tirsdag 25. september 2012

Fra A til B

FRA A TIL B

Har du sagt A, har du sagt A. 
Har Norge utvist 
en person urettmessig, 
har Norge utvist 

en person urettmessig. Av den grunn
behøver ikke Norge 
utvise 
neste person 

urettmessig. Det er ikke urettmessig 
å handle 
rettmessig, selv om man handlet 
urettmessig 

forrige gang. Har du sagt A 
behøver du ikke si A 
en gang 
til. Det finnes en bokstav som heter B. 

Av Jan Erik Vold

lørdag 23. juni 2012

Varme tanker til Heges familie

Ikveld triller tårene. Et av de varmeste flotteste menneskene jeg har blitt kjent med igjennom Kampen mot UDI har gått bort i dag i en tragisk ulykke. Hege var en fighter, hun kjempet hardt for å holde familien sin samlet. Hun var en av drivkreftene bak organisasjonen Barnestemmene. Tenk at hun måtte forlate dere så altfor tidlig.... De varmeste tanker går til Heges familie ♥

fredag 22. juni 2012

En liten hilsen fra meg

Hei!

Jeg hadde så lyst til å sende en hilsen til alle dere flotte, varme menneskene jeg har hatt den æren av å bli kjent med igjennom bloggen min "Kampen mot UDI" og organisasjonen Grenseløs Kjærlighet. Jeg vil at dere skal vite at jeg virkelig har brydd meg om dere! Tårene har trillet for dere og lysten har vært stor for å være til hjelp helt siden jeg startet denne bloggen i mai 2010. Jeg beklager at jeg har trukket meg helt tilbake for en stund siden, men jeg har rett og slett brent opp alt av energi og gnist.


 
Jeg er absolutt ikke bekymret for organisasjonen. Grenseløs Kjærlighet er drevet av en herlig gjeng med driftige damer med bein i nesa! De står virkelig på for få en endring i familiegjenforeningspraksisen i Norge. Og vi begynner å se resultater da politikere på Stortinget, fra flere partier, nevner organisasjonen og saker organisasjonen jobber for.


Lykke til Grenseløs-jenter! Jeg gleder meg til å følge dere videre i kampen!


Jeg selv bor nå lykkelig i Sverige sammen med mann og barn. Vi valgte Sverige selv om 2 år og utvisningstiden til mannen snart var ute.
Jeg kjente at jeg rett og slett ikke orket mer UDI. Lange søknadstider, ingen samarbeid, ingen god kommunikasjon, mangel på medmenneskelighet, ofte saksbehandlingsfeil, osv...

Orket vi en ny runde med klump i halsen og vemmelig smak i munnen: Får vi snart være sammen igjen? Vil Robin snart få møte pappa igjen? Mangler det noen papirer? Vil de finne noe annet å sette fingeren på? Kan de gi oss avslag igjen? Hva om de plutselig får det for seg at vi bare har et proformaekteskap? Kanskje de tror Robin er et proformabarn (hater det ordet!!!)
Jeg kjente at tankene ble for overveldende rett og slett. Jeg kjente at jeg absolutt ikke stoler på dette systemet!

Jeg valgte derfor EØS-løsningen! Jeg BURDE ha gjort det allerede i fjor, da Frid tok kontakt og fortalte om denne løsningen. Men jeg klarte ikke å tro at det kunne være så enkelt. Hvordan kan mine rettigheter være større i Sverige enn de er i mitt eget land? Hvorfor har jeg rett til å ha familien min med meg til Sverige, når Norge splitter oss opp? EØS-løsningen hørtes for god ut til å være sann rett og slett!

Men EØS-løsningen fungerer helt utmerket! Etter noen uker med å samle alle viktige papirer, finne hus i Sverige, melde flytting, reiste mannen til Tyrkia for å søke Schengenvisum. Etter 15 dager hadde han visumet i hånda og dag 16 hentet vi han tårevåte på flyplassen.
2 år, 1 måned og 6 dager var han borte fra oss! Og endelig var vi sammen igjen, trekløveret vårt. Endelig fikk jeg se mann og sønn holde rundt hverandre igjen. Lykke, lykke, lykke!

Tusen millioner takk til Frid i Grenseløs Kjærlighet som viste oss veien med EØS-løsningen og som har hjulpet oss med det praktiske rundt flyttingen. Vi er deg evig takknemlige!

Vi stortrives her i Sverige, så jeg anbefaler dere som har muligheten til det: Pakk kofferten og kom flyttende dere også! Jeg vet at det er et stort skritt, og det føles til tider veldig sårt at jeg måtte flytte ut av landet mitt for å få være sammen med mannen jeg elsker, for å samle familien min. Men det er virkelig verdt det!

Kjære deg! Ta godt vare på deg selv og ikke la denne kampen ta fra deg alle krefter. Håper virkelig saken deres snart løser seg og at familien din får leve lykkelig sammen igjen.



Stor klem, Siv




fredag 1. juli 2011

Kampen mot UDI - Organisasjonen Grenseløs Kjærlighet

Hei,

Tusen takk for at du har fulgt Kampen mot UDI. Jeg er veldig takknemlig for den interessen bloggen har fått. 5000 besøk i måneden er helt fantastisk :D Det varmer hjertet mitt at så mange der ute bryr seg.

Kampen mot UDI-bloggen og facebook-gruppa har ført med seg mange nye flotte mennesker inn i livet mitt. Og jeg vet det er mange lesere her og medlemmer på gruppa som føler seg litt mindre alene etter å ha funnet andre som sitter i lignende livssituasjon. Det er godt å stå sammen i denne kampen. Sammen er vi sterkere. Vi er ikke lenger en enkeltsak som politikerne ikke kan blande seg bort i. Vi er mange!

Det er derfor jeg har vært med på å starte en organisasjon:
Grenseløs Kjærlighet.

"Akkurat nå – her i Norge – finnes det flere hundre barn som må vokse opp uten én av foreldrene sine, fordi mamma eller pappa er utvist fra Norge. Norge vegrer seg for å anerkjenne disse barnas rett til å vokse opp med en mor og en far.

Akkurat nå – her i Norge – lever hundrevis av ektefeller atskilt fra sin partner pga. utvisning. Norske kvinner og menn blir syke av savn, sorg og bekymring, fordi de fratas deres grunnleggende rett til familieliv. Mange av de utviste må oppholde seg i fattige og krigsherjede områder, de aller fleste på grunn av mindre brudd på norsk lovgivning.

Akkurat nå – her i Norge – finnes det ektepar som nektes å leve sammen fordi norske myndigheter mener at de ikke egentlig elsker hverandre.
Trender i norsk innvandringspolitikk per i dag er:
  • - Antall innvilgede søknader om familiegjenforening nådde et bunnivå i 2010.
  • - Antall utvisninger nådde et toppnivå.
  • - Forskningsrapporter viser at norsk praksis på begge felt er strengere enn i andre europeiske land.

Noen av oss som rammes av dagens innvandringspolitikk har nylig startet organisasjonen Grenseløs Kjærlighet. Organisasjonen mener at dagens praksis med hensyn til både familiegjenforening og utvisning bryter med internasjonale regler, deriblant Barnekonvensjonen og den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. Vi arbeider for å sikre rettighetene til personer som søker familiegjenforening i Norge, og deres familier, og vår hovedoppgave er å gi råd og støtte til alle som berøres av dagens praksis. Vi ønsker å skape en dialog mellom de berørte parter og myndighetene. Vi håper også å bidra til at dagens praksis og dens konsekvenser får økt fokus i media og hos styremaktene, slik at barns og familiers rettigheter til å leve sammen blir sikret av den norske stat i nær framtid."

Arbeidet mitt vil fortsette som før, men nå på organisasjonens webside:

http://grenseloskjaerlighet.com/

Jeg håper du blir med meg over til den nye websiden. Og du er selvfølgelig hjertelig velkommen som medlem av organisasjonen.



Vil du bli medlem i Grenseløs Kjærlighet?
Send en mail til post@grenseloskjaerlighet.com





Mvh,

Siv Lilleberg Amin


onsdag 29. juni 2011

En stor dag for Aksjon Badeand

I går besøkte organisasjonen Grenseløs Kjærlighet statsministerens kontor. Vi ble møtt av politisk rådgiver Sindre Beyer som tok i mot 120 badeender på vegne av statsministeren som selv var på ferie.
Badeendene bærer alle beskjeder og oppfordringer fra mennesker som lider under dagens utlendingspolitikk. Vi i styret i organisasjonen fikk også anledning til å legge frem våre synspunkter på den praksis som føres i familiegjenforenings- og utvisningssaker per i dag.

