Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å avklare situasjonen og styrke rettighetene for innvandrere

Til Stortinget

Bakgrunn
Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig lagt fram tall om at 18 196 irregulære innvandrere oppholder seg i Norge, hvorav 12 325 er forhenværende asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. De humanitære organisasjonene som arbeider med hjelpetiltak, anslår det reelle tallet til å være et sted mellom 6 000 og 8 000 personer.
Forslagsstillerne viser til at over 25 frivillige organisasjoner i 2009 gikk sammen om kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige». Organisasjonene stiller krav til norske myndigheter om ordninger som regulerer forholdet for såkalte papirløse med lang botid i Norge. Forslagsstillerne mener en rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken om Maria Amelie, viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene til papirløse i Norge.

(...)

Forslagsstillerne mener videre det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. Det bør spesifiseres i lovteksten at utlendingers botid i riket kan være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Les mer her

Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Spørsmål
Borghild Tenden (V): Mener statsråden at det er brudd på Barnekonvensjonen at et ti måneder gammelt barn frarøves sin far og hvor UDI begrunner avslaget med at barnet kan holde kontakt med sin far gjennom telefon og brev, uten å gi noen garantier for en rask saksbehandling ved fremsettelse av ny søknad?

Begrunnelse
NN fra UDI har uttalt at det tas hensyn til at søkere har barn, men at det alltid vil være en konkret vurdering av den situasjonen som familien befinner seg i. Stortinget har tydelig presisert at barns situasjon skal tillegges stor vekt i behandlingen av familiegjenforeningssaker. Da må det være slik at barns behov for kontakt med begge foreldre tillegges stor betydning når man behandler saken. Det er vanskelig å tro at barnas beste er et tungtveiende hensyn når en barnefar som er gift med en norsk kvinne og har et ti måneder gammelt barn med henne, må reise ut av landet for å søke om familiegjenforening. I tillegg har ikke familien fått noen garanti på rask saksbehandlingstid fra UDI. Det betyr at søker risikerer å vente flere år på få søknaden sin om familiegjenforening behandlet. Venstre har vært i kontakt med flere som har ventet i nesten tre år på å få behandlet familiegjenforeningssaken sin. Det er veldig lang tid i et barns liv. Barnet er i dag 10 måneder. I avslaget på sin søknad om familiegjenforening mener UDI at far kan holde kontakt med barnet per telefon og brev. (21.12 2010)

Svar
Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemn-da (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken det refereres til. Generelt vil jeg understreke at den nye utlendingsloven og -forskriften har styrket barns retts-stilling. Hensynet til barnets beste og familiens enhet står helt sentralt i bestemmelsene om familieinnvandring. Regelverket skal imidlertid også ivareta en rekke andre hensyn, herunder innvandringsregulerende hensyn. At også andre hensyn kan tillegges vekt, er i tråd med bar-nekonvensjonen; Konvensjonen forplikter statene til å vurdere hensynet til barnets beste, ikke som det eneste relevante hensynet, men som et grunnleggende hensyn. Det er overlatt til sta-tene å foreta den nærmere avveiningen i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser. Når det gjelder saksbehandlingstiden i UDI, bemerker jeg at det høye antallet asylsøkere i perioden 2008-2009 har skapt et stort press på UDIs saksbehandlingskapasitet. Det arbeides imidlertid kontinuerlig med tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden. Den pågående sat-singen på IKT-løsninger innenfor utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet) og ny or-ganisering av førstelinjen i utlendingssaker (det såkalte førstelinjeprosjektet) er sentrale tiltak for å få til mer effektiv ressursbruk, hurtigere saksbehandling og bedre service for brukerne. (04.01 2010)

Hentet her

Svar fra Venstre i saken til Trine og Felix Atem

Administrator i "Støttegruppe for lille David sine rettigheter" på Facebook har skrevet et brev til Venstre. Dette er svaret hun fikk:

Takk for e-posten. Takk for at du deler denne historien.

Vi mottar mange henvendelser når det gjelder familiegjenforeningssaker, og i mange tilfeller kan det virke som om utlendingsmyndighetene er mer opptatt av å ”statuere et eksempel” enn å ta konkrete hensyn. Det er utrolig viktig for politikere å høre historier om hvordan utlendingsmyndighetene utøver sitt skjønn. Venstre har en bunke med henvendelser over folk som klager over lang saksbehandlingstid, dårlig service eller uforståelige avslag av utlendingsmyndighetene. Selv om vi ikke har noen vedtaksmyndighet i enkeltsaker, kan vi utøve politisk press på lovgivingen der den viser seg å være urimelig . Det er ofte en tidkrevende prosess. Etter det dårlige valget i fjor, er det bare Trine Skei Grande og Borghild Tenden som representerer Venstre på Stortinget. Arbeidskapasiteten er derfor vesentlig redusert. Jeg håper du har forståelse for dette.

Vi i Venstre mener at det norske regelverket og behandlingen av søknader om visum og opphold i Norge ikke er tilpasset den nye virkeligheten. Det er jo ikke overraskende at flere og flere norske statsborgere får venner eller finner seg livsledsagere i andre land enn Norge. Vi oppholder jo oss stadig mer utenlands. Vi skal arbeider videre for at det skal bli lettere å få visum til Norge, at saksbehandlingstiden blir kortere og at antallet visumpliktige land reduseres. Det er dessuten alltid vondt å høre at barn adskilles fra sine foreldre på grunn av treg eller urimelig saksbehandling. Slik burde det ikke være. Det er beklagelig at Barnekonvensjonene brytes på flere punkter i saken deres. Selvfølgelig er det alvorlig at et barn fratas kontakt med sin far, spesielt med hensyn til barnets lave alder. Relasjonstilknytning er utrolig viktig i barnets første leveår, og når UDI ikke kan garantere gjenforening innen kort tid mener vi i Venstre ”barnets beste” bør være sterkt førende for vedtak som fattes. Det er ikke noe annet enn beklagelig at det ikke har skjedd i den nevnte saken.

Nestlederen i venstre, Helge Solum Larsen, har uttalt seg til NRK på vegne av saken. Det kan du lese her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7415604

Igjen takk for at du deler historien med oss. Vi lover å ta den med oss videre i vårt arbeid for en mer human innvandrings- og asylpolitikk. Vi har flere ganger stilt spørsmål vedrørende familiegjenforening i Stortinget, og kommer til å følge med på saken videre.

Camilla Hille
Hospitant i Venstres stortingsgruppe

– Det er barna som blir straffet

Venstre mener det er feil av Norge å sende utenlandske fedre ut av landet.

Flere utenlandske fedre risikerer å bli kastet ut av Norge, selv om de har giftet seg og fått barn med norske kvinner.

I forrige uke fortalte NRK om Felix Atem som kom til Norge fra Kamerun for seks år siden. Siden den gang har han rukket å gifte seg og få barn, samtidig som norske myndigheter nekter ham familiegjenforening.
Nå mener Utlendingsnemnda at Atem må ut av landet for skrive en søknad om å få leve med sin norske kone og barn. Det blir helt feil, synes Venstre.

– Her er det jo barna som fort vil bli de absolutt straffede parter i forhold til noe som de er totalt uskyldige i. Slik kan vi rett og slett ikke ha det i Norge, sier Venstres nestleder Helge Solum Larsen.

(...)

– Vi kan ikke føre en politikk der vi straffer barn for foreldres valg. Det må være slik at vi gir barn selvstendige rettigheter, og i saker som denne er det helt åpenbart at det vil være det beste for barna å få lov til å leve sammen med sine foreldre, argumenterer han.

Les mer her