Viser innlegg med etiketten Innvandringsregulerende hensyn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Innvandringsregulerende hensyn. Vis alle innlegg

onsdag 19. januar 2011

Ole Paus demonstrerte for Kaplan

Flere hundre fremmøtte deltok i demonstrasjonen i Stavanger tirsdag kveld mot behandlingen av familien Kaplan. Artisten Ole Paus var en av dem.

(...)

- Det er fryktelig og ufattelig at norske politikere lar dette skje. Det er utrolig arrogant, av norske myndigheter, sa Paus til Aftenbladet.no. Han og la ikke skjul på at han var rystet. Ole Paus demonstrere sammen med flere hundre fremmøtte mot Norges behandling av familien Kaplan.

De viste sin støtte til familien og for å kreve at familiefaren Kamuran Kaplan får være i Norge sammen med kona Naime og de tre barna Azat (17), Cemcit (15) og Rojin (5). Kamuran Kaplans forbrytelse er at han har arbeidet, betalt skatt og forsørget sin familie ulovlig i Norge siden 2002. Fordi han har jobbet ulovlig i Norge siden 2002 har norske myndigheter bestemt at han skal sendes tilbake til Tyrkia.

Les mer her

mandag 17. januar 2011

Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Spørsmål
Borghild Tenden (V): Mener statsråden at det er brudd på Barnekonvensjonen at et ti måneder gammelt barn frarøves sin far og hvor UDI begrunner avslaget med at barnet kan holde kontakt med sin far gjennom telefon og brev, uten å gi noen garantier for en rask saksbehandling ved fremsettelse av ny søknad?

Begrunnelse
NN fra UDI har uttalt at det tas hensyn til at søkere har barn, men at det alltid vil være en konkret vurdering av den situasjonen som familien befinner seg i. Stortinget har tydelig presisert at barns situasjon skal tillegges stor vekt i behandlingen av familiegjenforeningssaker. Da må det være slik at barns behov for kontakt med begge foreldre tillegges stor betydning når man behandler saken. Det er vanskelig å tro at barnas beste er et tungtveiende hensyn når en barnefar som er gift med en norsk kvinne og har et ti måneder gammelt barn med henne, må reise ut av landet for å søke om familiegjenforening. I tillegg har ikke familien fått noen garanti på rask saksbehandlingstid fra UDI. Det betyr at søker risikerer å vente flere år på få søknaden sin om familiegjenforening behandlet. Venstre har vært i kontakt med flere som har ventet i nesten tre år på å få behandlet familiegjenforeningssaken sin. Det er veldig lang tid i et barns liv. Barnet er i dag 10 måneder. I avslaget på sin søknad om familiegjenforening mener UDI at far kan holde kontakt med barnet per telefon og brev. (21.12 2010)

Svar
Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemn-da (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken det refereres til. Generelt vil jeg understreke at den nye utlendingsloven og -forskriften har styrket barns retts-stilling. Hensynet til barnets beste og familiens enhet står helt sentralt i bestemmelsene om familieinnvandring. Regelverket skal imidlertid også ivareta en rekke andre hensyn, herunder innvandringsregulerende hensyn. At også andre hensyn kan tillegges vekt, er i tråd med bar-nekonvensjonen; Konvensjonen forplikter statene til å vurdere hensynet til barnets beste, ikke som det eneste relevante hensynet, men som et grunnleggende hensyn. Det er overlatt til sta-tene å foreta den nærmere avveiningen i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser. Når det gjelder saksbehandlingstiden i UDI, bemerker jeg at det høye antallet asylsøkere i perioden 2008-2009 har skapt et stort press på UDIs saksbehandlingskapasitet. Det arbeides imidlertid kontinuerlig med tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden. Den pågående sat-singen på IKT-løsninger innenfor utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet) og ny or-ganisering av førstelinjen i utlendingssaker (det såkalte førstelinjeprosjektet) er sentrale tiltak for å få til mer effektiv ressursbruk, hurtigere saksbehandling og bedre service for brukerne. (04.01 2010)

Hentet her