Les mer på Grenseløs kjærlighets nye webside

tirsdag 28. juni 2011

Ga Stoltenberg badeender

Organisasjonen «Grenseløs Kjærlighet» overleverte 120 badeender til statsminsteren.

Overrekkelsen skjedde tidligere i dag på Regjeringskvartalet. Badeendene inneholdt lapper med historiene til familier som venter på familiegjenforening, eller har fått et familiemedlem utvist fra landet.

Ifølge leder i Grenseløs Kjærlighet, Frid Alstad Gaare, er dette ment som et kreativt, men også alvorlig ment inspill mot regjeringens nåværende familiegjenforeningspolitikk.

(...)

– Norge må anerkjenne retten til familieliv. Barns og familiers rettigheter må gå foran innvandringspolitiske hensyn, påpekte hun.

(...)

Sindre Fossum Beyer, politisk rådgiver ved Statsministerens Kontor, mottok badeendene på vegne av Stoltenberg.

– Aksjonsformen er kreativ, og det er klart at det gjør inntrykk å høre alle disse personlige historiene. For det er komplisert når enkeltskjebner møter et regelverk.


Les mer her

Hensynet til barna viktigere enn lovbrudd

Høyesterett stoppet utvisning av tobarnsmor Zarife.

(...)

I dag har Høyesterett enstemmig slått fast at hun får bli fordi hensynet til at de to barna ikke mister sin hovedomsorgperson i to år teller mer enn de to bruddene på utlendingsloven.

- Det er første gang siden 2005 at hensynet til barn er blitt utslagsgivende i Høyesterett. Dagens dom danner en presedens, som UNE må innrette seg etter, sier kvinnens advokat Halvard Helle til Dagbladet.


Les mer her

Zarife får bli i Norge

Zarife Kashtanjeva vant søksmålet mot staten, og får bli i Norge sammen med familien sin.

(...)

Nå er utvisningsvedtaket funnet ugyldig, og Kashtanjeva får bli i Norge med familien sin.

– Det er helt fantastisk. Det er sånn at jeg er redd for å sove, fordi jeg er redd det hele bare er en drøm, sier hun til NRK.

(...)

– Dette er en gledelig dag for Zarife og hennes familie. Høyesterett har enstemmig sendt et skarpt signal om at hensynet til barna skal veie tyngre enn relativt sett mindre alvorlige brudd på utlendingsloven, sier Halvard Helle som er Kashtanjevas forsvarer.

Les mer her

Zarife får bli i Norge

Høyesterett gjorde helomvending i utvisningssaken.

Tirsdag avgjorde Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg at en utvisningssak fra Norges Høyesterett skulle omgjøres, slik at en 35 år gammel tobarnsmor kunne bli værende i landet.

(...)

Og trolig er det denne dommen som er bakgrunn for at en enstemmig Høyesterett to timer senere ga medhold til tobarnsmoren Zarife Kashtanjeva, som i lang tid har kjempet for å bli i Norge.

Les mer og se video her

Norge dømt i Strasbourg

Norge mente norske samfunnsinteresser måtte gå foran barnas interesser. – Norge tar feil, sier Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Kvinnen har i årevis kjempet en kamp mot norske myndigheter for å få bli i Norge sammen med barna.

Ettter at hun anket avgjørelsen fra Høyesterett, fikk hun i dag den gode nyheten om at Strasbourg-domstolen lar hun bli i Norge.

(...)

– Dette har vært fanesaken når det gjelder utvisning av foreldre til barn som har blitt født i landet. Denne dommen vil garantert bli brukt i andre vedtak om utvisning, sier Risnes.

(...)

«... Retten er ikke overbevist om at man i de foreliggende konkrete omstendigheter har lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i henhold til artikkel 8 i Barnekonvensjonen.»


Les mer her

Mor (35) skulle utvises – vant mot Norge i Strasbourg

Tobarnsmoren skulle kastes ut av landet på grunn av butikknaskeri.

– Saken kan få betydning for mange utvisningssaker, sier 35-åringens advokat Brynjulf Risnes.

Kvinnens utvisningsvedtak fra Høyesterett er blitt tilsidesatt og tobarnsmoren får bli i Norge inntil en eventuell ankesak i Strasbourg-systemet er endelig avgjort.

(...)

Tirsdag ble Høyesteretts avgjørelse fra 2009 kjent ugyldig, nettopp med barnas interesser som grunnlag.

– Det er en ganske dramatisk avgjørelse for Norge. Vi liker å tro at vi er gode på menneskerettigheter, men når staten dømmes for å ikke legge nok vekt på barns rettigheter er det alvorlig, sier Risnes.

(...)

– Det kan få betydning for mange. Det er åpenbart at den praksis vi har i domstolene har beveget seg over grensen for den ikke tar hensyn til barns interesser. Her må både Høyesterett, Regjeringsadvokaten og UNE forandre sin praksis i tråd med dommen.


Les mer her

mandag 27. juni 2011

Grenseløs kjærlighet på Radio Norge

Igår kveld ble Frid, lederen av organisasjonen Grenseløs kjærlighet, intervjuet på Norgesnyhetene på Radio Norge. Tema var Aksjon Badeand.




Danmark vedtok omstridt lov om utvisning

Utlendinger som har brutt loven, skal ut. Det har det danske Folketinget bestemt. Kun i tilfeller der det er hevet over tvil at en utvisning er i strid med internasjonale konvensjoner, skal lovbrytere få bli.

I fremtiden vil kriminelle utlendinger utvises etter fengselsstraff. Utvisning blir nå regelen i Danmark, i motsetning til tidligere, da utvisning bare var en av flere muligheter.

Kun hvis det "med sikkerhet" kan slås fast at en utvisning er i strid med internasjonale forpliktelser og konvensjoner skal det idømmes betinget utvisning.


Les mer her

søndag 26. juni 2011

Sender historien sin med badeand til Stoltenberg

For to år siden giftet Marit og Joseph seg i Nigeria. Nå sitter de på hvert sitt kontinent, fordi UDI ikke tror ekteskapet dere er ekte.

Nigerianske Joseph Osaze kom som asylsøker til Norge i oktober 2008. Han bodde på et asylmottak i Harstad, og det var her de to møttes på valentinsdagen i 2009.

To uker senere fikk han avslag på asylsøknaden sin, og måtte forlate landet. UDI mente det var trygt for ham å bo i Nigeria. De fire månedene fram til han dro ble veldig intense for paret.

(...)

Marit og Joseph sin historie er bare en av 120 som statsministeren får overlevert på tirsdag.

Badeender til Statsministeren
Da skal den ferske organisasjonen «Grenseløs kjærlighet» overlevere 120 badeender med lapper med historiene til familier som venter på familiegjenforening, eller har fått et familiemedlem utvist fra landet.


– All oppmerksomhet som Stoltenberg har fått for sin omsorg for anda «Veranda» er bakgrunnen for at vi ønsker å komme med budskapet på badeender, forteller Trine B. Solberg i organisasjonen.

«Grenseløs kjærlighet» mener at veldig mange norske familier blir skadelidende på grunn av innvandringspolitikken knyttet til familiegjenforening og utvisning. Lappene på endene forteller om ektepar som sitter i hvert sitt land og barn med en foreldre som er sendt ut av landet.

Les mer her


Foto: Trine B. Solberg, Grenseløs kjærlighet

onsdag 22. juni 2011

Gratulerer til Hege og Ayed!

Jeg vil gjerne gratulere Hege A.D og Ayed med familiegjenforeningen. Endelig vant dere kampen mot utlendingsmyndighetene. Du har stått på, Hege, og det har gitt store & gode resultater.
Endelig får dere være sammen. Jeg håper dere nyter dagene og hverandre.
Ta godt vare på hverandre!

~Siv~


mandag 20. juni 2011

Barnestemmenes reklamefilm


Stor seier for barns rettigheter

FNs Menneskerettighetsråd i Genève stemte i dag for en protokoll som gir barn mulighet til å klage inn brudd på Barnekonvensjonen. - Den største seieren for barns rettigheter internasjonalt siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt for 22 år siden, mener Redd Barna.

I dag ble det endelig klart at FNs Menneskerettighetsråd stemmer for å opprette en ny protokoll til FNs Barnekonvensjon som vil kunne gi barn mulighet til å klage inn brudd på konvensjonen til et internasjonalt organ. Dermed ender en årelang diskriminering av barn i FN-systemet. FNs barnekonvensjon har nemlig vært den eneste av FNs menneskerettighetskonvensjoner som ikke har gitt mulighet for å påklage brudd på konvensjonen.


Les mer her


Håp og forventninger!

Det tente et lite håp når jeg fikk beskjed om at UDI skulle holde sin vårkonferanse med temaet Barn på flukt. Nå, tenkte jeg. Nå skal de sette barns rettigheter på tapeten og virkelig sette barnas rettigheter i førersete.

