Judge calls on State to consider ruling

A HIGH Court judge has said a judicial conference should be convened to discuss the implications of a European court ruling this week that could herald a “new era” for cases involving the parents of Irish citizen children.

Judge John Cooke also urged the Government to take a formal position on the Zambrano judgment as soon as possible to provide clarity on a large number of judicial reviews involving the parents of Irish citizen children.

The European Court of Justice ruled on Tuesday that the non-European Union parents of an EU citizen child must be allowed to live and work in that EU state, where a refusal to do so would deprive the child of the enjoyment of the rights of citizenship.

Les mer her

A RIDE ON THE DEPORTATION PLANE

One person’s account of the fated deportation flight to Nigeria
and the questions which remain to be answered.

Some came in their pyjamas, a woman was handcuffed, a handful of men in silence, confused children who never stopped asking their mothers endless questions and a boy with his 25 x 12 size cardboard Santa Claus picture in hand. Tears dropped from my eyes. He held onto that as his most prized possession. When I asked his mum why he was guarding the picture, she said that since he was told we were going to Africa he cried, said that he wanted to take his picture to Africa.


Les mer her

Illustrasjonsfoto

Mothers seek return of deported spouses after court ruling

THE MOTHERS of several Irish citizen children have called on the Government to facilitate their husbands’ speedy return to the country following their deportation.

Many were failed asylum seekers, while others had circumvented immigration rules.

The request follows this week’s ruling in the European Court of Justice, Europe’s highest court, that the non-European Union parents of an EU citizen child must be allowed to live and work in that EU state so as not to deprive them of the rights of EU citizenship.

Les mer her

Kone og datter sendes ut av Norge

En utsendelsessak i Kristiansund ryster mange. Nå kjemper mange for at kona Donna og dattera Jasmin (1) skal få bli hos Øystein Grødahl.

Saka fikk bred dekning i NRK, og nå er det opprettet støttegrupper på Facebook og underskriftsaksjon. Mange har engasjert seg. Nå går det brev til statsminister Jens Stoltenberg.

Tjente for lite
Donna og Øystein Grødahl giftet seg i 2009, og har datteren Jasmin sammen. Likevel må Donna reise tilbake til Filippinene. Ektemannen tjente for lite til å underholde familien sin etter UDIs regler.


Les mer her

Foto: Privat

Ny katastrofedom fra EU

En ny EU-dom setter den stramme danske utlendingspolitikken under ytterlig press. Men om dommen slår dårlig ut for danske regler for familiegjenforening, er den en katastrofe for norsk politikk på området.

Dommen i den såkalte Zambrano-saken slår fast at det er i strid med EU-retten hvis et EU-land avviser å gi oppholds- og arbeidstillatelse til utenlandske statsborgere som forsørger barn med statsborgerskap i et EU-land.

Peter Starup, lektor i EU- og udleningsrett ved Syddansk Universitet, tolker dommen som en ny spiker i kisten for de danske reglene for familiegjenforening, melder JP.
- Den her dom kan vise sig at få enorm stor betydning og være ekstremt vidtrækkende.

- For Danmarks vedkommende betyder det formentligt, at vi må pakke sammen med de stramninger af udlændingepolitikken, der er gennemført, og vende tilbage til, hvor vi var i slutningen af 1990'erne, fortsætter han.

Les mer her

Dom er avsagt i Zambrano-saken

"Citizenship of the Union requires a Member State to allow third country nationals who are parents of a child who is a national of that Member State to reside and work there, where a refusal to do so would deprive that child of the genuine enjoyment of the substance of the rights attaching to the status of citizen of the Union
This requirement applies even when the child has never exercised his right to free movement within the territory of the Member States".


Les mer her

European Court decision gives Irish children the right to have their parents live with them and work in Ireland

Ireland's practice of refusing to give some parents of Irish children permission to live and work in this country must now end after the Court of Justice of the European Union (CJEU) today ruled such immigration policies were in breach of European law, Immigrant Council of Ireland (ICI) senior solicitor Hilkka Becker said today.

Ms Becker said those parents who had already been deported must now be allowed to return.

The Court of Justice of the European Union today delivered its judgement in the case of Zambrano v Office national de l'emploi (in Belguim), which ruled that: "Article 20 of the Treaty on the Functioning of the European Union must be interpreted as meaning that it precludes a Member State from refusing a third country national upon whom his minor children, who are European Citizens, are dependent, a right of residence in the Member State of residence and nationality of those children, and from refusing to grant a work permit to that third country national, in so far as such decisions deprive those children of the genuine enjoyment of the substance of the rights attaching to the status of European citizen".

Ms Becker said the ruling would have major implications for Ireland.

"Put simply, what this means in practice is that Irish children have a right to live with their parents in Ireland and for their parents to work and provide for them within the State," Ms Becker said.

"No longer will families be allowed to be separated unless there is a truly exceptional reason.

"The Immigrant Council has worked with many families separated by our immigration rules and suffering real anguish and financial hardship as a result.

"We are delighted with this ruling."


Hentet her

Demokratiet taper ikke på å la uredde stemmer slippe til

Det koster å være en uredd stemme. Forfatteren Maria Amelie sitter i "husarrest" i Moskva. Barn unge står på venteliste for å sendes ut av Norge. Familier splittes. Dette må vi ta inn over oss på kvinnedagen.

Gratulerer med kvinnedagen, Maria Amelie, og alle andre kvinner! Maria Amelie har vært en uredd stemme i Norge. Gjennom sin bok har hun bidratt til fokus på en svak gruppe i vårt samfunn – de papirløse. De aller svakeste av de papirløse er barna. Gjennom mange år har vi sett så mange barnefamilier og syke mennesker som er blitt integrerte i samfunnet, men som etter mange års opphold sendes ut av Norge.


