«Kanskje vi blir kastet ut i kveld, kanskje i morgen. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å tenke på»

Maria Amelie har rørt følelsene våre. I Lillesand lever fem barn som ingen har hørt om før nå. De har bodd på asylmottak i ni år.

Jasmin på 15 år løfter blikket, ser journalisten inn i øynene.

- Barnerettighetene gjelder i Norge, det har jeg lært på skolen. Så hvorfor blir vi ikke behandlet som barn da? Spør hun.

- Barnerettighetene må være for alle barn, ikke bare for noen.

Les mer her

Familien Tunc - Faksimile, Fædrelandsvennen

- Maria Amelie-saken rører ved sentrale spørsmål

Talskvinne Hanna E. Marcussen i Miljøpartiet De Grønne mener at Maria Amelie-saken rører ved sentrale spørsmål i norsk innvandringspolitikk.

- Politikere er ofte tilbakeholdne med å uttale seg om enkeltsaker, sier Marcussen. – Det er det også gode grunner til, men faremomentet er at vi glemmer at politikk også har med enkeltskjebner å gjøre. Det er Maria Amelie-saken en god illustrasjon på

(...)

Hun minner om at Maria Amelies sak slett ikke er unik. – De av oss som har fulgt med på norsk innvandringspolitikk en stund har fått med oss mange eksempler på at noe er riv, ruskende galt. Vi har for eksempel sett flere eksempler der barnefedre eller barnemødre har måttet forlate landet og sine norske partnere, på tross av at de har både nettverk, familie og jobb her. I andre saker har et stivbeint regelverk ført til at ressurspersoner innenfor forskning har blitt kastet på dør. Alt dette er resultat av den politikken stortingspolitikerne har ønsket seg. At de nå reagerer med skarpe ord, vitner for flere av dem om dobbeltmoral. Og det vitner ikke minst om at de ikke har tatt innover seg konsekvensene av politikken de selv har vedtatt, mener Marcussen.

Les mer her

La Arkan få bli i Norge!

Verden består av forskjellige ting som både er godt og vondt. Du har trygghet, samhold og lykke, så har du vold, korrupsjon og tap. Det var på dette grunnlaget Arkan bestemte seg for å flykte til Norge.

Arkan levde et liv nede i Irak som langt ifra er det vi ser på som trygt. Han har blitt skutt, mistet broren og kastet i fengsel uten å gjøre noe ulovlig, bare på grunn av noen landområder som familien eide. Landområdene som familien har arvet gjennom generasjoner ble nektet å gi ifra seg da mennesker med makt kom inn og krevde disse områdene. I et forsøk på å ta over disse landområdene ble familien inkludert Arkan trakassert og utsatt for vold i håp om at de til slutt skulle gi seg. De kjempet hardt og lenge for sine rettigheter men måtte til slutt gi opp kampen da maktene ble for store. Da Arkan ble kastet i fengsel solgte faren hus og verdisaker slik de kunne flykte og leve et bedre liv uten de mektige diktaturiske maktene. Arkan ble betalt ut av fengselet og ble gitt penger slik han kunne flykte fra Irak. De andre i familien var ikke like utsatt for samme type vold ettersom resten av familien besto av gamle, barn og kvinner. Arkan var den som var mest utrygg og når de allerede hadde mistet en sønn så tok de ikke sjansen på å miste en til. Da pengene kun holdt til en billett ut av landet så var det Arkan så fikk en mulighet om å leve et trygt og stabilt liv på egenhånd uten å bli trakassert hver eneste dag. Resten av familien flyktet ut av byen, mens Arkan ble sendt med på første lastebil ut av landet og var nå på vei mot trygge Norge.

Les om Arkans 8 år i Norge. Nå vil UDI sende han hjem til Irak og bort fra samboer og hans tre år gamle sønn.

Høyre maltrakterer UNE

Høyre med Arve Kambe i spissen plukker UNEs lovanvendelse fra hverandre i håp om å kunne hjelpe Laila.

Han har tatt for seg ni konkrete punkter i UNEs eget regelverk og mener å kunne dokumentere at det ikke hadde vært noe problem å gi Laila Navrud opphold dersom UNE ville.

Alle numrene er direkte sitater fra UNEs regelverk.

UNE 1: «Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger.
Kambe: «Laila er åpenbart ikke i denne kategorien «kriminelt belastet».

Les alle punktene her

– Tar fra meg de viktigste årene

Laila Navrud og ektemannen Ole Kristian reagerer sterkt på at Utlendingsnemnda vil sende henne ut av Norge.