Tidspunktet passer også fint med tanke på det oppkommende møtet i menneskerettighetsrådet, der de skal fortsette diskusjonen om et internasjonalt klageorgan.

Men den gang ei...

Les mer her

Barnestemmene

Her gjenforenes familien etter flukten

Stemningen var svært følelsesladet og tårevåt da den iranske advokaten Mohammad Mostafaei endelig møtte igjen kone og barn i Norge i dag.

- Jeg er så glad at jeg ikke trenger noe annet nå. Min kone og datter er nok for meg, sier Mostafaei til VG Nett.


Les mer her

søndag 12. juni 2011

Beverly blir ikke norsk før UDI er ferdig å skanne

Kjetil og Amalie (5) har flyttet hjem til gamlelandet. Men kone og mamma Beverly får ikke bli norsk før hun kommer seg gjennom UDIs skannerkø.

Etter fem år med bistandsarbeid i Afrika ønsket den norske familien Reite å slå seg til ro i Norge. Men den nye starten i Tromsø har vært langt fra enkel.

(...)

Nå har familien fått den nye starten i Norge satt på vent. Årsaken er at behandlingen av Beverlys søknad om oppholdstillatelse kan ta over et halvt år.

Områdeleder for familieinnvandring i UDI, Snorre Sæther forteller at et nytt saksbehandlingssystem gjør at saksbehandlingen tar lengre tid.

(...)

Før hun får oppholdstillatelse, kan Beverly verken jobbe eller gå norskkurs. Hun opplever det som svært frustrerende å sitte på sidelinjen av samfunnet i flere måneder.

Les mer her

– Ser at praksisen kan oppfattes urimelig

Mrav Avetyan blir adskilt fra sin kone og barn i ett år ekstra på grunn av UDIs rutiner. Nå erkjenner justisminister Knut Storberget at UDIs praksis kan oppfattes urimelig.

Det framkommer i svaret justisministeren har gitt til partifelle Aril Stokkan-Grande (Ap). Stokkan-Grande stilte spørsmål om Mrav-saken i Stortinget etter at Trønder-Avisa i en rekke artikler har omtalt splittelsen av Mrav og familien. Mens yrkessjåføren Mrav sitter hjemme i boligen sin på Gråmyra, venter Polina (4) og kona Olga i Russland på å få komme tilbake til Mrav. Olga ble utvist fra Norge i to år fordi hun ikke forlot landet raskt nok. Men UDI fattet vedtaket om utvisning nesten ett år etter at hun faktisk forlot landet. Dermed blir familien adskilt i nesten ett år ekstra, uten annen grunn et at UDI viser til at de dette er deres praksis.


Les mer her

torsdag 9. juni 2011

Zarife kan forandre norsk innvandringspolitikk

Utviste Zarife Kashtanjevas sak skal i dag opp i Høyesterett. En frifinnelse vil omvelte norsk innvandringspolitikk.

I dag starter Høyesteretts behandlingen av saken til den kosovoalbanske tobarnsmoren Zarife Kashtanjeva.

Hun har vært i Norge siden 1999, men som flere medier som TV2 og Morgenbladet, tidligere har omtalt, har Utlendingsnemda (UNE) vedtatt å utvise Kashtanjeva i to år fordi hun har oppholdt seg ulovlig i Norge, hatt to ulovlige innreiser, og jobbet uten arbeidstillatelse.

Nå har hennes skjebne havnet på Høyesteretts bord.


Les mer her

onsdag 8. juni 2011

Barn på flukt - UDIs vårkonferanse 2011

Barns beste, dilemmaer knyttet til retur av enslige mindreårige og småbarnfamilier og innvnadringsregulerende hensyn i sakbehandlingen av søknader hvor barn er involvert var de sentrale temaene i UDIs vårkonferanse den 7. juni 2011.

- De største utfordringene i behandlingen av søknader fra enslige mindreårige og barnefamilier er vurderingen om det er best for barn å bli i Norge eller om det er best for dem å bli sendt tilbake til hjemlandet, åpnet UDI-dirktør Ida Børresen UDIs vårkonferanse. Direktøren understrekket at barns beste er en vurdering som blir gjort kun når søkeren ikke har behov for beskyttelse. Asylsøkere som har behov for beskyttelse, får opphold på dette grunnlaget, men i saker hvor utfallet skal være avslag så blir alltid barns beste vurdert, sa Børresen.

(...)

Utvisning veies opp mot belastningen for barna

Sven Ole Fagernæs fra Regjeringsadvokaten drøftet i sitt innlegg Barnekonvensjonens gjennomslagskraft i norsk rettspraksis. Fagernæs skisserte en utvikling mot å vektlegge hensynet til barnets beste i rettspraksis, og antakelig har Barnekonvensjonen bidratt til økt fokus og ikke minst økt bevissthet. Denne utviklingen blir gjenspeilet i Norges nye utlendingslov § 70, som er tydelig på at “I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.”

Fagernes fortalte at inntil 2005 var det ingen høyesterettsavgjørelser som kjente ugyldig et utlendingsvedtak med grunnlag i art. 3 nr. 1. I et konkret utvisningssak av en familiefar i 2005 pekte høyesterett på at forholdene i saken må vurderes opp mot belastningene som en utvisning vil være for barna. Høyesterett har funnet denne avveiningen særdeles vanskelig, men er under tvil kommet til at belastningene i dette tilfellet ville bli så store for barna at utvisning vil være uforholdsmessig.


Les mer her

Jonas Gahr Støre og barnas rett til et internasjonalt klageorgan.

Regjeringen med Jonas Gahr Støre i spissen stiller seg kritisk til innføringen av et internasjonalt klageorgan for Barn.

Jonas Gahr Støre skriver i sitt svar til Helen Bjørnøy i dabladet 7 februar i 2011 at menneskerettighetene utgjør en hjørnestein i Regjeringens verdigrunnlag. Han skryter også av at Norge er den største bidragsyteren til FN`s barnefond. (UNICEF)

I lys av alt dette så vil altså ikke Jonas Gahr Støre og Regjeringen sørge for at den eneste konvensjonen uten et internasjonalt klageorgan faktisk får det.

Han påpeker gang på gang at dette vil innskrenke det nasjonale handlingsrommet. At et slikt klageorgan vil kunne overprøve vedtak fattet av norske folkevalgte.


Les mer her


Barnestemmene

tirsdag 7. juni 2011

UDI og vektleggingen av barnets beste.


Vi hører gang på gang i fra UDI og Regjeringen sin side at rettighetene til barna er bltt betydelig styrket de siste 20 årene. Men hvor reel er den styrkingen de henviser til?

Medlemsmassen vår i Barnestemmene kan ikke gå god for dette utsagnet. De opplever at staten på daglig basis overser hensynet til barnets beste til fordel for innvandringspolitiske hensyn. Dette gjenspeiler seg også klart i uttalelsene til Jonas Gahr Støre i forbindelse med det pågående arbeidet i menneskerettighetsrådet for å opprette et eget klageorgan for barn.

Les mer her

Svarbrev på "Trygde- og stønadsrettigheter" fra Arbeidsdepartementet

I slutten av mars ble "Vedrørende mangel på trygde- & stønadsrettigheter i tilfeller hvor fedre & mødre er utvist, samt utenlandske ektefeller & samboere som nektes opphold" sendt inn til Arbeidsdepartementet sammen med en underskriftskampanje.
Dette er svaret fra Statssekretær Gina Lund.

(Trykk på bildet av brevet en gang, og deretter en gang til. Da får du det i leselig størrelse.)




mandag 6. juni 2011

Nektes gjenforening med kona

Fahri Aruqi fra Kosovo kjemper for at kona hans skal få bo sammen med ham i Norge. Men den norske stat mener at den funksjonshemmede mannen først må skaffe seg en god årsinntekt.

Funksjonshemmede Fahri Aruqi fra Kosovo jublet da han fikk oppholdstillatelse i 2007 på grunn av menneskelige hensyn. Nå kjemper han en krevende kamp for å få gjenforening med sin kone.

Fahris kone, Nadire sitter i Kosovo og venter på å få komme til mannen i Norge, men den norske stat har sagt nei til familiegjenforening.

De vil at Fahri først skal skaffe seg en god årsinntekt.

(...)

– Vi har ventet tre år til nå, og det UDI har sagt betyr at vi må vente tre til fire år til. Så jeg er redd for å miste henne, selv om vi er glad i hverandre, sier han.

Les mer her

Faksmilie NRK.no

mandag 30. mai 2011

AKSJON BADEAND – send en and til Statsministeren!