Les mer her

Frykter at Rim (8) blir omskåret i Libya

- Jeg bare gråter hele tiden, sier mora Selemawit, som ikke får godkjent familiegjenforening.

I gårsdagens papirutgave av Romerikes Blad (ikke på nett) forteller Selemawit Daniel historien om hvordan datteren på åtte år, Rim, er i Libyas hovedstad Tripoli, mens hun selv bor på Sand.

Selemawit kom til Norge i 2008, men klarte ikke å skaffe papirer til minstedatteren, dermed ble hun igjen i Sudan.


Les mer her

Aminas historie

Jeg er Amina, jeg er 7 år og går i 2. klasse. Jeg har en lillebror, han er 3 år.

Jeg er redd for å miste pappa'n min, for myndighetene vil ta han fra meg. Han får ikke lov til å være sammen med meg og lillebroren min. Han får ikke lov til å være pappa'n vår.

Hver gang pappa skal ut, er jeg redd for at han ikke kommer tilbake... Og når jeg er på skolen er jeg redd for at han er borte når jeg kommer hjem...
Jeg er redd hele tiden. Jeg drømmer og gråter i søvne, drømmer at jeg blir borte fra mamma og pappa. Jeg våkner og går til senga til mamma for å se om hun er der. Jeg har begynt å tisse meg ut om natta også, og mange ganger har jeg veldig vondt i magen min.

Jeg vil ikke at dere skal ta fra meg og lillebror pappa'n vår. Han er verdens beste pappa, og han er alltid der for oss. Han leker med oss, han lærer oss mange ting, han tar oss med på sykkelturer og på stadion. Og når mamma er på jobb, er det han som passer på oss og steller med oss. Det har han gjort helt siden jeg ble født.

Mamma sier at pappa kanskje må reise, men jeg vil ikke det! Jeg kan ikke tenke på å ikke få se eller være sammen med pappa hver dag. Jeg gråter og er trist og lei meg. Jeg er veldig mye lei meg. Jeg har mistet smilet mitt..
Før var jeg trygg og glad, nå er jeg bare redd og lei meg...

Jeg vil heller ikke være med vennene mine hjem, som jeg gjorde før, jeg må være hjemme for å passe på at pappa ikke blir borte.
Noen av mine venner har også pappa fra et annet land, men dem må ikke reise. Jeg forstår ikke hvorfor min pappa må reise, når de andre får være her.. Det er urettferdig! Da blir jeg enda mer lei meg. Og jeg vil at pappa skal være med meg på skoletilstelninger og treninger, for det er de andre pappaene også.

Jeg har hørt at de voksne sier jeg og lillebror har separasjonsangst og er stressa. Jeg forstår ikke helt hva det første ordet betyr, men jeg vet at det er noe vondt. Åsså sier de voksne at jeg og broren min kan få problemer når vi blir større. Jeg forstår ikke det heller helt, men vet at også det ikke er noe bra...

Noen ganger snakker jeg med helsesøster, for jeg er redd. Jeg er redd for pappa skal reise fra meg, og jeg sier til helsesøster at mamma er sliten, så vi må ikke mase på henne.

Og tenk hvis mamma blir syk. Hvem skal passe på oss da, hvis pappa ikke er her?
Jeg ser at mamma er lei seg, og jeg liker ikke det. Jeg prøver å trøste henne og si at alt blir bra. Jeg blir også sliten av å være redd hele tiden.

Hjelp meg!

Myndighetene sier at vi kan flytte med pappa til hjemlandet hans, men det vil jeg ikke. Jeg vil ikke flytte fra vennene mine, eller storesøstra mi og kjæresten hennes og beibin deres, eller besteforeldrene mine, og alle dem jeg kjenner og er glad i. Jeg vil ikke flytte fra skolen min.

Jeg kan ikke språket de snakker i pappas hjemland heller. Og jeg kjenner ingen der.

Jeg plukker ønskenøtter og legger i vann.
Da ønsker jeg meg at pappa skal bo hos oss for bestandig.

Pappa bodde i fila, det er kirkeasyl. Da kunne vi se han når vi ville, men likevel var jeg og lillebror redde og veldig lei oss for at han ikke kunne bo sammen med oss. Vi gråt og gråt og forstod ikke hvorfor han måtte være der.

Mange ganger gråt vi oss i søvn, for vi klarer ikke sove hvis pappa ikke synger eller leser for oss.

Kjære dere som bestemmer, vær så snill å ikke ta pappa'n vår ifra oss.. Hjelp oss så han får være sammen med oss. Ikke ødelegg familien min. Vi er så redde alle sammen, og når jeg ser en politibil blir jeg så redd at jeg noen ganger tisser i buksa..

Jeg ønsker å være trygg, jeg ønsker at jeg og lillebror skal ha det bra sammen med mamma og pappa.
Lillebror er også redd for at pappa blir borte. Når pappa går ut, hylskriker han hvis han ikke får være med. Jeg og mamma prøver å trøste han, men han bare gråter etter pappa.. Han er like redd som jeg, selv om han ikke forstår like mye som meg.

Pappa er bare snill han, han er snill med alle sammen, så hvorfor må han reise bort fra meg, fra oss...? Alle mine venner har pappa'n sin hos seg, jeg blir så lei meg når jeg tenker på at pappa'n min må reise, for vi vil ikke det, jeg vil også ha pappa her hos meg. Hvorfor skal dere ta fra meg og lillebror all glede?!

