Barns beste, dilemmaer knyttet til retur av enslige mindreårige og småbarnfamilier og innvnadringsregulerende hensyn i sakbehandlingen av søknader hvor barn er involvert var de sentrale temaene i UDIs vårkonferanse den 7. juni 2011.- De største utfordringene i behandlingen av søknader fra enslige mindreårige og barnefamilier er vurderingen om det er best for barn å bli i Norge eller om det er best for dem å bli sendt tilbake til hjemlandet, åpnet UDI-dirktør Ida Børresen UDIs vårkonferanse. Direktøren understrekket at barns beste er en vurdering som blir gjort kun når søkeren ikke har behov for beskyttelse. Asylsøkere som har behov for beskyttelse, får opphold på dette grunnlaget, men i saker hvor utfallet skal være avslag så blir alltid barns beste vurdert, sa Børresen.
(...)
Utvisning veies opp mot belastningen for barna
Sven Ole Fagernæs fra Regjeringsadvokaten drøftet i sitt innlegg Barnekonvensjonens gjennomslagskraft i norsk rettspraksis. Fagernæs skisserte en utvikling mot å vektlegge hensynet til barnets beste i rettspraksis, og antakelig har Barnekonvensjonen bidratt til økt fokus og ikke minst økt bevissthet. Denne utviklingen blir gjenspeilet i Norges nye utlendingslov § 70, som er tydelig på at “I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.”
Fagernes fortalte at inntil 2005 var det ingen høyesterettsavgjørelser som kjente ugyldig et utlendingsvedtak med grunnlag i art. 3 nr. 1. I et konkret utvisningssak av en familiefar i 2005 pekte høyesterett på at forholdene i saken må vurderes opp mot belastningene som en utvisning vil være for barna. Høyesterett har funnet denne avveiningen særdeles vanskelig, men er under tvil kommet til at belastningene i dette tilfellet ville bli så store for barna at utvisning vil være uforholdsmessig.
Les mer her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Setter stor pris på om du legger igjen en kommentar!
Ufine kommentarer vil bli slettet.