Vi foreslår at aksjonen foregår i regi av organisasjonen ”Grenseløs Kjærlighet”. Vi tror ”slagkraften” blir større dersom endene sendes inn samlet, sammen med et oversendelsesbrev fra organisasjonen. Vi fester en lapp rundt ”halsen” til hver and, hvor vi skriver navn og et lite, kortfattet, personlig ”rop om hjelp”. For eksempel: ”Jeg heter Trine. Er gift med Morad fra Jordan, og vi har to års bryllupsdag i juli. Vi elsker hverandre, men myndighetene forteller oss at ekteskapet ikke er reelt og hindrer oss i å leve sammen. Du kan og bør gjøre noe med dette, Jens!”, eller: ”Hei, jeg heter Robin og er 2 år. Jeg savner pappa`n min! Kan du hjelpe meg, Statsminister?”

”Grenseløs Kjærlighet” påtar seg organiseringen rundt dette. Send en mail med navn, ditt/deres ”rop om hjelp”. Kanskje noen vil sende flere ender, f.eks. en for hvert barn som venter på en av sine foresatte, eller om du ”bare” er sympatisør. Det er stor variasjon i pris på badeender, men tenker at kr. 30,- pr. and er realistisk pris. Dersom dere vil være med får dere mail tilbake med informasjon om kontonummer o.l., og dere setter inn penger etter hvor mange ender dere vil sende. Dette må skje raskt, og innen de fire neste dagene. Dersom vi sitter igjen med et overskudd, vil dette tilfalle organisasjonen ”Grenseløs Kjærlighet”.

Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å gjøre media oppmerksomme på dette tiltaket, så får vi bare håpe på bra respons. Uansett, all oppmerksomhet rundt dette er positivt! Hiv dere på! JO FLERE, JO BEDRE...

Vil du være med på Aksjon Badeand? Send mail til: trine.solberg@hotmail.com





Her får anda Veranda politieskorte over veien
Det var i begynnelsen av mai stokkanden slo seg ned på verandaen i statsministerboligen i Inkognitogata i Oslo. Siden da har Stoltenberg og familien på nært hold kunnet følge andemor og etter hvert en flokk andunger, som ble klekket for rundt et døgn siden.

tirsdag 24. mai 2011

Mrav sultestreiker i desperasjon

I går fikk Mrav beskjeden: Kona utvises i to år, og familien splittes i halvannet år til.

– Jeg er helt knust. Det føles som jeg er i ferd med å kollapse, sier Mrav Avetyan.

I går fikk han beskjeden han har fryktet mest fra Utlendingsnemnda (UNE) – kona Olga som bor i Russland med datteren Polina er erklært utvist fra Norge. De får tidligst søke om å komme tilbake om over ett år. Bussjåføren Mrav parkerte bussen da han fikk beskjeden fra Utlendingsnemnda i går. Han føler seg ikke i stand til å ta ansvar for passasjerer og medtrafikanter i Levanger.

Desperat sultestreik

Like etter at han fikk brevet, bestemte han seg for å gå til sultestreik. I ren desperasjon.

– Jeg ser ikke flere muligheter. Vedtaket fra nemnda er endelig. Jeg kan ikke forstå at systemet kan være så urettferdig, sier Mrav Avetyan og bøyer hodet i hendene.

Han puster dypt. Øynene fylles av tårer.

(...)

Nemnda er fullt kjent med at vedtaket splitter familien, men hensynet til NOU 2004:20 går foran.

I dette dokumentet heter det at «Ingen av bestemmelsene i barnekonvensjonen er imidlertid i seg selv til hinder for at det treffes vedtak om utvisning».


Les mer her

Faksimile: Trønder-Avisa

Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til justisministeren og svar fra Storberget

Spørsmål


Arve Kambe (H): Jeg er blitt kontaktet av en etnisk norsk kvinne som i 2.5 år har vært gift med en mann med utenlandsk opprinnelse. Han har fått avslag på arbeids- og oppholdstillatelse. UDI mener at ekteskapet er pro forma. Avslaget er basert på betraktninger om aldersforskjell, kultur og intensjoner. Hvordan sørger statsråden for at UDI tar beslutninger på basis av dokumentasjon på saker til behandling og ikke på generelle betraktninger, samt å likebehandle kjønnene også i tilfeller ved større aldersforskjell?

Begrunnelse
Jeg er blitt kontaktet av en kvinne som opplever at UDI tar beslutninger basert på generelle betraktninger om alder og kultur, uten å prøve å avklare eller dokumentere hva som er tilfelle i det konkrete ekteskapet. Hun opplever at UDI tar sin beslutning ut fra hva de tror mannen har tenkt da han inngikk ekteskapet. Hun opplever at dette setter rettssikkerheten ut av spill, da det ikke er mulig å dokumentere hva folk har tenkt. Det kan verken det impliserte ekteparet og for den saks skyld heller ikke UDI. Grunnen til at jeg velger å stille spørsmål i en slik enkeltsak er UDIs måte å argumentere på og det som etter mitt syn kan være mangel på dokumentasjon, rettssikkerhet og likestillingshensyn. Paret møtte hverandre våren 2008. Mannen var da asylsøker. De ble venner og etter hvert ble de et par. På høsten søkte de Folkeregisteret om å kunne gifte seg. De fikk klarsignal fra Folkeregisteret, og giftet seg i den lokale kirken med familie og venner til stede i desember 2008. To år etterpå ble mannen bedt om å reise ut av landet for å søke om familiegjenforening med sin kone fra hjemlandet. Han gjorde som han ble bedt om. I de to årene fra ekteskapet ble inngått og til han reiste, levde de sammen som ektepar. Begge hevder at det er ekte kjærlighet mellom dem. Gjennom bilder, utsagn fra familie, arbeidsgivere, kolleger, venner og mennesker som har delt deres felles fritidssysler, har de dokumentert at de har levd sammen. Det rutinemessige intervjuet hos Politiet viste også sammenfallende svar fra de to partene. Paret har gjentatte ganger invitert til inspeksjon i hjemmet, så de kunne få vise fram at de levde sammen, og inspeksjonen kunne gjerne gjøres uten forutgående varsel. Vår lovgivning skal beskytte eksisterende familieliv. Her har vi et ekteskap som er inngått etter at norske myndigheter ga klarsignal for det, og der partene hevder å være glade i hverandre og der de kan dokumenter sitt samliv. De holder også god kontakt nå når de bor i hver sin verdensdel og kona vil besøke sin mann så snart ferien tillater det. Problemet i slike saker er å bevise sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er reelt eller pro forma. Der ekteskapet er pro forma, er det selvfølgelig riktig å gi avslag. Men der ekteskapet er reelt, er det i strid med både norsk og internasjonal lovgiving å skille ekteparet. Når UDI framsetter påstander om pro forma ekteskap, faller bevisbyrden på dem. Da må en kunne forvente at bevisene og dokumentasjonen er knyttet til det konkrete ekteskapet, og ikke bare er basert på generelle betraktninger om alder og kultur. Saken reiser spørsmål om hva som er gode nok eller ikke gode nok grunner når etniske nordmenn gifter seg med hverandre. Kvinnen er i dette tilfelle eldre enn sin mann. Det kan ikke være statens oppgave å være moralsk dommer over aldersforskjell på godt voksne mennesker som gifter seg med hverandre av egen vilje, uansett om det er kvinnen eller mannen som er eldst. Ekteparet skriver i et brev til meg at de opplever at deres rettssikkerhet ikke blir ivaretatt i denne saken, da all deres dokumentasjon om reelt samliv blir satt til side, samtidig som UDI i realiteten ikke framlegger dokumentasjon knyttet til dette konkrete ekteskapet. Beslutningen synes basert på betraktninger om hva UDI tror ektemannen har hatt som tankegrunnlag da han inngikk ekteskapet. De poengterer at det er umulig å dokumentere tanker og følelser, og det gjelder både for dem selv og for UDI. Skal dokumentasjon om reelt samliv mellom en nordmann og en utlending settes til side, må vi kunne forvente at UDI baserer seg på fakta i de konkrete sakene som er til behandling, ikke generelle betraktninger.