Jeg vet at pappa er redd også. Mange ganger vil jeg at vi skal finne på noe, men pappa er redd for å bli med der det er mange folk, han er redd for at noen kommer og skal hente han.
Hjelp meg og lillebroren min så vi ikke blir redd lenger, vær så snill IKKE TA PAPPA FRA OSS!!



Hilsen Amina

Illustrasjonsfoto

– Norge bryter menneskerettigheter

– Mennesker med et opplagt beskyttelses- behov, og som tilfreds- stiller kravene Norge stiller, sendes likevel ut til en utrygg og usikker fremtid. Mange av dem er barn som er kommet hit alene.

– Frykten for at et ja skal føre til økt pågang, at en sak skal skape såkalt presedens, overskygger alt, også den enkelte asylsøkers menneskerettigheter.

Denne brannfakkelen kommer fra forsker og Afrika-ekspert Kåre Lode. Han var medlem av utlendingsnemnda (Une) helt fra starten for ni år siden.

– Ett synspunkt er overordnet alt, også asylsøkernes menneskerettigheter. Dersom et positivt vedtak kan føre til mange tilsvarende saker, får søkeren avslag. Uansett. Det hjelper ikke om vedkommende som individ er 150 prosent kvalifisert for opphold og beskyttelse i Norge.

Les mer her

Zerai innvilget familieinnvandring

En gladmelding fra UDI avsluttet i går et nesten seks år langt flyktningemareritt for Zerai Teklay Habtesion (33), hans to barn og kone.

(...)

– Vi er svært lykkelige nå. Så lykkelige at det er vanskelig å sette ord på det. Jeg lette veldig lenge og var svært redd for hva som kunne ha skjedd med familien min da jeg levde som flyktning i Italia. Dette er som å bli født på nytt, sier Zerai Teklay Habtesion. Han smiler fra øre til øre sammen med sin kone Samrawit og barna Surafiel (7) og Yokabiel (10) i sofakroken hjemme i leiligheten på Hjelset.

(...)


– Strålende. UDI har vist vilje og evne til å se på sin egen saksbehandling når den får urimelige utslag. Uten å endre reglene, har UDI brukt det skjønnet de har til rådighet. Dette er en gledens dag for familien, særlig for barna som slipper å være redde for å miste pappa igjen, sier Ingeborg Midttømme.


Les mer her

Sverige best på integrasjon

Sverige er best i verden på å integrere innvandrere i samfunnet, ifølge en ny undersøkelse. Strenge krav til familiegjenforening og statsborgerskap trekker ned for Norge.

(...)

Norge får førsteplass for muligheten for politisk deltakelse for innvandrere. Men vi skårer lavest når det gjelder tilgang til statsborgerskap. Norge har også Europas femte mest restriktive regler for familiegjenforening, ifølge undersøkelsen.

Les mer her

Marriage 'of convenience' not illegal and man's arrest ruled unlawful

(...)

Juztinia Izmailovic is a Lithuanian who met the second applicant over the internet in early 2009.

She came to Ireland in May 2010, registering with the Revenue Commissioners. Mahmoud Ads is an Egyptian who unsuccessfully applied for asylum in 2008 and was the subject of a deportation order. He was then illegally in the State.

The two parties claimed to have lived together at an address in Dublin from May 2010 and to have undergone a religious marriage ceremony in July. In October they gave notice to the civil registration office in Cavan of an intended marriage on January 12th, 2011, and they travelled with some friends to Cavan on that date for the ceremony.

Two officers from the Garda National Immigration Bureau arrived and gave a letter to the registrar from a chief superintendent objecting to the marriage on the grounds that it was a marriage of convenience and that the matter was being investigated by the bureau. Mr Ads was arrested and brought to Cloverhill Prison.

(...)

Had the marriage taken place, Mr Ads would in principle have been entitled to reside in Ireland. However, the 2006 regulations allow for this right to be withdrawn if it was acquired fraudulently (for example, by a marriage of convenience). However the language of the regulations makes it clear that this envisaged an administrative review of whether the marriage was one of convenience after the event, conducted with appropriate procedural safeguards.

Mr Justice Hogan therefore concluded that the principal reason for the arrest of Mr Ads was to prevent the marriage, which would have been valid under Irish law even if it were a marriage of convenience; the question of whether it was a marriage of convenience could only have been established after the event in accordance with the 2006 regulations; there was no impediment to the marriage and the chief superintendent’s objection was not valid; the arrest of Mr Ads was unlawful and he should be released.


Les mer her

Chia (28) har måttet gifte seg tre ganger med kona i Iran

Chia Haji Abbasi og kona har gjort alt for å få lov til å bo sammen i Fredrikstad - men stoppes gang på gang av norsk byråkrati.

Chia Haji Abbasi er fra Iran, men har bodd i Norge i 18 år. For fire år siden søkte han familiegjenforening med sin kone Maryam Ebrahimi, som han giftet seg med i 2007.

Men, fortsatt får ikke paret lov til å bo sammen i Fredrikstad, hvor Chia har etablert seg. Årsaken er et frustrerende og tunggrodd norsk byråkrati, ifølge han selv.


Les mer her

– Ikke forbudt å ta innenrikspolitiske hensyn i asylsaker

Utlendingsnemnda, UNE, skal vurdere de innenrikspolitiske konsekvensene av et vedtak når de behandler asylsøkere, bekrefter statssekretær Pål K. Lønseth.

– Barnekonvensjonen sier for eksempel at vi skal legge vekt på barnets beste, men den forbyr oss ikke å samtidig ta innenrikspolitiske hensyn, forklarer statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet.

