Til barnets beste

FNs barnekonvensjonens artikkel 3 omhandler barnets beste, og bestemmelsen pålegger utlendingsmyndighetene å vektlegge hensynet til barnet i vår saksbehandling. Barnekonvensjonen gir imidlertid ikke individuelle rettigheter og barn generelt kan ikke gis opphold her selv om Norge er et godt land å bo i.

I en kronikk under overskriften «Norge som fata morgana» i Dagbladet den 6. august forteller Arne-Johan Johansen om en iransk kvinne som kom til Norge med et mindreårig barn, og at kvinnen har fått avslag på sin asylsøknad. Johansen er kritisk til at UDI i vedtaket bemerker at innvandringspolitiske hensyn må veie tyngre enn barnekonvensjonen. UDI har ikke mulighet til å kommentere denne enkeltsaken, men direktoratet ønsker å forsikre om at i alle saker som vedrører barn vurderer vi hva som er til barnet beste. Barnekonvensjonen, som er FNs konvensjon om barns rettigheter, er en av våre viktigste rettskilder. I art. 3 nr. 1 står følgende: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Alle personer som har behov for beskyttelse i Norge vil få beskyttelse. Innvandringspolitiske hensyn blir først vurdert hvis søkeren ikke har behov for beskyttelse. Når utlendingsmyndighetene da vurderer om det er andre grunner som tilsier at tillatelse skal gis og søknaden omfatter barn, vil utlendingsmyndighetene følge barnekonvensjonens bestemmelser og vurdere barnets beste. Tilknytning til Norge og helsesituasjon er blant de forholdene som blir tillagt stor vekt i slike saker.

(Gammel artikkel)