Svar

Knut Storberget: Som kjent er det Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker etter utlendingslovgivningen. Jeg har derfor ikke anledning til å gå inn i eller kommentere enkeltsaken som det vises til i spørsmålet. Når det gjelder regelverket for familieinnvandring, rommer det en rekke ulike hensyn. Hensynet til familiens enhet og retten til respekt for fami-lieliv står det sentralt i bestemmelsene i utlendingsloven som omhandler familieinnvandring. Samtidig skal bestemmelsene blant annet ivareta innvandringsregulerende hensyn. Utlendingsmyndighetene har en viktig oppgave med å avdekke og hindre misbruk av regelverket som gjelder innvandring til Norge, også der grunnlaget for opphold er ekteskap. Det følger av utlendingsloven § 40 fjerde ledd at oppholdstillatelse kan nektes "dersom det frem-står som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren", altså at ekteskapet er proforma. Vurderingen av om et ekteskap i hovedsak er inngått for å oppnå oppholdstillatelse, er sam-mensatt og byr på bevismessige utfordringer. Det må foretas en bred, konkret vurdering av spørsmålet i hver enkelt sak. Departementet har utarbeidet retningslinjer til UDI om hvilke momenter som kan være relevante ved vurderingen, først ved en instruks i 2006 og deretter i en oppdatert instruks etter at den nye utlendingsloven trådte i kraft i 2010. Videre er proformavurderingen utførlig drøftet i forarbeidene til den nye loven (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 9.6.2). Her fremgår det blant annet at vurderingene må tilpasses hvert enkelt tilfelle, og partenes kultur og ekteskapstradisjoner. Partenes kultur, ekteskapstradisjoner og livssituasjon vil blant annet spille inn på vurderingen av aldersforskjell mellom partene. I noen tilfeller kan dette tilsi at aldersforskjellen vektlegges mer i de tilfellene der kvinnen er eldst og i en alder hvor hun ikke lenger kan regne med å få barn, enn om aldersforskjellen var motsatt (mannen eldst og kvinnen yngst). Aldersforskjell vil uansett ikke være et avgjørende moment alene, men vil være et av flere momenter i en helhetsvurdering. Siden vurderingen blir foretatt på bakgrunn av de objektive momentene som fremgår av in-struksen og de retningslinjene som fremgår av lovens forarbeider, mener jeg at det ikke er noen større fare for tilfeldige avveininger, samtidig som hver sak blir vurdert individuelt. Jeg har tillit til at UDI og UNE behandler proformasakene i tråd med disse retningslinjene.

mandag 23. mai 2011

En rapport og studie rundt avdekking av proforma ekteskap av Pöyry Management Consulting



Dette er en lang rapport på 116 sider, men her kommer iallefall sammendraget og konklusjonen.

ANNEX 5: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Resymé
Denne rapporten, utarbeidet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI), drøfter regelverk og praksis for håndtering av oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskap og avdekking av Proforma ekteskap. Rapporten tar utgangspunkt i norske regler og praksis på området og sammenlikner disse med Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland. Formålet med analysen er å få frem likheter og forskjeller i regelverk og metoder for å avdekke pro forma ekteskap på tvers av landene.

Studien bygger på litteraturgjennomgang og intervjuer i Norge og de fire andre landene. Analysen av Norge går noe mer i dybden i diskusjon av lovverk, omfang og praksis enn de fire landstudiene. Når det gjelder omfang er det vanskelig å gjøre presise sammenlikninger, da Norge er det eneste av landene som systematisk produserer statistikk på emnet. Anslag tyder imidlertid på at tallene er lavere i Danmark og høyere i Tyskland, i hvert fall i Berlin. Longitudinale analyser av ekteskap inngått i Norge tyder ikke på at det er store mørketall, men slike anslag er problematiske og ingen eksakt vitenskap. Praksis er ikke inngående drøftet for de fire landene der analysen i hovedsak er fokusert på regelverk og aktørbilde.

Regelverk i de fem landene er tildels likt og harmonisert med EUs regelverk på området. Noen viktige variasjoner trekkes fram.
  • Den første gjelder definisjonen av hva som utgjør et proforma ekteskap, der Norge og Danmark har en noe videre (og dermed strengere) definisjon enn de øvrige land og EU-regelverket.
  • Den andre gjelder de alminnelige vilkår for familiegjenforening på grunnlag av ekteskap i de respektive landene. Her fremstår Danmark og Nederland sammen med Norge som blant de strengeste.
  • En tredje forskjell gjelder hvilke metoder som anvendes i undersøkelsen av mulige proformasaker, der Sverige er det eneste landet som ikke gjennomfører hjemmebesøk.
  • En fjerde forskjell er hvilke sanksjoner som er tilgjengelige ved avdekking av proforma ekteskap, samt hvordan disse praktiseres. Norge og Tyskland er de eneste landene som hjemler og praktiserer utvisning fra riket som følge av at et ekteskap er konstatert til å være proforma i utlendingslovens forstand. Norge og Tyskland er også de eneste landene som hjemler straff gjennom utlendingsloven eller tilsvarende.
  • Det er også enkelte forskjeller i institusjonelt rammeverk og grad av sentralisering i saksbehandlingen på tvers av landene.
  • Til slutt er ankeprosessen ulik på tvers av land og Norge er det eneste landet hvor klager håndteres av en uavhengig administrativ klageinstans.

Sammendrag
Parallelt med generelle innstramninger i immigrasjonsregelverk har de fleste land økt fokus på proformasaker og revidert regelverk og praksis deretter.
Generelt har oppmerksomheten omkring proforma ekteskap økt i omfang de senere år i de fleste land – i vår studie kun med unntak av Sverige. Tilsvarende har fokus på bedrede rutiner og et tydeligere regelverk blitt styrket. I Norge har en instruks fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet i 2006 hatt stor betydning for behandlingen av proformasaker, med hensyn til oppmerksomhet rundt fenomenet, bedring av rutiner for å avdekke proformasaker, og økt antall avslåtte søknader på grunnlagt av proforma. Også andre land i studien har hatt fokus på innstramming av rutiner de senere år, i noen grad som følge av Metock-dommen,
men også i årene før denne ble avsagt. Dette har sannsynligvis sammenheng med innstramminger i immigrasjonspolitikken generelt, som gjør muligheten for familiegjenforening via ekteskap relativt mer interessant for søkermassen.

Forskjellene mellom land er små. Relevant lovverk er i stor grad harmonisert med EUs
regelverk. Norge og de andre landene i studien er alle bundet av konvensjoner om internasjonale menneskerettigheter med relevans for innvandringspolitikken, som Den Internasjonale Konvensjonen om Sivile og Politiske Rettigheter og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Begge fastsetter retten til familieliv, men åpner for inngrep i dette under særlige omstendigheter. Rettspraksis fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen tilsier at et ekteskap alltid utgjør familieliv i rettslig forstand, såfremt ekteskapet er gyldig og reelt. I praksis betyr dette at et proforma ekteskap der genuint
familieliv ikke inngår, heller ikke er beskyttet av de gjeldende konvensjonene. EUs regelverk med gradvis etablering av en felles immigrasjonspolitikk har også betydning for drøftelsen. To rettsakter er av særlig betydning for proforma ekteskap, 2003/86/EC som etablerer retten til familiegjenforening for statsborgere av tredjepartsland (familiegjenforeningsdirektivet) og 2004/38/EC som gjelder retten til borgere av unionen og deres familiemedlemmer til å bevege seg fritt mellom medlemslandene. Norge er i økende grad innlemmet gjennom deltakelse i Dublin- og Schengenkonvensjonene.

En viktig milepæl i europeisk immigrasjonspolitikk knyttet til familiegjenforening er Metock-dommen fra 2008. I kjølvannet av dette har EU-kommisjonen revidert enkelte
deler av sin praksis knyttet til proforma ekteskap og blant annet publisert nye retningslinjer
for oppholdstillatelse. Dommen etablerte at borgere av land utenfor EU ikke trenger lovlig
oppholdstillatelse i EU før de kan oppnå familiegjenforening på grunnlag av EU-direktivet. Som ledd i sin utøvelse av retten til fri bevegelse kan EU-borgere således ta opphold over noe tid i et annet EU-land enn sitt eget sammen med sin ektefelle fra et tredjeland, for deretter å returnere til hjemlandet med rett til oppholdstillatelse for ektefellen der. Forutsatt at oppholdet er utøvet som del av EU-borgerens rettigheter til fri bevegelse, må oppholdet legges til grunn ved søknad om oppholdstillatelse for ektefellen i EU-borgerens hjemland. Det kreves også at ekteskapet er reelt, og at EU-borgeren har en genuin tilknytning til det EU-landet ektefellen søker oppholdstillatelse i.

Retningslinjer for vurdering av mulige proformasaker likner på tvers av land og er i stor grad harmonisert med EUs retningslinjer. Med den norske instruksen fra 2006
fulgte et sett med retningslinjer for vurdering av proformasaker som utgjør et viktig redskap i UDIs saksbehandling. En sentral utfordring som omtales i retningslinjene ligger i å kunne praktisere saksbehandling i henhold til felles kriterier og samtidig ta høyde for nasjonale og kulturelle forskjeller. Landene i studien følger liknende retningslinjer, selv om graden av detalj og presisjon blant disse varierer. Samtlige land opererer med retningslinjer som er i tråd med de retningslinjene EU-kommisjonen har avgitt. Felles husstand er et gjennomgående moment, sammen med andre indikasjoner på et gyldig ekteskap. Hva som er normalt skal her ses i lys av tradisjoner relevante for søkers og referansepersons egne kulturer. Til å bistå med dette har UDI tilgang på informasjon om spesifikke trekk ved ulike land og kulturer gjennom tjenesten Landinfo, i tillegg til at ambassadene kan være til hjelp.