– Dette er et legitimt hensyn UNE skal ta, det ligger nedfelt i lovverket. Fra tid til annen vil innenrikspolitiske hensyn være avgjørende for utfallet av en sak, presiserer Lønseth.


Les mer her

UNEvnelige forbindelser?

Landinfo: Ukjent for de fleste er Landinfo en sentral premissleverandør til UDI og UNE, og dermed en meget innflytelsesrik instans i utlendingsforvaltningen. Administrativt er de underlagt UDI, og er faglig uavhengige fra UDI og UNE. Eller...?

(...)

Til tross for nederlagene mot Advokatforeningen ser ikke Nemnda ut for å lære. “De vrir seg unna, gang på gang. De tar ikke tapene inn over seg, men fortsetter i samme spor,” sier Humlen.

Problemet er at UNE skaper sin egen praksis og dermed presedens. Etter hvert som tvilsomme vedtak sklir igjennom systemet uten at “pro bono” advokater har klart å få stanset dem rettens vei, dannes viktig beslutningsgrunnlag for nye UNE-vedtak. Slik kan UNE gi nye saker “individuell” behandling på en rask og effektiv måte, ved at de kjapt sammenlignes med tidligere vedtak ("Likhet for loven!"), før det store, røde AVVIST-stempelet lander på søknaden med et dunk. Så over til neste saksnummer…

Les mer her

Kjærlighetsekteskap over landegrenser kan ikke hindres ved å stemple dem som proforma!

I aftenposten 26.07 kan vi lese om at norske kvinner oftere blir mistenkt for proforma ekteskap enn norske menn. Den samme problematikken gjelder også kvinner med utenlandsk bakgrunn. Vi har selv blitt oppsøkt av kvinner som sliter med dette. UDI tror ikke på at det er et reelt ekteskap på grunn av kvinnen og mannens aldersforskjell.
Udi mener at disse kvinnene blir utnyttet, mens det settes lite spørsmålstegn ved om menn i samme situasjon blir det. Når skal myndigheter slutte å behandle kvinner som barn, og se på dem som naive ofre som trenger beskyttelse. For selv om UDI ønsker å ha rollen som overbeskyttene foreldre så er det snakk om voksne mennesker og deres individuelle valg. Hvorvidt man er enig eller uenig er en stilling et offentlig organ ikke skal ta.
I undersøkelsen kommer det også frem at denne diskrimineringen er mye mer utbredt overfor kvinner, kan man ikke si noe annet enn at UDI driver både kjønnsdiskriminering og aldersdiskriminering. Noe som er alvorlig, et offentlig organ kan ikke ha en slik holdning eller praksis. Slike holdninger hører fortiden til, vi som et demokratisk og likestilt land må sette høyere lit til kvinners evne til å ta egne valg og at de er i stand til å ta vare på seg selv. Dette strider så i mot kvinnekonvensjonens mål om at statene skal avskaffe sedvaner og praksis som viser kjønnsrollestereotypier.
Denne konvensjonen og disse målene ser til å bli neglisjert. Det er en stereotypisk fremstilling av kvinner som svake og utnyttbare. Man er med på å umyndiggjøre kvinnene. Voksne mennesker må få ta egne valg og det som måtte følge med på bakgrunn av disse valgene. Det er lov til å gifte og skille seg slik det skulle passe en. Alle norske statsborgere skal ha like rettigheter. Bevisbyrden burde ikke ligge hos en som gifter seg men hos det offentlige. Å bli mistenkeliggjort på denne måten er uverdig. Hvis det er noen som inngår proformaekteskap så er dette vanskelig å bevise. Det er to parter som tjener på dette, men hvis man ønsker å sette en stopper for dette så må man gjøre det mindre lukrativt for den norskboende part.
Slik UDIs praksis er i dag er ikke måten å bli kvitt problematikken på, her må man begynne å tenke alternativt. Man har aldri løst problemer ved å mistenke eller forskjellsbehandle. Ett av forslagene våre er selvstendig juridisk status for alle som kommer til Norge gjennom familiegjenforening fra dag en. Slik vil mange av proforma ekteskapene ikke være like lønnsomme for den norske statsborgeren som inngår proforma ekteskap for å tjene på dette gjennom flere år. Problemet vil nok ikke forsvinne, for hvis det er proforma ekteskap folk vil inngå så kan man ikke hindre dem i det.

Så lenge det finnes mulighet for kjærlighet over landegrenser, vil folk forelske seg, gifte seg og ønske et liv sammen uansett hva UDI eller andre måtte mene.


Hentet her

Atten år i uvisshet

Da Issak Degol Kiflu kom til Norge for atten år siden oppga han falsk identitet til utlendingsmyndighetene. Det angrer han på i dag.

(...)

Familiefar
Han jobber som driftstekniker på Aker sykehus og har kone og tre barn. Issak lever et helt vanlig familieliv. Men i mosetning til andre kan han ikke ta med familien på ferie til utlandet. Han vet heller ikke om han vil være her når guttene hans begynner på skolen.
Siden Issak fikk det første avslaget har han sendt inn nye søknader til UDI. Nå håper han på familiegjenforening med kona, som har fått norsk statsborgerskap.

- For myndighetene er jeg et nummer - en sak. Men dette er mitt liv.


Les mer her

Faksimile nrk.no

Udlændingepolitikken er under pres fra EU

EU-ret vil gøre det nødvendigt at gennemføre betydelige ændringer i dansk udlændingepolitik.

