Øvelse i orwelliansk newspeak

Mail til Jo Heinum, informasjonsrådgiver i AP

Jeg er med i flere grupper på Facebook hvor vi er kritiske til dagens asyl- og innvandringspolitikk. En av de som er med, stilte et spørsmål angående barns rettigheter og fikk et svar fra Informasjonsrådgiver Jo Heinum som er verdt en kommentar.
Det er en øvelse i orwelliansk newspeak. Heinum åpner i en patroniserende tone med å forklare verdenssituasjonen. Norge er en øy av velstand i en verden full av fattigdom. Norge kan ikke løse dette problemet ved at alle kommer hit. Arbeiderpartiet og regjeringen gjør en god jobb, tross alt, i motsetning til hva vi kan vente oss med H/FrP ved roret. Videre peker han på hvordan det har gått i Nederland og Danmark der "vanlige folk" begynner å stemme på høyrepopulistiske partier. Velferdsstaten og de sosialdemokratiske idealene blir svekket, Innvandringen fra fattige land er en belastning, heter det.
Derfor kan vi ikke ha en fri innvandring, konkluderer han med. Noen må få avslag og det er aldri hyggelig og ofte hjerteskjærende, forklarer han den antatt naive spørsmålstilleren i en patroniserende tone. De som får nei vil alltid ha gode grunner til å få bli, forklarer han. Men det hjelper ikke. Ut skal de. Gode grunner er ikke nok.

De som får barn uten å ha papirene i orden, vet hva de gjør, skriver han. De vet at prisen kan være at de må flytte fra sine barn.
Han innrømmer at barn er uskyldige "offer" (i anførselstegn?) for foreldrenes valg. Men det hjelper ikke. Barnekonvensjonen er man klar over og stiller seg selvsagt bak denne, ettersom Norge har ratifisert den. Men de nekter å bøye seg for den. En bokstavtolkning av denne skal ikke brukes som pressmiddel mot andre hensyn. Dette kan er de innvandringspolitiske hensynene som er summert ovenfor. AP vil ikke miste makten til H/FrP og innvandringen er en økonomisk og sosial belastning. Å ta hensyn til barnets krav ville ha ført til det absurde, mener han. I alle fall til store dilemmaer.
Skal vi ta hensyn til barnets beste, blir følgene at folk i fattige land konsekvent vil sende sine barn hit for at disse skal komme seg "innenfor" - antagelig antyder han da at de voksne vil følge etter.
Når alt er sagt, vil regjeringen allikevel ta en kikk på barns hensyn. Han avslutter med å si at det sikkert ikke var svaret spørsmålstilleren ville ha, men at hun i alle fall fikk et svar.

La oss se litt på dette. De innrømmer at situasjonen i verden er kritisk men tar det ikke inn over seg. AP sier det samme som FrP som heller vil avhjelpe nøden der den er, enn at de nødstilte skal komme hit. De innrømmer åpent at tilstrammingen av asyl- og flyktningpolitikken er et strategisk trekk for å møte høyrepopulismen.

Det man savner, er politikere med mot, integritet og ansvarsfølelse som våger å tale populismen midt i mot. I stedet får vi ynkelige, strategiske trekk som går ut over mennesker i nød. Denne strategien er som om noen vil hindre en forbrytelse ved å begå den først. Det er satt på spissen men logikken er den samme.

Naturligvis innser alle at man ikke kan ha fri innvandring og åpne grenser, slik verden er i dag . Det er heller ikke det man er kritisk til. Kritikken gjelder hvordan gjeldende politikk håndheves. Det skjer for mange overtramp. Det er ansvarsfraskrivelse når man nekter å ta virkeligheten innover seg og unnskylder seg med at man ikke kan ta hensyn til enkeltsaker, men må se på helheten. Virkeligheten er at dette handler om enkeltsaker og menneskeskjebner. Innser man ikke dette, lukker man øynene for virkeligheten og gjemmer seg i en ideologisk sky. Bak den er himmelen alltid blå.

Man er villig til å sette Barnekonvensjonen til side. I den står det klart at barnets beste har forrang frem for andre hensyn og spesielt slike som buntes under såkalte "innvandringspolitiske". Konvensjonen skal bokstavtolkes her. Det er nedsatt et prinsipp som burde være urokkelig for et sivilisert samfunn. Man har ikke rett til å begå overgrep mot barn ved å henvise til andre hensyn. AP er ikke enig i dette. Man mener at folk bruker konvensjonen som "brekkstang" og utøver press mot den velvillige, stakkars staten som bare vil skille barn fra foreldrene for å bibeholde en sosialdemokratisk politikk. Det blir uklart hva som skiller denne fra annen politikk når det kommer til praksis. Den synes like menneskefiendtlig som alternativene, etterhvert.
Konklusjonen er at AP ikke tar hensyn til barnets beste for da vil folk i fattige land sende sine barn i forveien, og slik skape et smutthull for de voksne. Tankegangen er igjen identisk med verste FrP-retorikk. Det er mulig at enkelte tenker slik, men å bygge en politikk på hva noen få tenker og gjør, er feil. Det er samme tankegang som ligger bak synet om at alle på trygd er potensielle snyltere som må kontrolleres. Hvis ikke folk kjenner pisken over seg eller lokkes av gulrøtter, vil de bare late seg. Det er en menneskefiendtlig holdning. Man anser at mennesket er ansvarsløst og må holdes hardt i tøylene og kontrolleres. Politikken blir deretter. Det er ikke et særlig demokratisk sinnelag.

Heinum avlsutter med løse spekulasjoner om hva følgene blir hvis man tar hensyn til mennesker og barn. Antagelsene om at vi vil bli oversvømt av fattigfolk bygger ikke på et empirisk grunnlag. De er spekulasjoner og fantasier. Man bruker samme argumentasjon når det gjelder amnestiordninger for udokumenterte eller såkalte papirløse (og man må vel igjen påpeke at uttrykket ikke betyr at de er uten papirer, men at de ikke har gyldige papirer for opphold). Fakta viser at så ikke vil skje. Innvandringen øker ikke av den grunn ifølge undersøkelser som er blitt utført etter at de aller fleste land i Europa har gjennomført slike ordninger, til og med Finland som har lite innvandring og en streng politikk på området.

Hva er løsningen? Blant annet å følge de lovene som finnes og å prioritere menneskelige hensyn i langt høyere grad enn nå. Lovene finnes der. Det gjelder å følge dem slik de var tenkt. Man må begynne å ta den virkeligheten man snakker om, innover seg. Millioner er på vandring og det med gode grunner. Dette betyr at Norge må bære sin andel av byrden. Man må opplyse befolkningen om fakta istedet for å bøye seg feigt unna. Det er nytteløst å forsøke å bekjempe høyrepopulismen med å kopiere denne. Folk vil uansett velge originalen fremfor kopien.
Vi står fremfor tøffe valg. Et av de er å unngå å trampe på de som er svake fra før og som ligger nede. Rett og slett å bevare sin menneskelighet i en hard tid. Det er en utfordring. Politisk taktikkeri er ikke løsningen da. Det kreves mere av oss enn som så.

Det enkleste er å blunde for realitetene som kommer til syne i de enkeltsakene man ikke vil se. Det er også kjent som The Lucifer Effect, med basis i det kjente eksperimentet ved Stanforduniversitetet, hvor studentenes rollespill tok overhånd og man begikk overgrep mot "fangene" i rollespillet. Dette skjer når vi tror at vi har rett til det, på grunn av en overordnet motivering. Slik som for eksempel innvandringspolitiske hensyn.


Wilfred Hildonen