Vurdering av mistenkte proformaekteskap er vanskelig og tidkrevende. Dette
begrunner en noe lengre saksbehandlingstid i saker hvor det foreligger mistanke om proforma ekteskap sammenliknet med enklere familiegjenforeningssaker. Proformasaker representerer en vanskelig balansegang mellom hensynet til vern om familie- og privatliv på den ene siden med behovet for et tydelig og konsekvent regelverk, og sanksjonering av brudd på dette på den andre. En annen utfordring ligger i å sikre kostnadseffektivitet i bruk av offentlige ressurser.

Intervjuene tyder på at saksbehandlere er forsiktige med å avslå søknader på
grunnlag av proforma.
I Norge som i andre land kan avslag på søknad om familiegjenforening fattes dersom det er mer sannsynlig at ekteskapet er proforma enn at det
ikke er det. Det fremgår imidlertid fra intervjuene særlig i Norge og Nederland at dette kravet ofte praktiseres noe strengere enn regelverket krever. Det er ikke uvanlig at saksbehandler legger til grunn en høyere sannsynlighetsgrad enn den påkrevde ”mer sannsynlig enn det motsatte” for å kunne avslå på grunnlag av proforma.
  • Det er ikke mulig å sammenlikne omfanget i Norge med andre land, ettersom statistikk for disse ikke er tilgjengelig. Norge er det eneste landet i analysen som produserer statistikk på proforma ekteskap avdekket i saksbehandlingen. I Norge i 2009 ble litt over to prosent av alle søknader om familiegjenforening basert på ekteskap avslått med begrunnelse i proforma. Dette utgjorde 200 søknader.
  • Nederland planlegger å utarbeide slik statistikk innen 2011.
  • I Sverige antyder man at omfanget neppe utgjør mer enn 5 prosent av familiegjenforeningssøknadene basert på ekteskap, noe som kan virke sannsynlig sammenliknet med de drøye to prosent som utgjør avslagene i Norge.
  • Et anslag fra 2005 antyder at det hvert år inngås 500 proforma ekteskap i Berlin, blant en befolkning på drøye 3 millioner, altså et betydelig høyere omfang enn det som avdekkes i Norge.
  • Manuelle tellinger foretatt av Udlændingeservice i Danmark for denne analysen tyder på langt lavere tall, med 35 avslag på grunnlag av vedtak om proforma mellom januar og august 2010 og totalt 28 avslag i 2009.
Analyse av relevante data for Norge tyder på at antallet uavdekkede saker er relativt lavt. I tillegg til tallmessige angivelser vedrørende antall proformasaker er det interessant å drøfte i hvilken grad vedtakene reflekterer den reelle situasjonen. En typisk antakelse fra enkelte aktører er at avslagene kun utgjør en liten andel av reelle proforma ekteskap. Gjennom statistisk analyse av skilsmisser forsøker vi derfor å si noe om omfanget av
proforma ekteskap og i hvilken grad dette går utover det antall som årlig avdekkes. Dersom man tar utgangspunkt i en hypotese om at proforma ekteskap skulle ha en høyere skilsmisserate enn andre ekteskap etter at permanent oppholdstillatelse er innvilget, tyder disse tallene på at antallet uavdekkede saker er relativt lavt. Dette må imidlertid nyanseres i begge retninger. På den ene siden vet vi at transnasjonale ekteskap generelt, og særlige regioner og kombinasjoner spesielt, har en høyere skilsmisserate enn ekteskap der begge parter har samme bakgrunn. På den annen side kan det tenkes at ekteskap som er inngått med hensikt å sikre opphold består også etter at permanent oppholdstillatelse er innvilget, for eksempel ved at partene fortsetter å være gift på papiret men ikke lenger lever et familieliv.

De norske og danske definisjonene av hva som utgjør et proforma ekteskap
fremstår som noe videre, og dermed strengere, enn i de andre landene.
Det følger av
EUs familiegjenforeningsdirektiv at et ekteskap kan betegnes som proforma dersom dets “eneste målsetning” er å oppnå oppholdstillatelse. Dette er en smalere definisjon enn hva som følger av lovtekst og praksis i Norge, der myndighetene skal vurdere hvorvidt oppholdstillatelse er den hovedsaklige motivasjonen for å inngå ekteskap. Det er imidlertid ikke grunnlag for å vurdere om praksis i Danmark avviker fra EUs regelverk.

Når det gjelder alminnelige vilkår for opphold på grunnlag av familieetablering, er Danmark og Nederland sammen med Norge de strengeste. Landene opererer med
ulike underholdskrav, og ikke alle opererer med krav til språkferdigheter, tilknytningskrav og krav om at referansepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i landet det søkes oppholdstillatelse i for at søkeren skal ha rett til familieetablering.

Som et ledd i sakens utredning praktiseres hjemmebesøk i alle land unntatt
Sverige.
Bruk av hjemmebesøk illustrerer det dilemmaet som kan oppstå mellom vern om
privatliv på den ene siden og ønsket om saksopplysning på den andre. Gjeldende forskrift i Norge krever samtykke, og praksis er at dette innhentes av politiet ved oppmøte på bopel.

Graden av sentralisering i saksbehandlingsprosessen varierer og kan ha
innvirkning både på hvordan saken behandles og hvor likt saker behandles på tvers av geografiske områder.
Prosessen begynner typisk med at søker presenterer sin søknad ved den relevante ambassaden i eller i nærheten av sitt hjemland. Ved enkelte ambassader gjennomføres det rutinemessig intervju med tanke på avdekking av proforma ekteskap. Ved andre ambassader gjennomføres intervju kun dersom søknaden foranlediger mistanke om proforma. I Norge gjennomføres intervju av både søker og
referanseperson av ambassadene eller av politiet. I Norge og Danmark behandles søknaden av utlendingsforvaltningens sentrale organ i mottakerlandet, mens Tyskland, Nederland og Sverige har noe mer desentraliserte prosesser. Graden av sentralisering i saksbehandlingsprosessen påvirker antallet mennesker involvert i en enkeltsak og i hvilken grad saksbehandler har direkte førstelinjekontakt med søker og referanseperson. Dette kan i teorien også påvirke hvilke faktorer som vektlegges i beslutningen. Det kan på den annen side spekuleres i om stor grad av desentralisering kan svekke likebehandling og felles praksis på tvers av geografiske områder.

Norge har de mest inngripende sanksjonene både overfor søkeren og
referanseperson dersom proforma ekteskap avdekkes.
Både Norge og Tyskland
utviser søker. I Norge utvises søkeren rutinemessig fra hele Schengenområdet og innrapporteres til Schengen Information System (SIS). Norge og Tyskland hjemler straffeforfølgning for forsettlig eller uaktsomt å ha oppgitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i søknadsprosessen i utlendingsloven. Det er imidlertid ikke praksis for straffeforfølgning i Norge. Konsekvensen av et vedtak om proforma vil også sjelden gå utover avslått søknad i de andre landene.

Prosessen rundt behandling av klager over vedtak om proforma er ulik i landene
som inngår i studien.
Mens klager i Norge behandles av en uavhengig administrativ nemnd (Utlendingsnemnda), behandles de i Danmark som en alminnelig administrativ klage til det ansvarlige departementet. Sverige, derimot, har en egen spesialisert domstol til behandling av slike klager. Tyskland og Nederland har ingen klageinstans, med den konsekvens at avslag eventuelt må prøves direkte for domstolene. Det er vanskelig å vurdere hvordan disse forskjellene påvirker prosessen rundt behandling av proformasaker. Tar man utgangspunkt i at proformasakene anses som kompliserte saker i samtlige land i studien er imidlertid adgangen til en reell og grundig klagebehandling av stor betydning for ivaretakelse av søkernes rettigheter. Den svenske ordningen skiller seg i så måte fra samtlige øvrige klageordninger, ved at sakene høres muntlig ved en spesialisert domstol.

Aktører med direkte kontakt med søker er mer tilbøyelige til å vurdere et ekteskap
som proforma enn den mer formelle og sentraliserte saksbehandlingsprosessen.