Der er igennem de senere år kommet en række domme fra EU-domstolen, som har handlet om tilfælde, hvor en unionsborger, dvs. en statsborger i et EU-land, har fået problemer med hensyn til familiesammenføring og opholdstilladelse.

(...)

Generaladvokaten fastslår i sit forslag til afgørelse, at EU-retten allerede anerkender den grundlæggende ret til beskyttelse af familielivet, og henviser til, at Menneskerettighedsdomstolen i Strasbourg har fastslået, at en person kun kan fjernes fra sin familie, hvis det påviseligt er nødvendigt i et demokratisk samfund, dvs. at det skal være berettiget ud fra tvingende samfundsmæssige hensyn og navnlig stå i et rimeligt forhold til det forfulgte formål.

Hun fremhæver endvidere, at beskyttelsen af grundrettighederne ifølge EU-domstolens praksis også omfatter tredjelandsborgere, som er familiemedlemmer til en unionsborger, at rettighederne også kan påberåbes, selv om det familiemedlem, der får påbud om at forlade landet, ikke opholder sig lovligt dér, men at personer kan udvises på basis af risiko for den offentlige orden og sikkerhed.


Les mer her

Jeg, en kjærlighetsflyktning???

Mange har stilt meg spørsmål om hvorfor jeg ikke bare flytter til Makedonia. Så jeg og Atnan kan leve lykkelige sammen der, mens vi venter på svar om han kan få komme tilbake hit.
Jeg har full forståelse for at mange lurer på dette og råder meg til dette. For det er jo ikke til å stikke under en stol, at både jeg og Atnan har det vanskelig med den livssituasjonen vi er i nå.

I dag er det mange kjærlighetsflyktninger, som egentlig mot sin vilje, men for å få et godt liv med sine ektefeller, flytter fra Norge. Både til Europeiske land, Australia, Asia, Amerika og Afrika. Jeg er veldig imponert over de som gjør dette, men alle har ikke samme forutsetninger for å klare dette. Ikke alle har en fet bank konto, en jobb mulighet dit de flytter, permisjon fra jobb i Norge, eller et sted å bo dit de kommer.

I følge EØS reglene er det nå lettere å søke seg arbeid i et EU land, søke om familiegjenforening der. Og når man da flytter hjem til Norge igjen, kan familien automatisk få innreise og bevilget familiegjenforening. Dette har jo absolutt vært en bra mulighet for oss. Men vi venter da fortsatt på at Atnan skal få opphevet innreiseforbud til Schengen og EU sonene.... Og vi får hverken svar eller medhold. Vi håper ting begynner å løsne i systemet snart.

Grunnen til at jeg enda ikke har gitt opp og flyttet til Makedonia er;

Jeg er norsk stasborger og mener at jeg har rett på å få mannen min til Norge , slik som mange andre. Vi ønsker begge et familieliv i Norge med jobb, hus og venner her. Leve et normalt A4 liv som normale ektefolk.
Behandlingene vi har fått av politiet under arrestasjonen og utvisningen, søknadsprosess i UDI og UNEer uhumanetiske!!! Vi har aldri fått noen mulighet til å fortelle vår side av saken, ikke intervju i forbindelse med familiegjenforening og heller ikke fått klare svar på hvordan vi skal gå frem for å oppheve innreiseforbudet. Vi har vært kasteballer i et system, der ingen vil påta seg skyld, eller gi veiledning og svar.

Dette har gjort meg så innmari provosert!!! At jeg bare NEKTER å gi opp kampen for rettferdighet og kjærligheten vår. Jeg SKAL ha mannen min til Norge, en vakker dag.

Igjennom denne adskillelsen har vi jo det tøft begge to. Dager blir som år, savn og depresjoner går hånd i hånd med fortvilelse og frustrasjoner. Det er vondt å ikke få muligheten til å dele hverdagen sammen, bursdager, høytider og feiringer. Alt deles igjennom en dataskjerm... med et håp om at;
"neste år, kjære.... da skal vi feire sammen".

De tapte månedene der vi har kunnet levd sammen, jobbet for våre mål og drømmer for fremtiden. De får vi aldri igjen. Men vi har jo håpet om at en vakker dag så skal det bli vår tur til å leve sammen i drømmehuset vårt. Lage middag sammen, handle sammen, dra på besøk sammen, se søndagsfilmen i armkroken til hverandre, sove sammen.....
Noen dager når savnet er stort og dvelende, dagdrømmer jeg om at jeg vasker klærne til Atnan. At jeg lager mat til han, krangler om fjernkontrollen, irriterer meg over sokker som ligger slengt.
Det er så rart å leve slik, ting andre tar for gitt eller som de hater i sitt forhold.... Det blir et savn i vårt...

Likevel, ulykkelig og trist som denne livssituasjonen er, så bor jeg fortsatt alene i Norge. Hvorfor?

• Jeg vil ikke bli en kjærlighetsflyktning!! Å selge alt jeg eier og har for å flytte til Makedonia og bo med Atnan sin familie. Selv om jeg elsker svigerfamilien min, stortrives i Skopje og lett har funnet meg til rette der nede.
• I Makedonia har vi ingen fremtidsutsikter. Atnan har ikke jobb, det er mye arbeidsledighet der og man må kjenne noen (helst innefor Staten) for å få en fot innenfor på arbeidsmarkedet. Det er lite midler å få fra Staten, sosialtrygd er på rundt 800 NOK for en familie på 4. Og det skal dekke mat, strøm, husleie.... det sier seg selv... Det strekker ikke til, sååå billig er det faktisk ikke der nede.
• Jeg har søkt på jobber, både innenfor Hotell og Reisebyråer, Internasjonale skoler og butikker. De krever at jeg har diplom i det makedonske språket og selv da, er det minimale sjanser for jobb....