Mandag ble det kjent at den 28 år gamle kvinnen kastet ut av landet, og må reise til hjemlandet Filippinene i to år. (...)

Når du har arbeidstillatelse som au pair men i stedet jobber på bakeri er det grovt brudd på utlendingsloven. Det er allmennpreventive hensyn som teller, slår Utlendingsnemnda fast.

Dette henger ikke på greip, sier mannen til Laila, Ole Kristian Navrud.

– De tar fra meg det viktigste årene til sønnen som jeg ikke får lov til å følge. De tar fra meg muligheten til å være sammen med kona mi som jeg elsker, sier Navrud.

Les mer her

– Jeg er ikke kriminell

Lille Kent Oscar (8 måneder) er lykkelig uvitende om dramaet familien står midt oppe i. I går fikk familien Navrud beskjeden de har fryktet. Laila kastets ut av landet fordi hun misforsto en kode i passet. Hun tok jobb på et bakeri i stedet for å arbeide som au pair. Ole Kristian Navrud frykter nå at familien må bo tre år fra hverandre før sønnen og kona kan kommer hjem.

Les saken her

Tvinges til å forlate barna

Derartu Gutema Chala (32) er mamma til to små jenter. UDI har bestemt at hun må reise fra Norge fordi hun ikke har særlig tilknytning til landet.

I forrige uke kom brevet fra UDI. Derartu Gutema Chala må ut av landet. Utreisefristen er satt til 22. februar.

– Hva skal jeg si til barna når de spør hvor mamma er, sier ektemannen Lelissa Hailu (28) spørrende.

Derartu søkte asyl i Norge i 2002, uten pass eller reisedokumenter. Ved Oslo politikammer oppga hun at hun frykter fengsel og tortur i hjemlandet fordi myndighetene mistenker familien for å støtte Oromo Liberation Front, en politisk motstandsbevegelse. Denne ble avslått året etter, samme år som hun møtte Lelissa. Sommeren 2004 inngikk paret samboeravtale, og søkte om familiegjenforening. Søknaden ble avslått.

Les mer her

Innvandringspolitiske hensyn viktigere enn barnas rettigheter?

I norsk utlendingsforvaltning i dag er det slik at innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn barnekonvensjonen og EMK ( Europeiske menneskerett Konvensjon). Praksis fra UNE og UDI bekrefter dette. Barn og familiers rettigheter tilsidesettes. Foreldre og ektefeller til norske borgere utvises av landet uten at de har forbrutt seg på straffeloven. Deres forbrytelse er i verste fall at de i løpet av sin tid i Norge har oppgitt feil identitet før den riktige. Praksis i dag synes vilkårlig. Noen får opphold, andre får det ikke.

FNs barnekomite kritiserer norske myndigheter for sin utvisningspraksis. De har levert merknader til Norges 3. rapport om oppfølging av Barnekonvensjonen og ber innstendig om at norske myndigheter endrer sin praksis. Komiteen ber partene at det å å sikre barnets beste er et hovedanliggende når det skal fattes vedtak om utvisning av barnets foreldre.

Norske myndigheter ignorerer den krasse kritikken fra FN's Barnekomité. I tillegg ignorerer de kritikk fra Europarådet.
ERCRI - (Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse) ber norske myndigheter sikre retten til privat- og familieliv.

HVA VIL DEN NYE REGERINGEN GJØRE MED DETTE?

I dag utvises foreldre dersom de på et tidspunkt oppga feil identitet. Er det i tråd med allmen rettsoppfattning at norske myndigheter kan skille foreldre og barn i 5 år eller mer fordi man av ulike årsaker, redsel kan være en, har oppgitt feil id ved ankomst til Norge. Vi har sett eksemler på saker der UNE konkluderer med at det å ha barn i Norge ikke vurderes som særlig tilknytning til riket, selv om samværet er dokumentert. Hvordan skal man forklare et barn at Norge ikke anser at hun gir grunnlag for at pappa/mamma har tilknytning til riket?

UNE,s argument er at vi må utvise de som har kommet på feil identitet for å sende sterke signaler til "lykkejegere".

Det gjør de foreksempel ved å utvise en far til en 2 år gammel jente, som er gift og bor med barnets norske mor og har hovedansvaret for barnet mens mor er på jobb.

