres.

For å illustrere og påvise mine påstander legger jeg ved vår sak hvor grunnlaget for avslag i store trekke er med all vekt på intervjuene våre.

Jeg legger også to andre saker hvor liknende har forkommet og avslag er gitt på ukorrekte og usikrede intervju. Min kjennskap til disse to sakene kommer fra bekjentskap via en støttegruppe.

Jeg må også få si at det er en skammelig og svært så diskriminerende behandling og stempling som er påført oss. Jeg kjenner til flere saker utover disse tre, med samme utfall og samme type intervjuer.

Det er også en interessant oppdagelse å se at avslagene til UDI ser ut til å være et standard oppsett med samme ordtekst hvor de putter inn litt annet for å tilpasse saken.

Vi ber Dere om å ta ansvar og ikke se på dette som enkle tilfeller og en enkeltsak. Dette er ikke en enkeltsak men et gjentagende problem og en praksis som må opphøre. UDI hevder å fatte vedtak med bakgrunn i en helhetlig vurdering, noe som ikke alltid stemmer og dokumentasjon viser dette.

Jeg ser det som hensiktsmessig om det kunne arrangeres et møte hvor ytterligere dokumentasjon kan fremlegges i forhold til det overnevnte. Det å bli hørt ville føles respektfullt og konstruktivt for begge parter. Vi forventer å bli tatt på alvor da konsekvensen for oss har vært en inngripen i våre liv og katastrofale konsekvenser for så mange.

Med vennlig hilsen

Hege Anett Dahl