Kampen mot UDI: UDI og vektleggingen av barnets beste.

tirsdag 7. juni 2011

UDI og vektleggingen av barnets beste.

Vi hører gang på gang i fra UDI og Regjeringen sin side at rettighetene til barna er bltt betydelig styrket de siste 20 årene. Men hvor reel er den styrkingen de henviser til?

Medlemsmassen vår i Barnestemmene kan ikke gå god for dette utsagnet. De opplever at staten på daglig basis overser hensynet til barnets beste til fordel for innvandringspolitiske hensyn. Dette gjenspeiler seg også klart i uttalelsene til Jonas Gahr Støre i forbindelse med det pågående arbeidet i menneskerettighetsrådet for å opprette et eget klageorgan for barn.

Les mer her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Setter stor pris på om du legger igjen en kommentar!
Ufine kommentarer vil bli slettet.

Barnestemmene

Barnestemmene er en organisasjon for flerkulturelle familier. Vi mener at våre barn har rett til å vokse opp med begge foreldre, og at våre familier har rett til å eksistere på lik linje med familier der begge foreldrene er norske.
Barnestemmene er en organisasjon dannet av flerkulturelle familier, som er kommet sammen for å kjempe for sine barns rettigheter. Vi opplever ofte i familiegjenforeningssaker at barns rettigheter blir satt til siden og oversett. Vi som foreldre står sammen og kjemper for våre barns rettigheter, for at våre barns stemmer skal bli sterkere og hørt av staten i familiegjenforeningssaker. Vi kjemper for familiens rett til å eksistere, og være samlet.

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

EMK

Utvisning

Det er forskjellige forhold som kan føre til utvisning. Den vanligste situasjonen er at en utlending blir utvist fordi vedkommende har begått en straffbar handling. Utvisning kan videre skje hvis utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven, eller unnlater å forlate landet når det er fattet vedtak om det. Vanlige overtredelser av utlendingsloven er ulovlig opphold, ulovlig arbeid og uriktige opplysninger. Hvis hensynet til Norges sikkerhet gjør det nødvendig, blir også utvisning vurdert. Tilsvarende blir utvisning vurdert der en utlending har overtrådt straffelovens såkalte terrorbestemmelser som blant annet gjelder planlegging, forberedelse og finansiering av terrorisme. Det er i disse tilfellene ikke et krav om at utlendingen er straffedømt for overtredelsen.
En utlending som har eller fyller kravene til å få bosettingstillatelse kan bare utvises på grunn av mer alvorlige forbrytelser eller av hensyn til Norges sikkerhet. Personer som er født i Norge og siden uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises.
For utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen er det også et utvidet vern mot utvisning. I disse tilfellene er det i utgangspunktet ikke avgjørende for utvisning om det er begått et straffbart forhold, men hvorvidt utlendingens personlige forhold innebærer en aktuell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsverdier.
En utlending kan ikke utvises hvis man etter en vurdering av forholdets alvor og vedkommendes tilknytning til riket, mener at utvisningen skaper en uforholdsmessig stor belastning for vedkommende selv eller for hans/hennes nærmeste familie. Som hovedregel kan man heller ikke utvise hvis utlendingen som følge av utvisningen blir sendt til et land hvor vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse.
Utvisningen medfører at utlendingen blir nektet adgang til Norge i en nærmere angitt tidsperiode. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for et kortere tidsrom enn to år. Utvisning fra Norge innebærer som hovedregel også utestenging fra Schengen-området. En utvist kan etter søknad få adgang til landet, men som hovedregel ikke tidligere enn to år fra utreisetidspunktet.
- Justis- og politidepartementet -

Kampen mot UDI

Sider

tirsdag 7. juni 2011

UDI og vektleggingen av barnets beste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Til barnets beste!

E-post

Bloggarkiv

UDIs årsrapport 2010

De personlige historiene

Barnestemmene

Forum

Lover og regler

Organisasjoner

Offentlige

På Facebook

Private nettsteder

Foreldreansvaret!

Kjenne sine foreldre!

Holde familien sammen!

Gjenforene familien!

Å si sin mening og bli hørt!

Rett til privatliv/familieliv!

Foreldreansvaret!

Bloggliste

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

~ Familiene ~

Utvisning

Følgere