Dette er en utfordring som særlig fremgår i den norske prosessen. Ulike oppfatninger mellom på den ene siden politi og ambassader og på den andre UDI og UNE reflekterer kontrasten mellom førstehåndskunnskap – ofte av uformell karakter – på den ene siden, og nødvendigheten av dokumenterbar informasjon på den andre. Politi og ambassader har ofte en oppfatning om at faktisk forekomst av proforma er noe høyere enn antallet faktiske avslag. Politi og ambassader får et førstehåndsinntrykk som er vanskelig dokumenterbart og dermed ikke kan anvendes som et formelt beslutningsgrunnlag. Enkelte intervjuobjekter, særlig i førstelinjen, etterlyser en mer presis forståelse av hva som skal til for å avslå en søknad på grunnlag av proforma i UDI og UNE. Dette forholdet fremgår ikke tydelig i andre land, noe som også kan ha sammenheng med at færre intervjuer er gjennomført i landstudiene enn i Norge for denne rapporten.

I Norge vil ofte andre begrunnelser enn proforma legges til grunn fort avslag
dersom slike foreligger.
Av prosesseffektivitetshensyn vil det ofte være slik at dersom mer enn en årsak for avslag foreligger vil den minst tidkrevende inngå i avslaget som begrunnelse. Eksempelvis er underholdskravet for familiegjenforening ofte brukt som grunnlag for avslag i familiegjenforeningssaker mellom ektefeller, også dersom mistanke om proforma foreligger. Disse sakene vil i så fall ikke registreres som proforma og inngår dermed heller ikke i de 200 avslagene med grunnlag i proforma. Imidlertid kan underholdsevne endres over tid, og mange av disse sakene vil dermed dukke opp igjen og eventuelt vurderes på nytt som mulige proforma ekteskap.




Takk til Hege A. Dahl som sendte meg denne rapporten. Hele rapporten finner du her.

fredag 20. mai 2011

- Norge bryter Barnekonvensjonen

En nybakt mor på Levanger fortviler over at barnefaren blir sendt ut av landet. Redd Barna mener Norge bryter FNs barnekonvensjon.

Hsa Hae Htoo fra Burma er 22 år gammel og nybakt mamma. For ni dager siden ble ektemannen pågrepet hjemme i Levanger, han skal sendes ut av landet fordi han ikke har lovlig opphold i Norge.

– Jeg kan ikke bo alene med barnet, sier Hsa Hae.

(...)

Mange barn i Norge har det på samme måte. Ferske tall fra UDI viser at 450 barn har en mamma eller pappa som skal kastes ut. Redd Barna mener Norge bryter internasjonale regler.

(...)

– Det å bryte opp en familie er sårt for de som rammes, men det er ikke forbud i verken Barnekonvensjonen eller utlendingsloven mot å utvise i slike tilfeller. Det vi er pålagt å gjøre er å vurdere hensynet til barnet, sier direktør i Oppholdsavdelingen i UDI, Karl Erik Sjøholt.

Les mer her

torsdag 19. mai 2011

Hildegunns historie/ Det var en gang....

For å fortelle historien vår, så MÅ jeg begynne å fortelle den (for oss) så romantiske begynnelsen, det kribbler i hele meg hver gang jeg får fortelle hvordan vi møttes :)

I 2002 flyttet jeg fra Trondheim, ned til Molde for å studere på høgskolen der. Vernepleier - det var det jeg skulle bli når jeg ble stor!! I det siste året (2004) skulle vi ha en ganske spesiell praksis som het - ledelse og saksbehandling. Jeg trakk et rimelig høyt nummer i praksistrekningen, og endte opp sammen ei annen ei i kullet, vi måtte flytte til en liten plass 1,5 t unna Molde som heter Tingvoll. Der skulle vi ha praksis på asylmottak. Vi var veldig spent og nervøse, full av forutinntatthet og nysgjerrighet møtte vi opp første dagen. Det ble overveldende, så mye informasjon, så mange koselige mennesker, så mange tragiske skjebner og så mye mer jeg ble nysgjerrig på. Første uken gikk fort avgårde, da det var mye å sette seg inn i, jeg var kjempe sliten etter endte dager, da inntrykkene var mange.
Den andre uken vi var på praksisplassen skulle asylmottaket på buss/handletur til Ålesund. Jeg og min kull-venninde fikk heldigvis være med. Med en gang vi begynte å kjøre var det en spesiell stemning i bussen, en afrikaner hadde med seg en cd med afrikansk/soul/kristen musikk som han fikk buss-sjåføren til å spille. Jeg satt på sete forran min kull-venninde, og snudde meg bak for å prate med henne, på skrå bak meg la jeg merke til at afrikaneren med cdèn så veldig på meg, og det var noe med blikket hans som bergtok meg, jeg ble "sugd" inn i blikket hans, og klarte ikke ta øynene fra han. Kjente jeg rødmet og til og med venninden min så at jeg ble helt satt ut. Hele veien fra Tingvoll til Ålesund ble blikk utveklset, og da vi kom frem til Ålesund var han og en kompis ikke sein med å komme mot oss. De spurte om vi kunne vise de frem i Ålesund, for de hadde aldri vært der! "Ja, ja, klart det" sa vi, på tross av at vi aldri hadde vært i Ålesund vi heller!!!!
Dagen fløy avgårde, vi russlet rundt i Ålesund, fullstendig oppslukt i hverandre - vi pratet, lo, shoppet, var alvorlig, spurte hverandre mange spørsmål - fikk rett og slett en fantastisk kontakt. Vi glemte nesten tid og sted, og var bare opptatt av hverandre - men bak i hodet hadde jeg hele tiden tanken på at dette var "ulovlig" - jeg var i praksis på asylmottaket der han var beboer, og det var ikke helt heldig at de som jobbet der - skulle ha noe "romantisk" på gang med en beboer! Men jeg klarte ikke unngå å prate med han, han bergtok meg rett og slett !! Når vi skulle kjøre tilbake satt han seg på plassen min, og spurte om vi kunne sitte sammen! 10000 sommerfugler i magen, og jeg ble glad og nervøs på samme gang! Vi pratet og pratet på veien tilbake, og i ett øyeblikk tok han hånda mi i si - jeg trodde jeg skule svime av!! Det kribblet i hele meg - men tok handa bort - livredd for at noen skulle se det, det var jo tross av alt ikke lov det her!! Men etterhvert klarte jeg ikke holde meg, jeg tok jakka mi over fangene våre, og lurte meg til å ta hånda hans under jakka..... han så meg i øynene, og da visste jeg, at dette mellom oss - det kunne vi ikke slippe.....
De neste dagene klarte jeg knapt å konsentrere meg om noe på praksisen, jeg bare så etter han hele tiden, og han så hele tiden etter meg.... Jeg var "innestengt" på kontoret, ,men klarte ofte å lure meg til pauser ute, bare for å se han og veklse noen ord. Vi måtte jo være forsiktige, men det var vanskelig!!! På kveldstid sendte vi meldinger til hverandre og ble enige om å prøve å møtes... Dette var en liten plass, og vanskelig å finne områder der ingen så oss.. eneste plassen vi kom på, var kirkegården!!!! - det ble utrolig nok vår "date - plass"! Det kribblet like mye hver gang vi møttes, og jeg kunne brukt flere sider på å forklare vårt første kyss - jeg lukker øynene å tar nesten til tårene av glede av å tenke på det enda :)
Etterhvert som tia gikk, måtte vi innrømme for hverandre at vi var forelsket - og praksisperioden var ved veis ende... Vi visste at vi kom nok til å se mye av hverandre i fremtiden, og at jeg nok kom til å være mye på Tingvoll, derfor bestemte jeg meg for å fortelle det til veilederen min og kontaktlæreren min, at vi var forelsket. Jeg var så ufattelig nervøs, jeg følte jeg faktisk risikerte utdannelsen min for kjærligheten, men hadde INGEN betenkeligheter med det i det hele tatt. Veiledern min sa - "jeg har jo sett på deg at du har blomstret i det siste - når du først skulle bli foreslket her - så var det rette mannen du forelsket deg i :) " Kontaktlæreren min sa: "Da har jeg bare en ting å si Hildegunn - GRATULERER - så flott at du har møtt kjærligheten" PHU...... jeg var veldig lettet, da skulle ikke DET stå i veien for kjærligheten vår.

Jeg tilbringte de fleste helgene sammen han, enten på Tingvoll hos han, eller han hos meg i Molde - men etterhvert også i Trondheim - hjem hos min familie. Jeg var så spent forran det første møte mellom han og mine foreldre og 4 "kritiske" brødre... Men det var unødvendig, han sklei rett inn i familien, og de tok i mot han med åpne armer, han hørte rett og slett til der hos oss :)

Da jeg var ferdig studert i Molde, flyttet jeg til Trondheim. Der hadde jeg kjøpt meg leilighet, og var så heldig at jeg hadde fått meg fast jobb. Han kom så ofte han kunne til Trondheim. (den gangen måtte han ha x-antall oppmøter på kurs etc for å få penger utbetalt, derfor måtte han være en del på Tingvoll). Men vi bodde mer eller mindre sammen, han var kortere og kortere tid på Tingvoll. Og vi ble så ufattelig glade i hverandre, vi hadde fantastiske måneder og etterhvert år sammen. ------ helt til bomben kom------ MAI 2006 - han fikk endelig avslag på asylsøknaden sin. Vi var ufattelig fortvilte.... Men det var ikke vanskelig å vite hva vi skulle gjøre - vi skulle selvfølgelig gifte oss, det hadde vi snakket om en stund for kjærligheten mellom oss - det var det ingenting å tvile på. Vi søkte IOM om hjemreise for han, det tok en stund før han fikk dato for reise, men med en gang den forelå, bestillte jeg meg reise på samme fly.