DETTE ER EN FORFERDELIG BEHANLING AV MENNESKER SOM FÅ ER KLAR OVER SKJER I NORGE. DET ER OGSÅ DISKRIMINERING PÅ HØYT NIVÅ SOM SKAPER EKSKLUDERING ISTEDET FOR INKLUDERING I INTEGRERINGSPOLITIKKEN. DET SKAPER HAT OG HARME FOR DE SOM OPPLEVER DETTE. DE LANGSIKTIGE KONSEKVENSER DET VIL GI DE BARN OG FAMILIER SOM OPPLEVER DETTE, ER GANSKE SÅ SIKKERT IKKE OPPLØFTENDE.

Mvh Multikulturelle-familier

Laila og Kent Oscar får bli i landet inntil videre

Utlendingsnemnda har bestemt seg for å se på saken til Laila Navrud på nytt.

Utlendingsnemnda har utsatt utsendelsen av Laila Navrud og hennes seks måneder gamle sønn.

– I praksis betyr det at Laila og sønnen kan bli i Norge til det kommer en endelig avgjørelse i saken, sier familien advokat, Arne Seland til TV2 Nyhetene.

Utlendingsnemnda kan ikke si hvor lang tid det vil ta å gå gjennom saken på nytt, men Seland håper saken har høy prioritet.

Les mer her

Ole Kristian Navrud med sønnen Kent Oscar. Foto: Privat

Tilknytning til riket

I følge utlendingsloven kan du ikke utvises dersom "det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene".
Hva som er et "uforholdsmessig tiltak" er en skjønnsmessig vurdering, der det straffbare forhold skal veies opp mot tilknytningen til riket. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Justisdepartementet som foretar vurderingen av hva som er uforholdsmessig i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen som blir foretatt er konkret, slik at det er vanskelig å si generelt hva som skal til for at en utvisning kan anses som et "uforholdsmessig tiltak". (...)

- gjentakelsesfaren
Dersom det er mulig å sannsynliggjøre liten gjentakelsesfare, er dette et viktig moment. Du bør derfor prøve å få frem alle poenger som taler for at du ikke vil begå nye forbrytelser i fremtiden. Slike argumenter er stabil livssituasjon med kone og/eller barn, mange permisjoner, tilsagn om arbeid, at du behersker det norske språk, at du skal utdanne deg eller liknende. (...)

- Tilknytning til riket
I følge loven skal alvoret av den straffbare handling vurderes opp mot din tilknytning til Norge. Det er særlig to momenter som vil være av betydning her. For det første ser man på hvor lenge du har bodd i Norge, og for det andre hva slags tilknytning du har til andre personer her i landet. (...)

- ektefelle, samboer og barn
Ekteskap, samboerskap og barn, er alle sterke tilknytningsmomenter. Du får imidlertid ikke nødvendigvis bli i Norge selv om du har familie her. Hvor mye vekt som legges på familietilknytning avhenger av momenter som ekteskapets varighet, hvor stabilt og forpliktende samlivet er, og hvor god kontakt du har med barna.
Samboerskap tillegges i utgangspunktet mindre vekt enn ekteskap. Her vil det få betydning hvor langvarig og stabilt samboerforhold du har hatt. Det er viktig at du kan dokumentere samboerforholdet ditt. Det kan du gjøre ved å få et bosteds-bevis fra folkeregisteret.
I følge utlendingsloven er det ikke bare hensynet til den som vurderes utvist som skal tas i betraktning, men også hensynet til den nærmeste familie. Dersom du har barn her i landet, men ikke bor sammen med den som har daglig omsorg, må du
kunne vise til at du har regelmessig samvær med barnet for å unngå utvisning av denne grunn.
Det er viktig at du får nedfelt samværs-ordningen i en skriftlig samværsavtale(...)

Ved vurderingen av om det er et uforholdsmessig inngrep i forhold til familien å utvise deg, kan utlendingsmyndighetene legge vekt på at det vil være mulig for din ektefelle/samboer og dine barn å flytte sammen med deg til hjemlandet. Dersom det er vanskelig for familien din å følge etter bør du fremheve dette og forklare hvorfor det er vanskelig. Slike momenter kan være økonomi, boligsituasjon, utdanning, språk, arbeidsmuligheter m m. Det stiller seg ofte annerledes dersom din familie er norsk. Myndighetene antar at det er en større belastning for nordmenn å flytte til et fremmed land og oppdra sine barn der, enn for en tidligere borger av landet.



Jussbuss - Utvisning, oversikt over regler og prosedyrer