• Det som da gjenstår for oss visst jeg skulle flyttet nedover er; Bo hjemme til svigerforeldrene mine, leve på deres minstepensjons lønn. Det har jeg faktisk ikke hjerte til å gjøre, de trenger sine penger selv, til å dekke både mat, strøm og medisiner. Og jeg ville følt meg som en byrde for dem, selv om det helt sikkert har vært i orden for de om jeg flyttet inn. Uten muligheter til å reise tilbake til Norge. Hvor skulle jeg ta penger i fra? Ikke muligheter til å søke familiegjenforening i Norge igjen, pga ingen inntekt. Uten rettigheter til sosiale stønader i utlandet. Kanskje hadde jeg endt opp på gata, side om side med små barn som ber om noen slanter til brød. Er det et verdig liv? - Når jeg har mulighet og RETTIGHETER i mitt fedreland, det gjelder bare å aldri gi opp kampen for å få mitt verdige liv som norsk statsborger.

Jeg skal aldri si aldri. For kommer den dagen at jeg eller Atnan får en god jobb mulighet i Makedonia. Der vi kan leve på lønnen, betale husleie, strøm og mat.
- Så blir jeg nok en kjærlighetsflyktning jeg også.

Ekteskap over landegrenser, lang distanse forhold.

Kjærlighet som møter på hindringer.

- kjærligheten overvinner alt, men

bare de sterkeste holder ut.

Skrevet av Nina Amira

Domstoler i strid med FN

LANDINFO - ET MEKTIG ORGAN. I utlendingssaker følger Norge FN-sporet. Men norske domstoler ignorerer FNs anbefalinger - basert på vitnemål fra Landinfo - en instans i utlendingsforvaltningen som er meget innflytelsesrik, men ukjent for de fleste.

Enkelte rettsavgjørelser fra det siste året stiller spørsmål ved om saksøkere i utlendingssaker får rettferdig behandling i norske domstoler, og om norsk rettspraksis er i strid med våre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.Problemet er at dommere i utlendingssaker synes å basere sine avgjørelser ukritisk på vitnemålet til Landinfo, en etat innenfor utlendings- og asylforvaltningen. Dette fører til at norsk rettspraksis er på kollisjonskurs, ikke bare med menneskerettighetsorganisasjoners vurderinger, men også med FN.


Les mer her

(Gammel artikkel, 2006

Asylpolitikken er nå i sentrum av de politiske begivenheter i Norden!

Norge er ved Maria Amelie og oppmerksomheten rundt de Papriløse revet ut av tornerosesøvnen i forhold til asylpolitikken. Utviklinger i Danmark og historisk overenskomst i Sverige kommer også til å påvirke norsk politikk. Men hvordan?

Les mer her



Sweden in 'historic' deal on immigration policy

Sweden's centre-right Alliance government and the Green Party have reached an agreement on changes to the country's immigration policies specifically designed to diminish the influence of the anti-immigrant Sweden Democrats.

Les mer her


Illegal immigrants to get new rights in Sweden

Illegal immigrants in Sweden should in future have the right to government-funded healthcare and education, and be able to start their own companies, the government has agreed.

Les mer her

Barnestemmene med ny hjemmeside

Barnestemmene er en organisasjon for flerkulturelle familier. Vi mener at våre barn har rett til å vokse opp med begge foreldre, og at våre familier har rett til å eksistere på lik linje med familier der begge foreldrene er norske.
Barnestemmene er en organisasjon dannet av flerkulturelle familier, som er kommet sammen for å kjempe for sine barns rettigheter. Vi opplever ofte i familiegjenforeningssaker at barns rettigheter blir satt til siden og oversett. Vi som foreldre står sammen og kjemper for våre barns rettigheter, for at våre barns stemmer skal bli sterkere og hørt av staten i familiegjenforeningssaker. Vi kjemper for familiens rett til å eksistere, og være samlet.

Barnestemmenes side finner du her
(PS: Under bearbeiding)

Meld deg inn du også!

Asyladvokat kritiserer UNE-praksis

Advokat Arild Humlen har vunnet 10 av 14 saker han har ført mot Utlendingsnemnda de siste to årene.

Nå mener han UNEs praksis står for fall. For i tillegg til Humlens overbevisende statistikk, har Advokatforeningens prosedyregruppe – som Humlen startet – vunnet 18 av 27 saker.

Dessuten er to av sakene Humlen har tapt, sluppet gjennom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) der det venter full behandling.


Les mer her

Gratulerer til Lena og Maziar

I mai 2010 sendte Maziar sin historie til den nyoppstarta bloggen og vi har fulgt med han og Lena i deres kamp. Nå er endelig kampen over.

Jeg vil gratulere Lena og Maziar med seieren i den lange kampen mot UDI. Endelig kan dere to og vakre Elias få kose dere sammen uten trusselen fra utlendingsmyndighetene hengende over dere. Gratulerer så masse med oppholdstillatelsen, Lena :)

Ta veldig godt vare på hverandre :)


~ Siv ~

Foto: Privat

- Jeg er fortsatt i sjokk

Ektemannen overrasket med blomster og oppholdstillatelse.

- Det var den beste nyheten jeg kunne fått. Jeg er veldig glad. Jeg er fortsatt litt i sjokk, sier Lena Kokab kort tid etter at hun fikk beskjeden.

Hun får varig opphold i Norge.

Onsdag ettermiddag kom ektemannen hjem i fem-halv seks-tiden. Han hadde stått fast i kø og var litt sen.

- Han hadde med seg en stor bukett med roser og sa han måtte gi meg en klem. Så leste jeg kortet. Der sto det «du har fått oppholdstillatelse». Jeg er bare veldig, veldig glad, sier Kokab.


Les mer her

Faksimile bt.no

Når man snubler med hjertet først inn i norsk asylpolitikk...

Saksbehandling er menneskebehandling og menneskebehandling må skje i kjærlighet, sa en vis gammel mann til meg engang.

I møte med en hel stat, et stort system, blir det enkelte mennesket nokså lite. Som en aktør i det store offentlige lokomotivet er det viktig å huske at bak ethvert tall, bak ethvert saksnummer, så skjuler det seg et menneske. Et menneske med tanker og følelser, med en fortid og med en fremtid. Et menneske med verdi! Akkurat slik du selv er. Et menneske som er elsket, akkurat slik du selv er.

Som saksbehandler griper du inn i dette verdifulle menneskets skjebne. Du avgjør dets fremtid. Du kan ikke alltid gi aksept, du kan ikke alltid spre glede. Din vilje skje, ikke min. Men du kan alltid gi dette mennesket sin verdighet. Du kan alltid gi dette mennesket respekt.


Les mer her

Brev til Utlendingsnemnda angående saker som berører barn

Barneombudet har i et brev til Utlendingsnemnda (UNE) stilt flere spørsmål angående saker som berører barn.

Barneombudet får mange henvendelser angående oppholdstillatelse for barn. I flere av disse sakene foreligger det uttalelser som sier at en utsendelse vil medføre alvorlige konsekvenser for barnets fysiske eller psykiske helse.

Til tross for dette får mange av disse barna avslag på søknad om oppholdstillatelse.

På bakgrunn av disse henvendelsen har Barneombudet skrevet et brev til Utlendingsnemnda (UNE), som behandler klager på avslag truffet av Utlendingsdirektoretet (UDI).


Les mer her (Gammel artikkel, 2008)

Les svaret fra UNE her

Veien til helvete

Utlendingsnemda er blitt en udemokratisk skinn-instans for utsendelse av utlendinger.

«VEIEN TIL HELVETEer brolagt med gode intensjoner, heter det» sier et engelsk ordtak - et dekkende ordtak for etableringen og utviklingen av Utlendingenemda (UNE). I utgangspunktet en demokratisk og god ide som, under dagens ledelse, er blitt til et egenmektig byråkratisk organ uten noen form for demokratisk styring og innsyn. Kort sagt: UNE har blitt alt det ikke skulle være. Derfor har da også Venstre enstemmig foreslått i sitt programutkast en offentlig gjennomgang av nemnda.


Les mer her

- Legg ned Utlendingsnemnda

SOS Rasisme mener systemet gir for dårlig rettsikkerhet. Nå har sjefen startet underskriftskampanje.

(...)

SOS Rasisme mener Utlendingsnemnda avslår mange saker som ikke skulle vært avslått. De mener det ikke finnes noen form for kontroll av nemnda.

- En måte å korrigere nemndas praksis på er ved å saksøke den for avgjørelsen, men en asylsøker har sjelden de summene som kreves til en rettsak. Utlendingsnemnda har en streng praksis. Mange som klart skulle hatt opphold får ikke opphold, og de har ikke muligheten til å klage videre, sier Strumse.

I Sverige fantes en liknende Utlendingsnemnd som ble startet i 1995. Den ble sterkt kritisert og nedlagt i 2006.


Les mer her

(Gammel artikkel, 2008)

Regelendring for familieinnvandring for barn født i Norge

Reglene for familieinnvandring er endret. Som hovedregel stiller vi nå ikke krav til økonomisk forsørgelse (underhold) for barn som blir født i Norge, så lenge de har en forelder her i landet med oppholdstillatelse.


Vi vil ta hensyn til denne endringen når vi vurderer klagene vi har til behandling. Vi vil også be politiet om å ikke iverksette vedtakene i disse sakene.De barna som allerede har fått et endelig avslag, kan søke på nytt. Med endelig avslag mener vi et avslag fra UDI som ikke er klaget på, eller et avslag fra Utlendingsnemnda.


Hentet her

Jasmin og mamma må reise

Donna Grødahl må trolig reise fra mann og hjem i Kristiansund om få uker. Loven er klar, sier Pål Lønset i Justisdepartementet.

Fordi ektemannen var sjuk og ikke tjente godt nok for flere år siden, må Donna Grødahl tilbake til Filippinene og søke om opphold i Norge på nytt. En prosess som trolig tar to år.

At ektemannen til Donna, Øysten Grødahl, har tjent mer enn nok de siste åra, er ikke argument godt nok for Justisdepartementet.

(...)

Statssekretær Pål Lønset i Justisdepartementet sier det ikke skal være slik at utenlandske borgere må bli forsørga av offentlige støtteordninger.

Det er grunnen til at den norske parten må ha tjent nok - året før den utenlandske ektefellen søker om å få bli i Norge.


Les mer her

- Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre

Ordføreren i Kristiansund vet ikke hvordan, men forsikrer at han vil gjøre alt han kan for å hjelpe Øystein og Donna Grødahl i kampen mot å bli splittet.

Ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, kan ikke forstå reglene som tvinger Donna Grødahl til å forlate Norge. Fordi ektemannen var sjuk og ikke tjente godt nok for flere år siden, vil både hun og lille Jasmin(1) snart være på vei til Filippinene.

- Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bistå, eller for å få vedtaket omgjort. Men som folk flest, reagerer jeg på at det er urimelig og urettferdig, sier ordføreren.


Les mer her

Faksimile Tidens Krav

Lesere av bloggen

Først i dag har jeg sjekket ut statistikken til denne bloggen. Det var spennende lesning :)

Økningen av lesere har vært veldig jevn fra mai og helt frem til januar. Da eksploderte det her inne. En grunn er nok Maria Amelie-saken som satte søkelyset på utlendingsmyndighetenes handlinger. En annen er nok kanskje facebook-gruppa vår.

En annen spesiell ting var hvordan dere har funnet bloggen. Dere har tydeligvis linket dere inn fra mange forskjellige plasser. Spennende... Men de fleste har nok kommet inn gjennom Facebook og Google.

En utrolig hjertevarm nyhet er at de personlige historiene er de som er aller mest lest og mest kommentert. Det setter jeg enormt stor pris på :)

Stor stas var det også å se hvilke land som leser bloggen. Der var det mange overraskelser :)



Tusen tusen takk til alle dere som leser bloggen, og til alle dere som legger igjen kommentarer. Det er godt å se at det er så mange som bryr seg.


~ Siv ~

Øyen engasjerer seg

– Jeg vil ikke skape forventninger hos Grødahl, men det må gå an å prøve, sier ordfører Per Kristian Øyen (Ap).

Per Kristian Øyen sier han vanligvis prøver å ikke engasjere seg i enkeltsaker.

– Men da jeg leste dette oppslaget i Tidens Krav mandag, slo saken meg rett inn i hjerterota, sier Øyen.

Derfor inviterte han Øystein Grødahl til en samtale på sitt kontor.


Les mer her

En kasteball i systemet

Denne mailen fikk jeg igår fra ei som har kjempet en veldig lang kamp mot utlendingsmyndighetene:

"Jeg har skrevet et utall brev, mailer til departementet og de danser rundt i systemet slik som dette. Til slutt havner de hos f eks finansavdelingen som ikke forstår hvorfor de har fått det... osv. Ingen tar tak i ting. Dette er en henvendelse til Jens Stoltenberg der jeg ber han forklare hvorfor han går inn i enkelte enkeltsaker, men ikke i vår!"

Her ser du svaret:

Klikk på bildet/brevet for å få det større

UNE og UDI og deres behandling av saker!?

Dette var skremmende lesing fra en som har vært i ei nemnd i 4 år. Når hun kan fremme en slik tanke: ”Jeg følte jeg skrev ut en dødsdom”...!

Da er det alvorlig fare på ferde og helt åpenbart at det ikke er rettssikkerhet som ligger i bunnen, men prestisjerytteri! Dette kan rett og slett Norge ikke være bekjent av!

Å ha UNE som en sikkerhetsventil etter behandling i UDI høres både flott og sikkert ut, men så får vi vite at det slett ikke er slik ! Det er heller tvert imot ofte at saker avgjøres på sviktende grunnlag.

Les mer her

Norge på kant med Barnekonvensjonen

At du har barn og ektefelle med lovlig opphold i Norge, er ingen garanti for ikke å bli utvist fra landet. Hvor lenge skal denne umenneskelige praksisen fortsette, spør kronikkforfatteren i dette åpne brevet til statsminister Jens Stoltenberg.

Jeg sitter i bussen på vei hjem til barna mine. Jeg har vært borte i fem dager og kjører gjennom nattsvart mørke. Hjulene på bussen kan bare ikke gå fort nok. Jeg skal hjem til barna mine, lukte dem, kjenne tyngden av dem, kjenne varmen og høre de lyse stemmene fortelle meg alt som har skjedd mens jeg var borte. Se at det går bra.

Jeg tenker på Maria Amelie og jeg tenker på papirløse. Og jeg tenker med mild skam på hvor naivt jeg har trodd på at demokratiet, regjeringen og at den norske stat har passet på alle små og sørget for at alt blir rett til slutt. Jeg trodde at Norge fulgte Barnekonvensjonen. Jeg trodde på anstendigheten. Så feil kan man ta.

(...)

Jeg tenker på telefonsamtalene jeg har med min femåring. Det er ikke mye å få ut av det. Jeg tenker på brevene fra min tiåring. Det er ikke så mye å få ut av det heller. Det er lukta, varmen, nærheten jeg savner nå, etter bare fire dager hjemmefra. Og hva med de to små, ville det vært nok for dem å ha mamma pr telefon og brev i to, tre, fire eller fem år?

(...)

Dette handler ikke om en lovendring, men vilje til å endre praksis. Ikke en stor endring som får konsekvenser for tusenvis av folk, men en liten krusning som får så utrolig stor betydning for de få det gjelder. Og som kan redde en flik av anstendigheten vår.


Les mer her

Illustrasjonsfoto

Saker som dette gjør at man tviler på UDI

Ikke bare på UDI , men på hele det politiske Norge! Det kan da ikke være mulig at samtlige 169 representanter på Stortinget går med skylapper? Eller nekter å uttale seg i enkeltsaker?

Når mennesker får tillatelse til å gifte seg og får barn sammen så kan man ikke skille et ektepar og sende halvparten av familien tilbake til hjemlandet.

I dette tilfellet er det kona som skal sendes tilbake til Filippinene siden hennes ektemann ikke tjener nok på grunn av at han har diabetes! Det er heller ikke rett for det var i 2008 og 2009 han ikke tjente nok. Nå er det korrigert for 2011.

Det er markante brudd på FNs menneskerettigheter ennå en gang...


Les mer her