August 2006 reiste vi til Nigeria, mitt første møte med hans hjemland og familie var med skrekkblandet fryd - det er en historie i seg selv. Men kort fortalt - jeg fikk 1 mnd fantastisk opplevelse - familien hans tok i mot meg som om jeg var deres egen, og jeg hørte hjem der på samme måte som han i mon familie. Hans familie og venner stod veldig på for å lage et fantastisk bryllup for oss.

Og når søknaden om familiegjenforening var levert kjente jeg en veldig ro i kroppen. Jeg var den lykkligste jenta på denne jord. - helt til jeg måtte reise fra han. Jeg visste vi snart skulle sees igjen, men det var helt forferdelig å reise.

Kampen mot UDI begynnte - jeg mailet, ringte og var "på de" hele tiden.
8 mnd etterpå, mars 2007 kom avslaget om familiegjenforening, OG utvisningsvedtak på 5 år. Han hadde oppholdt seg for lenge i Norge etter avslag på asylsøknaden, og vi hadde stått frem og vært ærlig på at han hadde levert falsk ident ved asylsøknad. Vi skjønnte INGENTING, og var sikker på at dette var en spøk, men neida - det stod ved lag. Jeg hadde kjøpt brudekjole til "norskt bryllup" bestillt kirke og lokale mat var klart og det gjennstod kun å få hjem brudgommen.... og han kunne ikke få komme.........
Vi leverte selvfølgelig klage på vedtaket med en gang, samtidig som jeg planla en tur ned til han igjen.

Mai 2007 reiste jeg ned til Nigeria igjen - lykken og lettelsen var stor når vi møttes igjen. Ingenting hadde endret seg mellom oss, kjærligheten var større - og vi var klar for kamp. Fantastisk tur, jeg var "hjemme" i hans armer igjen :) Å reise fra han denne gangen var helt forferdelig, den uvissheten vi da følte unner jeg INGEN - hva ville skje med oss??? Jeg innvolverte advokat og gjorde alt jeg kunne med å skaffe bekreftelser og dokumentasjon på argumentasjonen hvorfor han skulle få komme hjem. Samtidig planla jeg ny tur - vi visste vi ikke kunne være for lenge fra hverandre - vi klarte ikke det. Desember 2007 reiste jeg ned - vi fikk være sammen på nyttåraften - håpet og troen var stor, på at det skulle ordne seg for oss igjen. Vi hadde mot og guts til å kjempe mot UDI, de skulle pinadø ikke ødelegge vårt forhold, og vår framtid. Vi hadde mange tanker om alternative måtrer å leve sammen, jeg søkte jobb i Nigeria, og ville leie ut leiligheten hjem i trondheim. Men foreldrene mina var syke, og ingen jobb i Nigeria var å få, så det var nok best for meg å reise hjem igjen. Vi kjente at dette skulle vi overleve - ingen skulle få ødelegge det vi hadde sammen.

Februar 2008 kom avslaget på klagen vår!! Jeg gikk inn i en depresjon, jeg ble sykmeldt fra jobb, orket ingenting. Det eneste som hjalp var min manns trøstende ord på telefon, han var klippen i mitt liv, det var han som berget meg fra å gå helt i kjelleren. Vi bestemte oss for å gjøre ALT vi kunne, jeg reiste meg og startet å kjempe igjen. Denne gangen kjempet vi mot UNE - fra å ringe UDI 1000 ganger, gikk jeg over å ringe UNE. Men nok et avslag kom!

Vi kunne søke igjen 2 år etter utvisningsvedtaket forelå, altså mars 2009. Nok en gang samlet jeg informasjon og dokumentasjon, og fikk hjelp fra en ny advokat (juss-buss). Oktober 2008 reiste jeg nok en gang til Nigeria - og nok en gang kjente jeg på lykken på å være sammen med min mann. Vi la fra oss all elendighet, og børe nøyt hverandre - vi knapt snakket om saken var, UDI eller UNE - vi var slitne, vi ville kjenne på forelskelsen og bare være :) Noe vi klarte denne gangen :) HERLIG :)

Mars 2009 leverte han inn søknad om opphevelse av innreiseforbudet, og familiegjenforening fra NIgeria. Nå var det bare å begynne å ringe igjen gitt!! Jeg var dritlei av UDI og "dumme" svar, jeg hadde hørt alle unnskyldninger, beklagelser og forklaringer de hadde på lager - jeg var rett og slett dritlei - men det hindret ikke meg til å drive "terror" ! I mens gjennomgikk jeg store forandringer på mange plan selv, jeg savnet mannen min helt enormt, men det tok 14 mnd før jeg kunne se han igjen.

Februar 2010 reiste jeg ned - og levde livet sammen han i Nigeria igjen.... Med fare for gjenntagelse - det er så riktig - OSS!! Vi nyter og bare er ektepar og er fantastisk lykkelige sammen. Det er bare så ufattelig trist at vi kun skal få oppleve den lykken så kort tid i gangen, og at noen skal bestemme at vi ikke kan ha den lykken for alltid.

April 2010 kom avslaget på opphevelsen av innreiseforbudet, og avslaget på familiegjenforening. Begrunnelse - argumentasjonen om at jeg har syke foreldre, jeg selv går gjennom flere alvorlige operasjoner, jeg får ikke jobb i Nigeria, jeg MÅ ha jobb her for å ha nok inntekt til å få han hjem senere, jeg MÅ sitte med leiligheten for å få innvilget fam. gjenforening senere... ALT dette er ikke "NOK" til å heve 5 års utvisning - når de ser det i sammenheng med "forbrytelsen"! Vi er jo fullstendig klare på at han har brutt loven, men at han skal få strengere straff enn narkoforbrytelser, og volteksmenn osv osv er heeelt sinnsykt, Han hare en kone som elsker han her, vi har ALT lagt til rette, han har til og med en jobb ventende på seg her. Det føles så ufattelig urettferdig.

Vi leverte selvfølgelig klage med en gang. Og enda i - i skrivende stund (mai 2011) har vi fått svar. Mars 2012 har det gått 5 år fra vi fikk utvisningsvedtak, 5 1/2 år siden vi giftet oss, og med saksbehandlingstid etter levert søknad i mars 2012 - risikerer vi at han er 7 år ute fra landet, 7 år vekk fra alle som elsker han her, vekk fra LIVET VÅRT SAMMEN!

November 2010 reiste vi på "ferie" sammen. Vi møttes i Ghana - og reiste til Togo og Benin. En ufattelig, uforglemmelig tur. Bare jeg og han sammen igjen, opplevde land sammen, opplevde alt et ektepar skal gjøre på ferie. Den turen kan ikke forklares med ord, jeg ble forelsket igjen og igjen i mannen min, jeg ELSKER mannen min. Han er ubeskrivelig fantastisk - og etter vår ferietur sammen vet jeg at vi klarer alt, og at alt det forferdelige vanskelige vi har opplevd har vi tross alt hverandre - og kjærligheten. Vi kommer til å kjempe til vi ikke lenger har puls....

Jeg er sliten, og oppgitt og forferdelig lei meg. Jeg orker ikke bruke energi lengre på å kjempe, jeg vet at det går vår vei, jeg har resignert og venter nå bare på at tiden skal gå. Det er som det er, UDI har fratatt meg alle krefter. Det er kun mannen min som kan gi meg energi til å fortsette å gå på jobb, møte venner, ha et sosialt liv med hobbyene og fritiden jeg elsker. Men jeg klarer ikke å bruke energi på å kjempe mot UDI lengre, jeg er "mettet" - de tar livet av OSS - jeg blir kvalm bare jeg tenker på å ringe de, maile de osv osv.....

MEN jeg er samtidig opp i alt LYKKELIG, lykkelig for at jeg har giftet meg med verdens beste mann. Lykkelig for at jeg utdannet meg i Molde, lykkelig for at jeg trakk høyt nummer og havnet på Tingvoll. LYKKELIG for at jeg møtte mannen i mitt liv. Har jeg visst hva jeg vet i dag - har jeg alikevell gjort alt igjen. FOR STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN.